Et hestehode foran

For 13 år siden var Kjell Nordström en av de første designerne som gikk i NOAHs fakkeltog mot pels. Det ble starten på samarbeidet mellom designere og NOAH: «Mote mot pels». Initiativet fikk hele mote-Norge til å snu ryggen til pels, og Oslo Fashion Week til å bli verdens første pels-frie moteuke. Plutselig var Norge et hestehode foran andre land innenfor et område med betydning for dyrs rettigheter. Det skulle vise seg å bli viktig både for kampen for oppdrettsforbud i Norge, og for utviklingen mot en pelsfri motebransje internasjonalt.

– Den gang spurte vi deg hva du trodde skulle til for å vinne kampen mot pelsindustrien. I år er siste pelsfarm lagt ned – hva tenker du om det?

– Jeg svarte at den kampen vil vinnes på grunn av den yngre generasjonen. Det vi merket var at yngre mennesker hadde en klar holdning om at pels er dyreplageri, mens den eldre generasjonen med politikere og bransjen satte seg på bakbeina. Så jeg sier takk til alle de unge som stod sammen med oss!

– Hva tror du var utslagsgivende for forbudet?

– Jeg har tenkt mye på det. For det første ble det etterhvert veldig vanskelig å argumentere mot et forbud, med all informasjonen som NOAH og Mote mot pels gikk ut med. Det var åpenbart at pelsindustrien var synonymt med dyreplageri. Jeg tror også at det å starte Mote mot pels – med folk fra motebransjen som Hilde Marstrander, Fam Irvoll og meg – det var å snakke et språk som motebransjen forstod. Det var viktig at vi ikke «arresterte» enkeltpersoner, men informerte. Og fordi vi tre var profilerte fra motebransjen, så hørte bransjen på oss. Folk tenkte at dette toget vil jeg være med på ellers så fremstår jeg faktisk som bakstreversk og dum. Men vi måtte jo si det opplagte veldig mange ganger.

”Jeg ser nesten ikke pels i butikkene lenger. Pels er ikke noe folk vil ha tilbake.”

Jeg husker jeg følte meg som en papegøye til slutt da vi holdt disse appellene i NOAHs fakkeltog år etter år. Jeg tenkte; «Hva er igjen å si? Vi har jo sagt alt.» Men man må bare gjenta ting til folk begynner å lytte. Det vet jo dere i NOAH veldig godt. Jeg husker da jeg var med dere på Stortinget og møtte politikerne – jeg følte det var som å stange inn i en vegg! Da tenkte jeg «shit – dette kommer til å ta tid». Men vi nådde igjennom til den store massen – og den kan man ikke ignorere. Det gikk raskere enn hva jeg trodde det ville gjøre.

– Hva er ditt inntrykk av motebransjens holdning til pels internasjonalt nå?

– Mote mot pels i Norge ble lagt merke til internasjonalt. Vi var den første moteuken som ble pelsfri – og det endte med overskrifter verden over. Nå ser vi at flere og flere store motehus blir pelsfrie – selv de som har basert mye av designhistorikken sin på pels har sluttet med pels. Kundene vil ikke støtte dem dersom de driver med pels – det er det vesentlige.

Det har skjedd en enorm omveltning internasjonalt også. Copenhagen Fur kontrollerte moteuka i København, som er den største motemessen i Norden. Det var en skandale, som vi faktisk bidro til å avsløre: De krevde at alle som skulle ha visning måtte vise noe med pels, selv om designerne ikke brukte det i utgangspunktet. Det er over grensen til korrupt. Danske designere gjorde opprør mot dette. Og flere var jo også inspirert av det som skjedde i Norge. Etterhvert gikk Copenhagen Fur nesten konkurs. De hadde jo enorme lagre med pels som de ikke fikk solgt, samtidig som de prøvde å skape et falskt bilde av at pels fortsatt var kjempepopulært. Men de mistet den økonomiske styrken til å kjøpe seg innpass og kontrollere moteuken. Og nå er motemessen i København også pelsfri.

– Føler du at pelskampen også har fått motebransjen til å bli mer bevisst på andre områder?

– Utgangspunktet er at motebransjen og klesbransjen er en skurk når det gjelder både dyrevern, miljø og menneskerettigheter. Det er mye vi må lære oss. Det første vi må gjøre er å produsere mindre klær, for vi trenger ikke å produsere så mye klær. Vi må lære oss å ta vare på ting. Ikke bruke shopping som «terapi» for at vi skal bli lykkelige. Motebransjen har ekstremt mye å ta tak i. Og mange gjør det. Redesign og vintage har blitt trendy.

