Europas største fakkelhav for dyrene

Det var først da jeg innså at til tross for at vi i NOAH måtte jobbe knallhardt i månedsvis for igjen å sette pelsdyrenes lidelse på dags- ordenen i norske redaksjoner og blant våre politikere, så er det dette som er virkeligheten: Den norske befolkningen ønsker ikke pelsdyr innesperret i bur!

I det fakkeltoget langsomt og stadig strømmet inn over Stortingsplassen og lyste opp Oslo Sentrum, gikk jeg på scenen for å introdusdusere appellantene. Foran meg var det sterke folkeengasjement til å ta og føle på. Derfor var det, som konferansier, helt naturlig å starte med å rope fakkeltogets hovedslagord først:

– Hva vil vi ha?

– Tomme bur! ropte folkehavet tilbake.

– Når vil vi ha det?

Nærmere 5000 mennesker svarte: NÅ!

NOAHs leder, Siri Martinsen, holdt åpningsappellen som var like flammende selv etter 25 års kamp for pelsdyrene. “Vi krever at det største folkeengasjementet for pelsdyr i hele Europa blir tatt på alvor! Vi krever at dyrene blir sett for det de er.“ Flere tusen fakkelholdere ga sitt bifall før hun fortsatte: “Det er ikke lovbruddene som er hovedproblemet, det er det faktum at pelsdyrene lever hele sitt liv i trange bur som utrolig nok er lovlige!”, avsluttet hun og ga mikrofonen videre til inviterte kulturprofiler og politikere.

Hva betyr en appell?

En appell er en politisk ytring, det er ingen festtale. Det slo meg at appellantene våre ikke bare hadde møtt frem som kjendiser som skulle kaste glans ved å opptre. På scenen var de en forlengelse av fakkeltoget. De hadde alle skrevet sterke samvittighetsfulle appeller hvor hvert ord brant for dyrene med et ekte engasjement. Til sammen satte de ord på den visuelle kraften foran dem: Mennesker som samlet seg for dyr. Det er det som er å være menneskelig. “Humankind” som menneskeheten kalles på engelsk, uten empati er vi bare “human”, ikke “kind”.

“Av alle måter vi utnytter dyr på i Norge synes jeg nok pelsdyrhold er verst, om ikke annet så for vår kollektive morals del. Det er så meningsløst.”
-Lise Myhre, Nemi-skaper

Tegneserie-heltinnen Nemi er en stjerne både nasjonalt og internasjonalt. Hennes skaper Lise Myhre har i flere år støttet NOAHs fakkeltog, og hun talte rett til både hjertet og hodet: “Av alle måter vi utnytter dyr på i Norge synes jeg nok pelsdyrhold er verst, om ikke annet så for vår kollektive morals del. Det er så unødvendig og men-ingsløst, og det er så lett å velge noe annet.”

“Respekt for dyr betyr en helt annen fremtid. Jeg har tro på dere, og jeg har tro på fremtiden!” -Margreth Olin, filmskaper

Margreth Olin er en prisbelønt filmskaper som vekker engasjement gjennom sine samfunnskritiske filmer. Det var derfor med stor glede vi kunne introdusere Margreth og hennes datter Milla, som for første gang skulle holde folketale.

Margreth fortalte om sin egen erfaring med å jobbe på pelsfarm som ung, og at Norge nå er i ferd med å bli en opplyst nasjon når det kommer til dyrs rettigheter. “Respekt for dyr betyr en helt annen fremtid. Jeg har tro på dere, og jeg har tro på fremtiden”, sa filmskaperen, og introduserte deretter neste generasjon, sin egen datter: “Barn og ungdom må sette ned foten fordi Stortinget ikke er kloke eller modige nok til å gjøre det selv.” Applausen ville ikke ta slutt etter Millas tale. Det var klar beskjed til våre folkevalgte.

