«Glad i dyr»

– Har du fått noen avskyreaksjoner?

– Nei, ikke én, og jeg hadde faktisk ventet meg noen, slik som situasjonen nå engang er blitt. Tvert imot har jeg fått mye positiv respons fra naboer. (Mon tro det bor tett i tett med pelsfarmere der? Red.)

– Hva skal det til for å være pelsfarmer?

– Man må først og fremst være glad i dyr.

– Så du tror ikke at det kan svekke din evne til medfølelse?

– Nei. Bønder har alltid måtte leve med det paradokset at de må drepe de dyrene de er blitt glade i for å tjene penger.

– Har du andre dyr?

– Melkekyr.

– Og hvordan har de det? Står de på bås hele tiden, eller driver du løsdrift?

– Jeg er heldig nok til å ha mye land, så om sommeren får de gå fritt.

– Så vidt jeg vet så står det ikke noe i dyrevernloven om at vi ikke skal drive med pelsdyroppdrett.

– Men såpass unner du ikke revene dine?

– Skal man drive gård må man drive etter moderne prinsipper. Jeg følger det som er vanlige regler for pelsdyrhold.

– Men der fins jo ingen regler for pelsdyrhold. Landbruksdepartementet har jo simpelthen latt være å lage forskrifter.

– Pelsdyrnæringen har laget egne regler og de følger samtlige pelsfarmere i Norges land til punkt og prikke!

– Men dyrevernloven følger dere ikke.

– Så vidt jeg vet så står det ikke noe i dyrevernloven om at vi ikke skal drive med pelsdyroppdrett.

Med dette sa vi takk til Per Otto Flæte, melkebonde, pelsdyrfarmer og formann i det lokale pelsavlslaget på Skjold.

Så skal vi se på hva loven sier om pelsdyrfarming:

Dyrevenloven § 2:

Ålment om adferd med dyr. Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret så det ikkje kjem i fåre for å lida i utrengsmål.

Kommentar av Finn Gjesdal, utdrag spesielt om pelsdyrhold:

Spørsmålet er imidlertid hvilken lidelse som er «unødig» eller ikke. Her kommer en lang rekke kryssende interesser og hensyn inn, likesom vurderingene baseres på inkommensurable verdier: etiske, moralske, religiøse, økonomiske eller nyttemessige, og videre rent emosjonelle. Det er derfor vanskelig å ta stilling til. Det kan eksempelvis i denne forbindelse pekes på at moderne pelsdyravl berøver dyrene friheten i en grad som for de fleste pelsdyr antagelig føles som en lidelse. Samtlige pelsdyr som holdes i fangenskap er utpreget «ville dyr» som i naturlig tilstand streifer vidt omkring. Ser man på nyttehensynet av pelsdyrholdet – for å skaffe vakkert, moderne eller kledelig pelsverk – vil dette ikke kunne forsvares såfremt tilstrekkelig varme klær kunne skaffes ved hjelp av annet materiale, f.eks. vevede stoffer. Man har imidlertid ikke funnet det realistisk å trekke så stramme grenser for «unødig lidelse» at slikt dyrehold skulle være forbudt.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/1992.

Vi trenger din hjelp for å kjempe for dyrenes rettsvern. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Kilder

• Dyrevernloven med kommentar, Tanum forlag