Når omsorg for dyra drukner i berøringsangst


av Guri Melby, Stortingsrepresentant og leder i Venstre

I debatten om importforbud av pels er det ikke manglende omsorg for dyra som holder igjen vedtak om forbud. Det er regjeringens berøringsangst. I fjor fremmet Venstre forslag om forbud mot innførsel og omsetning av pelsprodukter. Fra 1. februar 2025 vil det ikke lenger være lovlig å produsere pels gjennom oppdrett i Norge.

Pelsdyroppdrett er uforenelig med god dyrevelferd. Det er det bred faglig enighet om. Da Venstre i regjering fikk vedtatt forbudet mot hold av pelsdyr, var det med bakgrunn i nettopp denne konklusjonen. Vi har et etisk ansvar for å verne om dyrs velferd, også når dyrene befinner seg utenfor Norges grenser. Når næringen er ferdig avviklet, mener vi at et importforbud bør være et naturlig neste steg.

Et parti tomme for argumenter

Venstres forslag om importforbud mot pels møtte massiv motstand i Stortinget. Betegnende for debatten var at alle fremholdt omsorg for dyra og oppslutning om dyrevelferd. Det skulle ikke stå på det. Problemet var ifølge kritikerne det som lå utenfor norsk kontroll: Krevende EU-juss og ikke minst at kun Israel og delstaden California har vedtatt importforbud før oss. Å bevege seg inn i internasjonale forskrifter og regler med de komplikasjonene som kunne oppstå, ble sett på som anstrengt terreng. La oss nå ikke bruke tid på dette, ytret daværende landbruksminister Sandra Borch.

At Senterpartiet ønsker å uthule EØS-avtalen er ingen hemmelighet. De tar ofte kampen mot direktiv de mener vil slå uheldig ut for Norge. Men når EU kan sette kjepper i hjulene for et importforbud, nikker Sp anerkjennende. Plutselig er EU som en stødig støttespiller for Senterpartiet å regne. Det vitner om et parti tom for argumenter, som fortsetter å forsvare dyreplageri for forfengelighet. Vi trenger å minnes hvem importforkjemperne går i ledtog med. Sandra Broch kalte importforbud for symbolpolitikk og ikke noe regjeringen ønsker å bruke ressurser på.

Pelsdyrene lider også i andre land

Vi i Venstre mener derimot det er et juridisk handlingsrom her. Det finnes presedens for importforbud begrunnet i hensyn til dyrevelferd, som eksempelvis avgjørelsen i handelstvisten mellom Norge og EU som omhandlet importbegrensninger på produkter fra selfangst. Her konkluderte WTO med at det finnes handlingsrom innenfor gjeldende regelverk for å forby import av produkter som strider mot befolkningens oppfatninger om dyrevelferd. For Norge som allerede har vedtatt en utfasing, hvor svært få oppgir at de har kjøpt pels de siste årene og mange kjente merkevarer har tatt avstand av salg av ekte pels, ja da finnes det altså et handlingsrom. Venstre har lenge ment at pels bør ansees som et luksuriøst over-
skuddsprodukt. Det er et produkt helt uten hensikt, mål og mening.

bildet viser en mink i bur, minken er skadet og har blod i ansiktet og på labbene
Foto: HSI/FFA.

Når flere og flere vestlige land forbyr pelsdyrhold, må vi importere pels fra Russland, Kina og andre land med mindre fokus på dyrevelferd enn i Norge. Eller for å si det på en annen måte: I Norge har vi de beste forutsetninger for å drive forsvarlige dyrehold. Når pelsdyrnæringen gang på gang har feilet i den øvelsen, skal vi ikke tro at Russland klarer det bedre. Det er hevet over enhver tvil at pelsen vi importerer til Norge kommer fra dyr som har lidd. Dersom omsetning av produkter fra pelsdyroppdrett fortsatt skal være tillatt etter den norske pelsdyrnæringen er avviklet, sender det et dårlig signal til de mange oppdretterne som har blitt pålagt å stenge ned sine virksomheter. Alle produsenter bør likebehandles.

Forbud mot pelsimport vil være en sak vi kommer til å prioritere.

Det var ikke et krevende forslag vi ønsket at Stortinget skulle ta stilling til: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til forbud mot innførsel og omsetning av pelsprodukter som stammer fra dyrehold hvor dyrene eller deres avkom utelukkende eller primært holdes for utnyttelse av pelsen, når slik innførsel eller omsetning skjer som del av næringsvirksomhet».

Med vilje og inderlig ønske kunne Norge blitt landet som utfordret EU. Jeg er sikker på at landene som allerede har innført forbud mot pelsdyrhold, hadde møtt diskusjonen med stor interesse. Land som Frankrike, Irland, Nederland og Østerrike. Diskusjonen er allerede i gang. I EU-systemet er det i fjor fremsatt et innbyggerinitiativ som tar til orde for et forbud mot både produksjon og omsetning av pels innen EU/EØS. Initiativet samlet 1,7 millioner underskrifter.

Det finnes et uprøvd handlingsrom innenfor regelverket for å forby import av produkter som strider mot befolkningens oppfatninger om dyrevelferd. Men regjeringen har ikke tid å bruke på slikt.

Derfor vil dette bli en sak Venstre må ta, når vi forhåpentligvis skal danne styringsgrunnlaget til en ny regjering etter valget i 2025.

For dette må det ikke herske noen som helst tvil om: Forbud mot pelsimport vil være en sak vi kommer til å prioritere. Når vi ser på de argumentene som presenteres og det handlingsrommet vi fortsatt har til å utfordre EØS-regelverket, er vi meget positive til at et forbud vil komme i stand. Vi trenger, dessverre, bare litt tid. Tid på å snu det politiske flertallet og å omgjøre påtatt omsorg til politisk handling.

Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2023.

Her kan du lese mer om NOAHs arbeid for et importforbud mot pels.


NOAH jobber hardt for å motvirke utnytting og mishandling av dyr,
MEN VI TRENGER DIN HJELP.