Hele landet mot pels!

NOAHs Fakkeltog mot pels ble den 14. november arrangert for tolvte år på rad. Arrangementet vokser seg større hvert år, og i år var det igjen oppmøterekord. Fordelt på 24 byer møtte over 8000 mennesker opp for å vise sin motstand mot den norske pelsdyrnæringen. Fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør, fra Stord i havgapet til innlandsbyen Lillehammer, og fra storbyene Oslo, Bergen og Trondheim til lille Leknes i Lofoten – NOAHs Fakkeltog mot pels viser at engasjementet står sterkt i hele landet. Stavanger og Trondheim, byene i Norges største “pelsfylker”, er nå veteraner som arrangører – mens Steinkjer og Molde var blant årets nykommere.

– Vi snur oss ikke vekk

På hovedarrangementet i Oslo stilte godt over 4000 mennesker i alle aldre for å vise at dette er en sak hvor folket krever politisk handling. Få måneder tidligere hadde NOAH underskriftskampanje mot pelsdyroppdrett rundet 100 000 signaturer på et knapt år. Engasjementet taler sitt tydelige språk, og er en refleksjon av det opinionsundersøkelser har vist år etter år siden 1990-tallet; nordmenn vil ha slutt på pelsdyroppdrett.

“Kunnskap, hensyn og medfølelse. Vi vil at disse verdiene skal forme vårt samfunn. Og vi vil at de skal legge grunnlaget for politiske beslutninger. Også de politiske beslutningene som berører – eller rammer – dyr.” Slik åpnet NOAHs leder Siri Martinsen sin appell, som fokuserte på at pelsdyroppdrett ikke er forenlig med verken kunnskap, hensyn eller medfølelse. “Vi har snudd før. Vi har erkjent før. Vi har opplevd at endringer kan skje i vår egen levetid. Sammen kan vi også få slutt på menneskenes overgrep mot dyrene. For når vi vet, og har erkjent, så bryr vi oss. Og når vi først bryr oss så snur vi oss ikke vekk – vi reiser oss opp for dem som i dag urettmessig bures inne og dømmes til å leve i fangenskap”, sa NOAHs kommunikasjonsrådgiver og konferansier for kvelden Shabana Rehman fra scenen.

“Vi tror vi er de eneste som kan tenke – og de eneste som har følelser. Er vi blitt fullstendig stormannsgale?”
– Tor Åge Bringsværd, forfatter

Forfatter Tor Åge Bringsværd leverte en sterk appell til ettertanke om menneskenes makt over dyrene: “Vi ser på alle andre livsformer som bare en slags ”kladd” på veien frem mot den perfekte skapning: nemlig mennesket. Vi tror vi er de eneste som kan tenke – og de eneste som har følelser. Dessuten er vi sterkere, fordi vi har våpen og maskiner. Og den som er sterkest, har rett til å gjøre som hun vil med de som er svakere. Er vi blitt fullstendig stormannsgale?“

Respekten for liv

Flere av årets appellanter er mest kjent fra sitt humanistiske engasjement. De har vært stemmer som har tatt til orde for medfølelse med mennesker i nød, for ytringsfrihet og mot vold. Med et nyhetsbilde stadig mer preget av vold mot mennesker og hvor verdien av et menneskeliv og våre moralske forpliktelser overfor hverandre er daglig del av den offentlige debatten, har flere av disse stemmene vært fremtredende. Men denne dagen høynet de stemmen for dyrene – fordi verdien av et liv er viktig også når livet tilhører et dyr.

Artisten Tooji – som er en sterk stemme for homofiles rettigheter, og som til daglig jobber for barn – sammenliknet arbeidet for dyrs rettigheter med arbeidet for andre undertrykte gruppers rettigheter gjennom tidene: “Om 50 år, og forhåpentligvis mye, mye mindre, vil vi se tilbake og tenke med skam og flauhet over hvordan vi kunne skade noe av samme uskyld som et barn: våre dyrevenner. Et vesen med like stort følelsesspekter som oss, med like mye kjærlighet, men med et annet språk, og avmakt.”

“Vi vil se tilbake med skam og flauhet over hvordan vi kunne skade noe av samme uskyld som et barn: våre dyrevenner.”
– Tooji, artist

Forfatter og tidligere seksjonsleder i voldsavsnittet i Oslopolitiet, Hanne Kristin Rohde, snakket bl.a. om hvordan pelsdyroppdrett strider med en av de viktigste kjerneverdier i samfunnet vårt – frihet: “Vi setter frihet så høyt. Og da er det ikke til å tro at våre myndigheter fortsatt aksepterer at en næring holder dyr i små bur med loven i hånd.”

“Akkurat nå mens vi er her, sitter 900 000 rev og mink i bur uten håp. Akkurat nå lider de.”
– Hanne Kristin Rohde, forfatter

Forfatter Simon Stranger, som er kjent for flere bøker om humanistisk engasjement, hevet blikket og satte menneskers systematiske utnytting av andre arter i sammenheng med vår hang til systematisk utnytting av hverandre, i sin appell: “Vi trenger ikke pelsen deres for å pynte oss. Vi trenger bare at de slippes fri disse dyrene. At denne systematiske plagingen avsluttes slik slike systemer vil før eller siden. Og vi trenger at det skjer nå. Først da kan vi heve hodet og se oss i speilet uten å vike blikket.”