“Så fantastisk å se dere, jeg tror det er lenge siden jeg har vært så rørt som jeg er i dag.”
– Mia Gundersen, skuespiller

To generasjoner skjønnheter og programledere, hele nasjonens diva, skuespiller Mia Gundersen og modell Triana Iglesias har begge ved flere anledninger engasjert seg for dyrs rettigheter. De var også blant årets appellanter: “Dyrene er dømt til smerte, de er dømt til å dø, for at vi skal kle oss i den vakre pelsen deres. Det er ikke greit!”, sa Triana, mens Mia satte ord på hvordan alle de fremmøtte sto sterke sammen: “Så fantastisk å se dere, jeg tror det er lenge siden jeg har vært så rørt som jeg er i dag.”

Vis ansikt

I høstens arbeid med å få flere kulturprofiler til å offentlig støtte NOAHs kampanje for pelsdyrene, opplevde jeg mye positive holdninger. Nå teller NOAHs liste mer enn 200 kjente mennesker, og blant de nye navnene var flere av årets appellanter. Men jeg opplevde også at enkelte støttet oss i saken, men ikke følte seg klare for å stå frem med sin stemme for dyrene.

Derfor var det befriende når Erik Poppe uten å nøle takket ja til å holde appell. Han er kjent for å lage sterke, vakre og engasjerende filmer, og stilte opp sammen med hele familien: “Denne saken har alltid opprørt meg. Det ligger i ryggmargen vår at det er feil å holde dyr i bur på denne måten. Det er på tide å vise ansikt», sa han og satte ord på det jeg selv hadde følt så sterkt ettersom jeg fikk vite stadig mer om vår behandling av dyr.

«Denne saken har alltid opprørt meg. Det ligger i ryggmargen at det er feil å holde dyr i bur. Det er på tide å vise ansikt.»
-Erik Poppe, filmskaper

Å vise ansikt er den enkle, men helt store forskjellen mellom det å sitte hjemme og være forferdet over dyretragedien, og å møte opp i fakkeltoget og vise sin motstand offentlig. Det er å bruke demokratiet aktivt.

En annen appell-debutant hører til blant nasjonens skarpeste penner, kulturkommentator og TV-personlighet Brita Møystad Engseth. Hun bemerket: “Det vil antakelig koste stortingspolitikerne én kalori å gjøre oss pelsfrie. Å si nei til pels er å si ja til liv.”

Virkeligheten på farmen

Denne høsten fikk jeg i samarbeid med resten av NOAHs dedikerte team erfare mange sider ved kampen for dyrs rettigheter. I flere måneder jobbet NOAH med å spre faglig informasjon, delta i debatter og organisere aktive for å holde opinionens engasjement for dyr levende og synlig. Og engasjementet var der, klart til å mobiliseres!

«Det vil antakelig koste stortingspolitikerne én kalori å gjøre oss pelsfrie. Å si nei til pels er å si ja til liv.»
– Brita Møystad Engseth, skribent

Begrepet “dyrs rettigheter” er, takket være NOAHs 25 års kamp for alle dyr, ikke lenger noe som må forklares for folk flest. Det er et tegn på et sivilisert samfunn når dyrs rettigheter blir en naturlig del av kampen mot alle overgrep i et samfunn.

“Dyrene er dømt til smerte, de er dømt til å dø, for at vi skal kle oss i den vakre pelsen deres. Det er ikke greit!”
–Triana Iglesias, modell/ programleder

Likevel, under forberedelsene til NOAHs fakkeltog mot pels oppdaget jeg at dyrs rettigheter tidvis ble forsøkt fremstilt som om det var i konflikt med hensyn til mennesker. Debattinnlegg fra pelsfarmere formidlet et syn om at hensyn til dem som mennesker måtte bety en aksept av dyrenes liv i bur.

«Det er ikke lovbruddene som er hovedproblemet, det er det faktum at pelsdyrene lever hele sitt liv i trange bur som utrolig nok er lovlige!»
-Siri Martinsen, leder i NOAH

NOAH måtte understreke i avis-debatten rundt fakkeltoget, at pelsdyrdebatten ikke handler om pelsfarmerne – det handler om å synliggjøre dyrene. Forsøk på å kneble dyreetisk debatt ved å definere engasjement for dyr som personlig angrep på farmerne, er uakseptabelt.