Motstanden mot pels har blitt en del av mange aspekter man må være bevisst på. Man må engasjere seg i flere saker samtidig. «Maskorama» er for eksempel en grønn produksjon. Jeg tror det er overraskende for mange at en slik produksjon med mye «bling» kan være grønn. Vi resirkulerer og gjenbruker alt, og er veldig nøye med leverandører. Vi bruker ikke noe skinn – det skal selvsagt være dyrevennlig også. Vi har workshops med barn for å lage kostymene, og de er supernøye. For dem er det en selvfølge å tenke på slikt.

– Nå jobber NOAH for et importforbud mot pels. Tror du klesbransjen her vil være imot det?

– Absolutt ikke! Jeg ser nesten ikke pels i butikkene lenger. Pels er ikke noe folk vil ha tilbake. Hvis man koker det ned til hva det faktisk handler om, så er det om man er for eller imot dyreplageri. Forbrukerne er klare for det. Det er bare er en lovendring som skal til. Men vi må få politikerne med. Og vi har dessverre en regjering med Senterpartiet som stopper slike initiativer. Det er en katastrofe for dyrene.

– Apropos Senterpartiet; hva tenker du om måten de forholder seg til NOAH, og kutter organisasjonsstøtten fordi vi jobber for alle dyr?

– Jeg synes det er en skandale og katastrofe. Jeg vet ikke om det er lovlig engang å motarbeide en ideell organisasjon på den måten som de gjør. Da jeg var yngre, trodde jeg at de var et «grønt» parti og at de derfor var på dyrenes side – nei, absolutt ikke! Vi har sett at spesielt senterpartipolitikere har en foraktfull holdning til kampen for dyrs rettigheter. Det er skremmende.

– Hva betyr dyrs rettigheter for deg?

– Dyrs rettigheter betyr like mye som menneskerettigheter. Jeg ser ikke noen forskjell på det egentlig. Jeg tenker at det fundamentalt sett er like viktig. Alt levende har rett til et verdig liv. Vi må respektere og ta vare på hverandre – både dyr og mennesker. Vi mennesker har et ansvar for hvordan dyrene har det, for det er begrenset hva dyrene kan
gjøre selv. Ansvaret ligger på oss. Samtidig betyr dyr mye for meg personlig. Dyr har alltid gitt meg ekstremt mye glede. Jeg er mer dyrevenn enn jeg er menneskevenn, og jeg har aldri forstått meg på folk som ikke liker dyr. Jeg tenker nesten litt sånn at hvis noen ikke liker dyr – nei, kanskje vi ikke skal bli så gode venner da…

– Du bor sammen med dyr også?

– Hunden Victor er med overalt. Hans motto i livet er at alle skal være venner og han krangler aldri med andre hunder eller noen annen. Katten vår, Eple, kom med huset da vi flyttet inn. Det er fantastisk å se forandringen som har skjedd etter bare to måneder. I starten ville hun ikke komme inn i det hele tatt. Hun har jo alltid vært utekatt. Hun ble livredd da hun så Victor. Men så var det en dag hun kom til meg, og jeg fikk lov å plukke flått av henne. Etter den dagen var det et bånd der. Hun kommer når jeg kaller på henne, og liker å ligge i fanget mitt. Før kunne vi nesten ikke røre henne, men nå kan vi til og med løfte henne. Så nå har vi bygd opp tillitt. Men det har tatt tid.

”Jeg tenker nesten litt sånn at hvis noen ikke liker dyr – nei, kanskje vi ikke skal bli så gode venner da…”

Det er faktisk hennes hus. Og vi må respektere henne. Så er hun selvfølgelig kastrert og ID-merket – det er viktig å sørge for at det ikke blir flere hjemløse katter. Jeg elsker katter. Noen skremmes av at du ikke kan kontrollere og kue en katt, de har dette ville i seg samtidig som de kan vise deg tillit. Det synes jeg er fascinerende. Dessverre er jeg også allergisk mot katter. Men nå hadde vi ikke noe valg, for det var Eple som valgte oss, så da får jeg knaske allergipiller.

– Bidrar det til engasjementet å leve sammen med dyr?

– Jeg har alltid vært glad i dyr, men jeg blir mer og mer opptatt av at dyr må få være seg selv. Jeg har en hund og han tenker som en hund, og jeg har en katt som tenker som en katt, og det skal de få lov å gjøre. Dyr tenker på sin egen måte, og det skal vi ha respekt for. Vi skal ikke påtvinge dem det vi synes de skal være – som for eksempel «veskehunder», som ikke får lov til å være hunder.

