Tålmodige NOAH-demonstranter som år etter år kjørte til Hamar fra ulike deler av landet, og i bitende kulde holdt stand utenfor livdyrutstillingene for pelsdyr, ble til slutt for mye for næringen selv. I år 2000 annonserte de at utstillingene ikke lenger skulle holdes, av hensyn til den dårlige publisiteten. Demonstrasjonene trakk TV-oppmerksomhet til næringen hvert år, og stadig nye ideer ble brukt. En «vinner-pall» med flådde pelsdyrkropper funnet utenfor en pelsfarm ble brukt under slagordet «Vinnere idag – tapere imorgen» for å illustrere det absurde ved prisutdelingene på pelsbransjens arrangement. Pelskåper ble gravlagt og sørgende demonstranter utkledd som rever overvar utstillingen ett år.
Et annet år leverte NOAH diplom til pelsdyravlslaget for «Norges mest dyrefiendtlige næring». Et diplom som ikke ble tatt imot, men som heller fikk henge på NOAHs kontor som minne om aksjonen. Året før næringen valgte å avlyse utstillingen, ble et skriv delt ut til farmerne om hvordan de skulle håndtere den negative mediaoppmerksomheten og demonstrasjonene. Skrivet hjalp lite, og næringen innså tydeligvis at fremvisning av deres virksomhet virket mot sin hensikt.
NOAH viser motstand mot utstillingene
Det første året NOAH demonstrerte, fotograferte vi også hele utstillingen og behandlingen av dyrene, noe som ble verdifull dokumentasjon for media og publikum. Fotografiene taler et tydelig språk. Rever ble strukket ut på rekke og rad for pelsbedømmelse, mens munnen deres ble låst med en metallklype slik at de ikke kunne forsvare seg. Dyrene som nesten aldri var ute av buret og var svært redde for mennesker, ble behandlet som om de allerede var livløse skinn. Minkene ble holdt i trange utstillingsbur med bevegelig tak. Taket ble senket slik at minkene ble helt klemt mot gulvet mens bedømmingen pågikk. De bet i gitteret og viste en svært stresset adferd. Sjansen til dokumentasjon gjentok seg ikke. Årene etter var vaktholdet strengt og knapt nok journalister slapp inn for å ta bilder ved utstillingen.
I forbindelse med Dyrevernmeldingen 2003 ble det foreslått fra regjeringen å forby utstillingen: «Situasjoner som representerer en stor belastning for dyrene og som ikke er helt nødvendige for driften, for eksempel livdyrutstillinger, må forbys.» Tatt i betraktning at næringen selv hadde stoppet utstillingene, skulle man tro at et forbud var lett å innføre. Imidlertid tok det svært lang tid for Mattilsynet å innføre forbud. NOAH tok opp saken både skriftlig og muntlig flere ganger overfor Mattilsynet, men prosessen ble vanskeliggjort av at næringen hadde begynt å tenke på å holde utstillingene igjen.
Endelig et forbud mot livdyrutstillinger
I 2007 foreslo likevel Mattilsynet et forbud: «Mattilsynet legger til grunn at livdyrutstillingene medfører en vesentlig stressbelastning for dyr. Dette til tross av at velferdsforbedrende tiltak ble gjennomført. Nødvendigheten av livdyrutstillingene anses ikke å være stor nok til at denne stressbelastningen kan forsvares innenfor etiske rammer. Mattilsynet finner derfor ikke at livdyrutstillingene er forenlig med dyrevernlovens § 2.» Den endelige forskriften forbyr utstillingene fra 2009.
Prosessen viser at selv svært små skritt som burde være enkle å ta i dyrenes favør, trekker ut i langdrag. Selv om NOAH ønsket et endelig forbud mot utstillingene velkomment etter å ha satt fokus på både utstillingene og næringen som helhet i over 15 år, er dette kun et svært lite skritt i retning av det som virkelig har noe å si for dyrene – et forbud mot å ta livet av dem for pelsens skyld.
Vi trenger din hjelp for å kjempe for dyrenes rettsvern. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
Kilder
- St. meld. br. 12 om dyrehold og dyrevelferd, Landbruksdep. 2002-2003
- «Høring om endring i forskrift om hold av pelsdyr – forbud mot livdyrutstillinger», Mattilsynet, 27/11/07
- NOAHs høringssvar om livdyrutstillinger 4/3/08
- «Forskrift om endring av forskrift 20. september 1998 nr. 901 omhold av pelsdyr», 2008.