I TV2-debatt mot NOAHs Siri Martinsen, fremstilte pelsnæringens pressekontakt det som om engasjementet mot pelsdyrhold kun har sin rot i bilder av dyr med avbitte lemmer, mens Martinsen understreket at det var selve burene som var hovedproblemet. Bransjen fremholdt også at folk ville fått et annet inntrykk av pelsdyrhold dersom de besøkte en farm. Men det var nettopp slike erfaringer flere av appellantene hadde i bagasjen.

«Det var én rev; hun orket ikke engang å bli redd for meg da jeg kom bort til gitteret. Hun bare satt der helt apatisk og stirret på meg i flere minutter.»
– Kjell Nordström, designer

Designer Kjell Nordström viet sin appell til et slikt besøk som han gjorde i sommer – og det var dyrenes håpløshet som gjorde mest inntrykk: “Det er ett bilde som har brent seg fast på netthinnen. Og det var spesielt én rev; hun orket ikke engang å bli redd for meg da jeg kom bort til gitteret. Hun bare satt der helt apatisk og stirret på meg i flere minutter.”

#levendepels

I opptrappingen til NOAHs fakkeltog, lanserte vi kampanjen #levendepels. I løpet av noen få uker hadde over tusen mennesker postet bilder av seg og sine familiedyr. Ikke for den vanlige hyggens skyld, men i solidaritet med pelsdyrene. Hashtaggen #levendepels skulle få oss til å ikke glemme at en rev eller mink i bur har et like fattig liv bak nettingveggene som en hund eller katt ville hatt.

Frem mot NOAHs fakkeltog fikk #-kampanjen med seg både ildere, katter, rotter og chinchillaer – og selvsagt deres mennesker – på å sette pelsdyrenes skjebne på agendaen.

De mest kjente #levendepelsene i hele Norge er kanskje villreven Snusen og hunden Tinni. Da deres vennskap ble kjent og foreviget, vant de alles hjerter – også internasjonalt. NOAHs filmer av dem er nå sett av flere hundre tusen.

Tinnis eier, Torgeir Berge, som fotograferte det verdensberømte vennskapet, har gått i NOAHs fakkeltog i mange år – sammen med familie, venner, og selvsagt Tinni. I år sto han og Tinni på scenen, og han fortalte om likheten mellom rev og hund: “Det er som om reven og hunden snakker samme språk, men har forskjellige dialekter. Reven er bare enda mer energisk enn hunden. Det er helt uforsvarlig å holde en rev i et bur”, sa han.

Appellantlisten i NOAHs fakkeltog dette året var lengre enn noensinne. Men da jeg spurte en av de oppmøtte om de vil holde ut så lenge, fikk jeg til svar: “Når dyrene må fødes i bur og aldri få kjenne jorden under potene, så er det å stille opp for dem i to-tre timer ingenting. Det er det minste vi kan gjøre!” Da smilte jeg, for det er det fakkeltoget var laget av. Mennesker som brydde seg, og mente det av hele sitt hjerte.

By og land

Vi vet allerede at engasjement for pelsdyrene på ingen måte er et “byfenomen”. Den nye rekorden med tilsammen 7000 mennesker i 15 ulike byer, er en solid påminnelse om dette. Fakler var tent for pelsdyrene i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø, Kristiansand, Fredrikstad, Tønsberg, Ålesund, Lillehammer, Bodø, Narvik, Bø i Telemark, Leknes i Lofoten og på Stord.

Engasjementet landet rundt illustrerer at motstanden mot pelsdyroppdrett står sterkt i hele Norge. Som NOAH-frivillig i Bø, Stefanie Reinhardt, uttalte til lokalavisa etter toget hvor 100 mennesker møtte opp: “Vi er svært fornøyd med oppmøtet og jeg synes det er særlig viktig å vise at det ikke bare er folk i Oslo som er mot pelsnæringen, men også folk som bor i distriktene.”

