Hva betyr et løfte, Stoltenberg?

Statsminister Stoltenberg; da Arbeiderpartiet vedtok avvikling av pelsdyroppdrett i 2011 satt vi begge i salen. Da øyeblikket kom hvor et klart flertall av dine partifeller brukte voteringslappene til dyrenes beste, og endelig tok Veterinærforeningens og Veterinærinstituttets kritikk av pelsdyroppdrett på alvor, hadde jeg tro på dere. Også på deg; selv om jeg viste at sentralstyrets forslag var et annet enn det som vant frem på landsmøtet. For da du gikk opp på talerstolen og skulle avslutte møtet, sa du følgende: «Det som vedtas her, det blir norsk politikk». Det betød at også du sto bak pelsdyravviklingen. Det betød at du tok dine partikollegaer og velgere på alvor. Og siden de i denne saken tok dyrene på alvor, måtte det bety at det samme gjorde du.

Pelsdyrene ignoreres nok en gang

Men egentlig hadde dere gitt dette løftet for pelsdyrene allerede i 2003: Da samlet hele Stortinget – inkludert Arbeiderpartiet – seg rundt løftet om avvikling av pelsdyrnæringen dersom ikke dyrene fikk utløp for bevegelsesfrihet og adferdsutfoldelse innen ti år, eller dersom det ikke var vesentlig bedring i deres mentale tilstand. Det var lett å love dette. Alle var enige. Noen kanskje trodde at det var mulig for mink og rev å få utfoldelsesmuligheter i fangenskap, selv om vi allerede da visste at dyrenes behov var – bokstavlig talt – kilometervis unna livet i buret. Men de få kvadratcentimetrene som reveburene ble utvidet med i nye forskrifter utgjør, som vi vet, ingen kvalitativ forskjell for dyrene – 1,2 m2 nettingflate kan fortsatt ikke måles opp mot kvadratkilometre av skog. Og minkburene; de blir ikke engang større, og er like langt fra de elvebreddene minkene alltid søker seg til i det fri. Muligheten for adferdsutfoldelse er fortsatt så dårlige som de kan få blitt; det er bare netting hvor dyrene enn snur seg – ingen graving, ingen svømming, ingen løping, ingen sosial adferd og naturlig lek. Deres liv ser ut slik det alltid har gjort. Så deres mentale tilstand er også slik den var – like frustrert, like tom og passiv, like gledesløs. Og er de fortsatt redde? Ja, ingen klare forskjeller i fryktsomhet er påvist fra da til nå – og selv om enkeltdyr skulle være mindre redde enn andre, er de ikke nødvendigvis mindre nedtrykte mellom de seks nettingveggene. Kunne vi ikke allerede for ti år siden ha sagt at vi ikke tror på det å ha skogsdyr i bur? Jo; Rådet for dyreetikk uttalte så tidlig som i 1994 at det ville være «urealistisk å forestille seg at det vil være mulig å tilfredsstille alle basale adferdsbehov hos pelsdyr i bur.» De politikere som hadde kunnskap om dyr, visste hva de bestemte: Et vedtak om avvikling av pelsdyroppdrett senest i 2013.

Stortinges løfte må holdes

Nå er året kommet, og dere fornyet løftet ifjor: Landbruksmeldingen lovet at en utredning om pelsdyrnæringens skjebne skal legges frem av regjeringen til behandling i Stortinget. Av denne regjeringen. Det er allerede gitt hva utredningen må si: Løftet fra hele Stortinget i 2003 må holdes. Løftet fra Arbeiderpartiet i 2011 må også holdes. Men ikke bare for pelsdyrenes skyld; også for troverdighetens skyld – for din regjering, for ditt parti, for vår alles tillit til politikerne. Likevel får man høre at det forhandles intensivt, at det ikke er noen avklaring. Men avklaringen har vært der hele tiden: I regjeringen er det flertall for avvikling, det eneste som mangler er at flertallet er handlekraftig. Og avhenger ikke det nettopp av deg? Er det ikke nettopp i slike situasjoner som den vi ser i pelsdyrsaken, hvor du må gripe inn og sørge for at løfter blir holdt overfor alle som har stolt på Arbeiderpartiet? For er ikke dette løftet like viktig for deg som for alle oss andre som bryr oss om at dyr lider overlast?

Vi er mange som har vært glade for løftene deres. Hvert positivt ord har vi ønsket velkomment. For dyrene derimot, teller bare handling. For dem er hver time i nettingburet en time liv de heller kunne vært foruten. Likevel er ikke døden en befrielse, men bare en skremmende og smertefull bekreftelse på at de aldri var trygge, at de gjorde rett i å titte fryktsomt rundt seg, og klemme seg inn i det innerste hjørnet av buret. Bare handling kan hindre at nye millioner dyr hvert år kjenner den samme frustrasjon, redsel, gledesløshet og smerte. Og er det ikke underlig at disse følelsene hos dyrene er så like våre egne, men at vi likevel drøyer så lenge med å prøve å hindre dem?

Hvor mange ganger har jeg ikke ønsket at jeg kunne hindre dette? Hvor mange mennesker kjenner jeg ikke som tenker det samme – som virkelig skulle ønske at vi hadde mulighet til å hindre det dyrene utsettes for? At våre ord, våre avgjørelser kunne bidra til å fjerne den lidelse som fagrapport etter fagrapport bekrefter – hvis man ikke skulle klare å se den med egne øyne? Stoltenberg; du kan gjøre nettopp det som så mange ønsker at vi kunne – dine ord og avgjørelser kan utgjøre den forskjellen som trengs: legg ned pelsnæringen nå!

Kanskje det er noen som forteller deg at dette bare er én sak av mange. At hvis du «lar Senterpartiet vinne» denne saken når dere nå sitter ved forhandlingsbordet, så kan du «la SV vinne noe annet». Det er ikke slik det er. Denne saken sier noe grunnleggende om deg – om oss alle. Om løftet brytes, forteller det at hensynet til dyr alltid kan forhandles bort, uansett hvor sterk sak de har. Det er ikke informasjon som mangler: En rekke land – nylig også Nederland som inntil nå har vært verdens tredje største minkoppdretter – har forbudt pelsdyroppdrett før oss, basert på den etologiske kunnskapen vi alle har tilgang til. Det er ikke mandat som mangler: Partiet ditt har vedtatt avvikling, flertallet i befolkningen og i regjeringen ønsker avvikling – og dere har alle lovet det. Hva er det som mangler, Stoltenberg? For det kan vel ikke være verdien av ordene dine? Det kan vel ikke være at løftet du ga den dagen jeg hadde mest tro på dere, likevel ikke var noenting verdt?

Kronikk av NOAHs leder Siri Martinsen på trykk i NRK Ytring 06.02.2013