Jeg laget selv en motekolleksjon for hunder for flere år siden, og da måtte jeg ta det til meg da du bemerket at noen av hundene sto og peste i klær som var upraktiske. Nå har jeg lagt vekk alt som har med «mote» å gjøre for dyr – men jeg lager håndsydde varmepledd som er funksjonelle for hunder. Og donerer slike pledd til omplasseringshjem for gamle hunder…

– Som innflyttet fra Sverige, så har du blitt norsk statsborger i år…

– Ja, etter 30 år!

– … men Norge er ikke akkurat best på dyrevelferd selv om vi har forbudt pelsdyroppdrett?

– Nei, det er jo pinlig at Norge fortsatt driver med både sel- og hvalfangst, og er eneste land i verden som driver med begge deler. Jeg tenker bare; hvorfor i all verden fortsetter vi med det? Jeg kan ikke se et eneste argument for det.

– Så begynner vi å bli verst til å ta vare på truede rovdyr også. Vi er det eneste landet i verden som holder dyrene truet med vilje.

– Det er så dumt på så mange måter. Det er selvfølgelig veldig problematisk at det blir så få dyr, og det fører også til innavl. Men det har blitt hisset opp til et hat mot ulvene – selv om de egentlig ikke er farlige for oss. Jeg har aldri forstått hvorfor det å leve med store rovdyr funker i mange andre kulturer og land, men ikke i Norge? Vi skal jo ha en levende natur med de artene som lever i naturen. Jeg forstår ikke hvordan folk tenker hvis man ikke vil ha ville dyr i naturen.

Vi skal ta vare på alle. Og alt levende har rett til et verdig liv: Så enkelt er det for meg. Natur og dyr er kanskje det fineste vi har. Ødelegger vi det, er det ikke sikkert det kommer tilbake. Så vi ødelegger jo for oss selv også.

”Jeg synes det er så viktig at NOAH finnes og at dere tar de kampene som ingen andre orker eller tør ta.”

Jeg har nylig flyttet ut på landet, og det har gitt meg en ny verdsettelse av naturen. Vi bor rett ved skogen. Og det å se ville dyr rundt oss, eller til og med bare gå blant trærne en grå novemberdag – det er en viktig del av livet. Jeg har laget hull i gjerdet fordi jeg vil at rådyrene skal komme inn og spise av epletrærne om morgenen, men de har ikke turt å komme ennå. Fuglene går jeg ut og mater hver dag, og jeg vet at det bor rev og grevling hos oss også.

– Hva synes du om jakt på ville dyr?

– Jeg hater jakt. Jeg synes det er lystmord. Jeg kan ikke se gleden av å drepe et dyr for «rekreasjon».

– Hva tenker du om annen utnytting av dyr – som i det industri- eller husdyrholdet?

– Jeg tenker at det er dyremishandling som burde straffes som nettopp dyremishandling. For det er akkurat det det er. Og det er veldig rart at vi tillater en viss type dyremishandling, når vi ikke tillater en annen. Vi har en lov som skal beskytte dyrene. Men tydeligvis gjelder ikke den like mye i alle sammenhenger. Jeg og Morten, mannen min, spiser mye mindre kjøtt nå, men det er fortsatt litt og da fra ett bestemt sted hvor vi er bevisst på å vite hvordan dyrene har det. Men jeg vet du ikke liker det svaret…

– Liker dyrene svaret?

– Nei, det gjør de sannsynligvis ikke.

– Vi får invitere deg til et sanctuary hvor du får treffe griser, så kan det endre seg?

– Ja! Da kanskje det blir en liten gris i huset også!

– Hva ønsker du avslutningsvis å si til NOAHs Arks lesere?

– Jeg vil gjerne si at det NOAH gjør er fantastisk. Jeg har vært medlem i alle år, og jeg synes det er så viktig at NOAH finnes og at dere tar de kampene som ingen andre orker eller tør ta. Om det så er ett dyr som er mishandlet eller det er en lovendring for mange dyr som man må presse politikerne til – om det så er stort eller smått – det er så viktig at dere gjør det. Det synes jeg vi alle skal applaudere. Hadde ikke organisasjoner som NOAH funnets, hadde ikke dyrene hatt noen – da hadde dyrene blitt kjørt over fra alle kanter. Så jeg vil si takk – det dere gjør er kjempeviktig!

Om Kjell Nordström

• Sjefsdesigner for Art Mode i Paris på 1980-tallet
• Skapte designkonseptet Baron von Bulldog, som fikk oppmerksomhet for sitt
  samfunnsengasjement. Har også startet en rekke andre designkonsepter
• Kostymedesigner for filmer, serier og teaterstykker, bl.a. NRK-satsingene «Exit»
  og «Maskorama»
• Støttespiller for NOAHs kampanje mot pelsdyroppdrett, og med-grunnlegger av
  Mote mot pels

Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2023.