«Vi er svært fornøyd med oppmøtet og jeg synes det er særlig viktig å vise at det ikke bare er folk i Oslo som er mot pelsnæringen, men også folk som bor i distriktene.»
– Stefanie Reinhardt, NOAH-aktiv i Bø

Rundt 100 oppmøtte var det også i Ålesund. NOAH-frivillig Kariann Haram be- skrev de oppmøtte til sin lokalavis: “Det er pensjonister, ungdom og familier. Dette engasjerer rett og slett folk i alle aldre.” Med 15 fakkeltog fra Tromsø i nord til Kristian-sand i sør, ga NOAH et tydelig signal om at vi aldri gir oss og at vi trapper opp innsatsen for hvert år, til pelsbransjen er historie i Norge.

Ny mulighet for Stortinget

Men ingenting skjer hvis ikke politikerne holder sine løfter. Konklusjonen fra Pelsdyrutvalget, som ble nedsatt av regjeringen i fjor, er nært forestående. Men et utvalg som både skal legge frem strategi for økt pelsdyr- oppdrett og avvikling, vil overlate mye til politikerne. Politiske partier og ungdomspartier var også i år invitert som appellanter.

«Det er pensjonister, ungdom og familier. Dette engasjerer rett og slett folk i alle aldre.»
– Kariann Haram, NOAH-aktiv i Ålesund

Talsperson for MDG, Rasmus Hansson brakte nyheter: “Miljøpartiet har lagt frem representantforslag i Stortinget og bedt om endelig stans i norsk pelsdyroppdrett”. MDG har dermed lagt løpet for at Stortinget i nær fremtid må stemme over hvorvidt pelsdyroppdrett fortsatt skal tillates i Norge.

Dette er en ny sjanse til å gjenopprette de brutte løftene fra Dyrevelferdsmeldingen fra 2002/2003, hvor det ble lovet å avvikle næringen dersom ikke miljø og dyrenes mentaltilstand var vesentlig forbedret.

SVs leder Audun Lysbakken lovet i sin appell: “Deres stemmer kommer til å bli hørt. Vi kommer til å vinne.” APs Åsmund Aukrust gikk lenger og sa at til neste år skal vi møtes i fakkeltoget, til feiring av at pelsdyrnæringen legges ned: “AP er klare til å ta kampen sammen med allierte i andre partier og sammen med dere”.

Venstres Sveinung Rotevatn uttalte like klart: “Pelsdyroppdrett er dyrefiendtlig og unødvendig. Venstre krever at det blir slutt på pelsdyroppdrett i Norge”. Og Rødt (v/ partisekretær Mari Eifring, AUF (v/ leder Mani Hussaini), SU (v/ leder Adam Reiremo), UV (v/ leder Tord Hustveit), GU (v/ leder Lage Nøst) og RU (v/ gen. sekr. Norman Knaus) lovet i sine app-eller å presse på fra utsiden av Stortinget.

Like etter fakkeltoget kom Venstre, KrF, Høyre og FrP til budsjettforlik – med én viktig setning for dyrene: “Stortinget ber regjeringen vurdere forbud mot norsk pelsdyroppdrett i arbeidet med oppfølging av pels- dyrutvalget.” Det betyr ikke et løfte om avvikling, men det betyr at politikerne er klar over hvor mange som følger med dem i denne saken.

Tar engasjementet videre

Det var flott å være konferansier med så mange og sterke appellanter, foran en lysende mengde av engasjerte medmennesker. I dette øyeblikket var det også viktig å be folk ta i bruk det etterhvert så effektive politiske verktøyet som sosiale medier har blitt: “Nå tar vi engasjementet videre på nett, la fakkeltoget mot pels bli det mest kraftfulle fakkeltoget digitalt med hashtag #fakkeltogmotpels – og si din mening til våre folkevalgte”, oppfordret jeg idet jeg selv tok en selfie med fakkeltoget fra scenen.

Det var på slutten av kvelden, men faklene lyste ennå. Årets fakkeltog med rekordmange 7000 oppmøtte var bare en begynnelse, engasjementet slutter ikke før målet er nådd. Vi ga alle vårt løfte til dyrene: Vi gir oss aldri!

 

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2014.