“Vi trenger bare at de slippes fri, disse dyrene. Og vi trenger at det skjer nå.”
– Simon Stranger, forfatter

Kjell Nordström, designer og en av initiativtagerne til NOAHs kampanje Mote Mot Pels, som hvert år er tilstede for å støtte opp om dyrs rettigheter, kunne i år ikke møte opp personlig på grunn av at nære venner var rammet av Paris-tragedien. Men han ba om at hans appell ble lest opp fra scenen likevel og ga sin støtte til kampen for dyrene. Han avsluttet sin tekst slik: “Vi ønsker ikke bare en slutt på pelsoppdrett i Norge. Vi ønsker å gi fra oss en bedre planet til neste generasjon. Vi skammer oss over at dette ikke er blitt prioritert tidligere. Nå er det på tide å gjøre oss stolte.”

Barnas oppfordring

Og nettopp neste generasjon blir stadig mer tilstedeværende i NOAHs fakkeltog mot pels. Mange barn og unge møter opp i markeringen og tar gjerne med seg hele familien sin. Deres engasjement er en utfordring til de politikere som ennå ikke har klart å sette hensynet til de svakeste i sentrum. Den appellen som i år fikk mest applaus og som rørte alle, kom nettopp fra neste generasjon; fra Mathias Imsland Rehman på 10 år. Med en stemme som røpet både glede over å kunne snakke for dyrene og oppriktig opprørthet på deres vegne, adresserte han sin appell rett til makten: “Til Storting og regjering: Jeg er et barn, jeg vet at pels er galt. Dere er voksne, dere burde vite hva som er rett og galt.”

“Jeg er et barn, jeg vet at pels er galt. Dere er voksne, dere burde vite hva som er rett og galt.”
– Mathias, 10 år

Og stadig flere politikere vet nå hva som er rett og galt i pelssaken. De tilstedeværende politikere fra partiene som ønsker av avvikling av pelsdyrnæringen hadde flotte og sterke appeller for pelsdyrene. De politiske appellantene var stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn (V), stortingsrepresentant Åsmund Aukrust (AP), Harald Nissen (talsperson i MDG-Oslo) og Mikkel Øgrim Haugen (leder i Rødt-Oslo), samt ungdomspartilederne Nicholas Wilkinson (SU), Linn-Elise Øhn Mehlen (RU), Tord Hustveit (UV), Mani Hussaini (AUF) og Anna Kvam (GU). Fra SV kom ordfører i Oslo, Marianne Borgen, som også har gitt en utvidet appell for dyrene som kronikk til dette NOAHs Ark. Også i flere andre byer stilte profilerte politikere opp – bl.a. stilte MDGs stortingsrepresentant, Rasmus Hansson, opp i Trondheim.

“Vi er lei unnskyldninger. Vi er lei utsettelser. Norge kan bedre enn det her, dyr har egenverdi, tøm burene nå!”
– Sveinung Rotevatn, Venstre

De politiske appellene bar preg av at også innenfor det politiske miljøet begynner tålmodigheten å ta slutt og man anser en snarlig avvikling av pelsdyroppdrett som en nødvendighet. Som Harald Nissen fra MDG sa i sin appell foran Stortinget; “Jeg føler mest for å si beklager – beklager på vegne av norske politikere, beklager for at vi ikke reagerer raskere for å få slutt på et dyrehold som er så ubegripelig unødvendig og feil”.

“Vi blir stadig flere og argumentene våre blir stadig bedre, og snart skal mange års kamp krones av seier.”
– Åsmund Aukrust, Arbeiderpartiet

En ny seier for pelsdyrene

Artist Magnus Eliassen tok imidlertid fatt i følelsen av politisk stagnasjon i sin appell, og inspirerte de oppmøtte til å aldri gi opp arbeidet for pelsdyrene: “Selv om det kan føles at det politiske arbeidet går veldig treigt, så må vi ikke gi opp – for vi er nærmere enn vi har vært noen gang. Jeg synes vi skal la oss inspirere av forbudet som nå endelig har kommet i Nederland, og vi må fortsette å si hva vi mener og hva vi tror på for dyrenes skyld, for jeg vet at vi kan få det til!”

“Vi må fortsette å si hva vi mener og hva vi tror på for dyrenes skyld, for jeg vet at vi kan få det til!”
– Magnus Eliassen, artist

Forbudet Elisassen refererte til kom bare fire dager før fakkeltoget: Nederlandske myndigheter, og dermed pelsdyrene, vant denne dagen siste rettsrunden i en lang rettslig konflikt med nederlandske pelsbønder. Nederland er en av de største minkprodusentene i verden, og da totalforbudet mot pelsdyroppdrett ble vedtatt i 2012, stevnet farmerne myndighetene for retten. Men dommen slo fast at farmerne ikke hadde retten på sin side – de kan ikke kreve erstatning og myndighetene er i sin fulle rett til å forby pelsdyroppdrett. Etter årevis med politiske opp- og nedturer for pelsdyrene i Nederland, er dermed forbudet mot pelsdyr i bur et ugjenkallelig faktum.

