For nå skal norsk pelsnæring «utvikle» seg og bli stor, skal man tro stortingsdebatten der H, FrP, KrF og SP stemte for «bærekraftige utvikling». Meldinger om stadig flere land der hold av pelsdyr i trange bur blir forbudt, hindrer ikke norske stortingspolitikere fra å klore seg fast i fortiden. 

Behandlingen av pelsdyrmeldingen levner liten tvil om at næringspolitikerne ønsker å feie dyrenes interesser under teppet. De vil ha «ro» rundt saken – men innser ikke at det å ignorere opinionen, fagfolk og egne løfter neppe er måten å oppnå det på. Landbruksministeren ber til og med de partier som ønsker avvikling om å ikke «undergrave» pelsnæringens planlagte «utvikling» i Norge – med andre ord ber han meningsmotstandere om å la være å arbeide for dyrenes beste. Det er alltid umusikalsk av en statsråd å prøve å legge lokk på verdidebatter, men tidspunktet kan ikke bli mer upassende. Debatten går høyt om pelsdyrhold i tre av de fire partiene som sikret det ministeren selv karakteriserer som et «skjørt» flertall. Flertallet av så godt som alle partiers velgere er imot pelsdyrhold i bur, og folk forventet at politikerne endelig ville ta hensyn til dyrenes behov.

Pelsindustriens fasade

Den folkelige motstanden mot pelsdyroppdrett har holdt stand i flere tiår. Men politikere i Norge innså for alvor at det var problematisk å sette rev og mink i bur da Dyrevelferdsmeldingen kom med en tiårsfrist til pelsnæringen i 2003: Om ikke miljøet var mer egnet til å «dekke dyrenes adferdsbehov», og dyrene selv var tammere innen ti år, så ble avvikling lovet. Fristen ble som kjent ikke holdt – isteden fikk man en NOU og en Pelsdyrmelding som paradoksalt nok beskrev flere problemer for pelsdyrene enn det som ble beskrevet i 2003 – flere bittskader på minkene og tyngre rever med beinskader. De «gamle» problemene for dyrene, som manglende bevegelsesfrihet og stimulifattige omgivelser, var uendret. 

Media siterte ukritisk landbruksministeren på at det blir «skjerpede krav» til næringen da Pelsdyrmeldingen kom. Men når det kom til stykker var økonomien til pelsdyrbøndene viktigere for politikerne enn både nye og gamle problemer for dyrene. Det eneste konkrete tiltaket fra regjeringen – forbud mot mange mink i hvert bur – valgte regjeringspartiene selv å torpedere. Flertallsinstillingen fra næringskomiteen gikk inn for at pelsdyroppdrett i all hovedsak skal fortsette som før. Man skal til og med lempe på allerede eksisterende krav og gå inn for økt bruk av såkalt «nakketang» (metallklype for håndtering) på rev – også det naturligvis imot faglige råd og Mattilsynets ønsker.

Nå vil altså landbruksministeren at dyrene skal glemmes, og lide i «ro» for protester og folkeengasjement. Men ro blir det garantert ikke så lenge politikere setter næringsinteresser foran faglige råd, folkeopinion og hensyn til dyrene.

Kronikk av NOAHs leder Siri Martinsen, på trykk i Aftenposten 20.01.2017.

NOAH gir ALDRI opp kampen om et pelsfritt Norge,
MEN VI TRENGER DIN HJELP.