NOAH fikk først kjenskap til pelsbransjens livdyrutstillinger i 1993. Synet som møtte de ca. 20 demonstrantene var om mulig mer groteskt enn pelsfarmene i seg selv. Rever ble strukket ut på rekke og rad på et langbord for pelsbedømmelse, mens munnen deres ble låst med en metallklype slik at de ikke kunne forsvare seg. Dyrene ble behandlet som om de allerede var livløse skinn, redde og uten mulighet til å røre seg. Minkene ble holdt i trange utstillingsbur med bevegelig gulv – gulvet ble hevet slik at minkene ble helt klemt mot taket mens bedømmingen pågikk. De bet i gitteret og prøvde å vri seg unna – men ble til slutt liggende flate mens pelsen stakk opp av nettingen. For bransjen var dette en hyggelig sammenkomst – og naturligvis en brikke i avls- arbeidet for å få frem de mest verdifulle skinnene.
NOAH bestemte seg for å holde markering utenfor riksutstillingen hver vinter. Tålmodige demonstranter kjørte hvert år til Hamar fra ulike deler av landet, og holdt stand i bitende november-kulde utenfor utstillingene. Demonstrasjonene ble en protest mot selve arrangementet og en anledning til å vise frem pelsbransjens tingliggjøring av dyr. Med oppfinnsomme vinklinger trakk demonstrasjonene TV-oppmerksomhet hvert år: En «vinner-pall» med flådde pelsdyrkropper funnet utenfor en pelsfarm, ble brukt under slagordet «Vinnere idag – tapere imorgen» for å illustrere det absurde ved prisutdelingene på arrangementet. Pelskåper ble gravlagt og demonstranter utkledd som rever i sørgetog. Diplom til pelsdyravlslaget for «Norges mest dyrefiendtlige næring» ble forsøkt levert – men diplomet måtte tas med tilbake og fikk henge på NOAHs kontor som minne om aksjonen…
Året før næringen selv valgte å avlyse utstillingen, ble et skriv delt ut til farmerne om hvordan de skulle håndtere den negative mediaoppmerksomheten og demonstrasjonene. Skrivet hjalp lite, og næringen innså i år 2000 at fremvisning av deres behandling av dyrene virket mot sin hensikt. Riksutstillingene ble avlyst.
I forbindelse med Dyrevernmeldingen 2003 ble det så foreslått å forby utstillingene: «Situasjoner som representerer en stor belastning for dyrene og som ikke er helt nødvendige for driften, for eksempel livdyrutstillinger, må forbys.» Tatt i betraktning at næringen selv så godt som hadde stoppet utstillingene, skulle man tro at et forbud var lett å innføre. Imidlertid tok det lang tid for Mattilsynet å gjennomføre. NOAH tok opp saken flere ganger overfor Mattilsynet, men prosessen ble vanskeliggjort av at næringen hadde begynt å tenke på å holde utstillingene igjen. Minnet om demonstrasjonene var tydeligvis begynt å blekne.
I 2007 foreslo likevel Mattilsynet et forbud: «Mattilsynet legger til grunn at livdyrutstillingene medfører en vesentlig stressbelastning for dyra på tross av at velferdsforbedrende tiltak er blitt gjennomført. Nødvendigheten av livdyrutstillingene anses ikke å være stor nok til at denne stressbelastningen kan forsvares innenfor etiske rammer. Mattilsynet finner derfor ikke at livdyrutstillingene er forenlig med dyrevernlovens § 2.» Den endelige forskriften forbyr utstillingene fra 2009.
Den lange veien fra protest til forbud selv for en enkeltsak som livdyrutstillingene viser at dyrerettighetsarbeidet er avhengig av langsiktig press på politikere og opinionsdannelse. Selv om forbud mot utstillinger bare er en liten del av den seieren man egentlig ønsker for rev og mink, skal man også huske på at aksjonene på Hamar gjorde mye mer enn å sette fokus på selve arrangementet: Nyhetsinnslagene fra livdyrutstillingen var første gang pelsfarmernes uverdige behandling av dyr ble vist på norsk TV, og NOAHs demonstrasjoner på Hamar var blant de første anti-pels markeringene som fikk nasjonal oppmerksomhet. I 1993 var ikke pelsdyroppdrett et spørsmål folk brydde seg om i Norge, og mange som anså seg “glad i dyr” gikk likevel med pels – men i løpet av de 15 årene som er gått siden NOAHs første aksjoner, har dette definitivt endret seg: Med et solid flertall av befolkningen mot pels, bør man snart få forbd mot mer enn livdyrutstillingene.
Næringen innså i år 2000 at fremvisning av deres behandling av dyrene virket mot sin hensikt. Riksutstillingene ble avlyst.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2008.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
Kilder
- St. meld. br. 12 om dyrehold og dyrevelferd, Landbruksdep. (2002-2003)
- «Høring om endring i forskrift om hold av pelsdyr – forbud mot livdyrutstillinger», Mattilsynet, 27.11.07