“Mellom hver gang jeg får stå på denne scenen er det 364 dager da mennesker jeg beundrer dypt har jobbet for et forbud mot pelsdyroppdrett.”
– Lise Myhre, Nemi-skaper

Det gir håp også til Norge hvor vi nå er i nettopp samme situasjon som Nederland har vært de siste årene – svært nær et forbud, men fortsatt ikke i mål. Nemi-skaper Lise Myhre er den appellanten som har vært med i fakkeltoget flest ganger. I år rettet hun fokus nettopp mot det kontinuerlige arbeidet som gjøres hver dag for å få slutt på pelsdyroppdrett i Norge: “Mellom hver gang jeg får stå på denne scenen er det 364 nye dager da mennesker jeg beundrer dypt har jobbet tidlig og sent mot det eneste målet: Permanent nedleggelse av Norges skamplett av en industri. Et forbud mot pelsdyroppdrett.”

En protest mot trenering

Mens nordmenn samlet seg i flere byer enn noensinne for å gå i NOAHs fakkeltog mot pels, tyr regjeringen i pelssaken til det siste politiske virkemiddelet man har når slaget egentlig er tapt; trenering. På den ene siden vitner det om at seieren for dyrene er nær, på den annen side er det et uverdig grep: At “ting tar tid” er en sak, men at man prøver å få ting til å ta så lang tid som mulig på bekostning av skapninger som lider, er noe helt annet. Trenering er et politisk verktøy. Men brukt mot de svakeste er det politikk på sitt mest skammelige. Våre politikere burde reise seg mot denne uheldige og udemokratiske praksisen. Én og én innser stadig flere politikere fra alle partier at pelsnæringen ikke har noen fremtid, og heller ikke bør ha det. Men som partier er det fortsatt noen som gjemmer seg bak muligheten for en ny utredning…

“En levedyktig distriktsnæring er ikke kald, kynisk og dyrefiendtlig, men smart og bra for framtida.”
– Mikkel Øgrim Haugen, Rødt

Næringskomiteen behandlet kort tid etter fakkeltoget MDGs representantforslag om nedlegging – men uten å reelt behandle innholdet. Isteden ble flere forslag lagt på bordet i forhold til tidsrammen for å diskutere pelssaken. Flertallet i komiteen foreslår å gjøre som regjeringen har foreslått – utsette hele saken til høsten 2016. Arbeiderpartiets representanter uttrykte uenighet med dette, og fremmet forslag om at ”Stortinget ber regjeringen fremme stortingsmeldingen om pelsdyrnæringen for Stortinget senest våren 2016.” Venstres representant er den som i tydeligst grad reagerer mot treneringen i sitt forslag: ”Stortinget ber regjeringen om at det på egnet måte innføres et forbud mot pelsdyroppdrett gjeldende fra 2017. Ved innføring av et slikt forbud ber Stortinget om at regjeringen sørger for en avviklingsperiode for pelsdyroppdrettsnæringen på tre år, etterfulgt av en omstillingsperiode på to år.” Disse alternativene skal nå Stortinget stemme over mens NOAHs Ark går i trykk.

“Vi blir stadig flere og argumentene våre blir stadig bedre, og snart skal mange års kamp krones av seier.”
– Åsmund Aukrust, Arbeiderpartiet

Hvis Stortinget faller ned på regjeringens alternativ er det et nytt ledd i en rekke med treneringer. For det var trenering da Stortingsmeldingen om dyrevelferd i 2003 ga pelsbransjen ti år på å endre seg slik at dyrenes behov skulle tilgodeses. Det var trenering da regjeringen overså denne fristen i 2013, og isteden nedsatte enda et utvalg for å vurdere pelsnæringen. Det var trenering da flertallet i dette utvalget foreslo akkurat de samme tiltakene som i Stortingsmeldingen fra 2003, for at pelsnæringen skulle bli “bærekraftig”. Og det er trenering når regjeringen nå foreslår å komme tilbake til Stortinget med pelsdyrsaken høsten 2016.

“Det har aldri vært noen god grunn til å ha en pelsdyrindustri. Og ingen grunn til å fortsette et øyeblikk til!”
– Thomas Hylland Eriksen, forfatter og professor

NOAHs fakkeltog mot pels er den årlige markeringen hvor tusener av nordmenn appellerer til politikernes respekt for demokratiet: År etter år, i by etter by, menneske for menneske – gir vi vår stemme til dyrene. Stemmene vil bare vokse seg sterkere frem til høsten 2016. Forfatter og professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen snakket for mange da han klart og tydelig slo fast at det ikke finnes en eneste god grunn til gi pelsdyroppdretten flere år: “Det har aldri vært noen god grunn til å ha en pelsdyrindustri hvor dyr blir holdt som fanger og torturert frem til de dør. Og i dag er det ingen grunn til at vi skal fortsette med dette et øyeblikk til!”

Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2015.