Et stygt syn

Når pelsnæringen hver vinter strever med å blankpusse sitt image, tyr de til velbrukte påstander som at «pels selger som aldri før» og motebransjen «omfavner pels». Men hvem «omfavner» egentlig pelsen – og hvor selger den?

I Norge har motebransjen tvert imot omfavnet visjonen om en pelsfri catwalk. Da kampanjen Mote mot Pels i fjor startet som et samarbeid mellom de undertegnende, viste det seg fort at svært mange aktører i Mote-Norge går imot produksjonsmetodene som blir ansett som ulovlig dyreplageri i flere land. Mote mot Pels fikk en massiv oppslutning, deriblant fra Oslo Fashion Week, og pelsbransjen vil i tiden framover møte et stort antall norske designere, fotografer, stylister og modeller som ikke ønsker å fremme eller bruke pels fra dyr.

Er omtanke for dyr et «blaff» av en trend i moteverdenen? Det er lite som tyder på det. Bransjen er full av mennesker som ikke føler seg hjemme i stereotypien om den tanketomme fashionista som går både over og i lik for «skjønnhetens» skyld. Selvsagt finnes fortsatt de egosentriske kynikerne som ser på etiske hensyn, det være seg overfor mennesker, dyr eller miljø, som en bulk på den røde løperen.

De tanketomme finnes også. De som lar seg traktere med gratis pels fra bransjen, mens de forteller seg selv at pels blir til ved at dyr rent av koser seg i hjel i burene. Men disse representerer ikke flertallet lenger. Flertallet er dem som har tatt et standpunkt mot at dyreplageri skal ha en plass i moteverdenen.

Første pelsfrie by

Da Mote mot Pels ble lansert, og Oslo Fashion Week ble første pelsfrie moteuke i verden, inspirerte det initiativer blant moteaktører i flere andre land. Motepressen verden over var entusiastiske. Elle France skrev «Dette er et nydelig initiativ som viser oss at mote kan være ansvarlig, og en strålende idé som burde eksporteres over hele verden.» Siden det har verden også fått sin første pelsfrie by. West Hollywood vedtok for litt siden at pels produsert fra dyr ikke lenger skulle selges i byen.

Å ta standpunkt mot pels betyr ikke å sette «kreative føringer», som talspersoner for pelsbransjen forsøkte å hevde i sin reaksjon mot at Oslo Fashion Week inntok en pelsfri policy. Den kreative frihet kan boltre seg i alle retninger – også de hårete – selv om ingen dyr er tatt livet av i prosessen.

Å være mot pels handler ikke om å være mot et designuttrykk, det handler om å være mot en uetisk produksjonsmetode. Ingen ville hevde at det er en designers kreative valg å benytte materialer fra fabrikker som bryter med miljøvernlover eller menneskerettigheter. Like lite er det et kreativt valg å bruke materialer som forutsetter mishandling og drap av dyr. Det er et uinformert valg.

Dyrs lidelse er ut

Når designere og forbrukere benytter fuskepels betyr det gjerne at de har en motstand mot bruk av pels fra dyr. Motejournalister feiltolker derfor motebildet når de presenterer fuskepelskolleksjoner med ordene «pels er in». Fuskepels kan rett som det er være «in», pels fra dyr er og blir ut.

Når Pradas modeller skrider nedover catwalken i fuskepelskreasjoner, er det ikke for å feire pelsdyroppdrett. Når Karl Lagerfeld presenterer sin fuskepelskolleksjon for Chanel med ordene «fuskepels er chic», så er det en direkte innrømmelse fra en tidligere innbitt forsvarer av pelsbransjen av at dyrepels ikke lenger betyr det samme som det engang gjorde for moten.

Hvordan forklarer man så at pels «selger» tross voksende motstand? Der pels fra dyr fortsatt selger, er det også andre faktorer som ligger til grunn for pelsens «suksess»: Først og fremst kjennetegnes pelsens hovedmarkeder, Kina og Russland, av at det ikke finnes stort rom for åpen samfunnsdebatt. Ytringsfrihet, ideelle organisasjoner og menneskerettigheter generelt har vanskelige forutsetninger, følgelig har både debatten om, og forståelsen for, dyrs rettigheter også dårlige kår.

Det er slike samfunn pelsbransjen trenger for sin økonomiske framgang. Der informasjon og debatt knebles, mens ulike næringsaktører har frie tøyler til å promotere sine varer, der kan man fortsatt selge etisk tvilsomme produkter. Når pelsbransjens «gladmeldinger» om storsalg i Kina verserer i norske medier, bør man ha i tankene at dette salget hviler på fornektelse av både menneskers og dyrs basale rettigheter.

Etikk for dyrene

I det siste har ulike tiltak dukket opp for å sette etikk høyere på dagsordenen i motebransjen. Mote mot Pels representerer norsk motebransjes initiativ for å bringe etikk rundt vår behandling av dyr inn i diskusjonen om hvordan klær blir til. Norske myndigheter motarbeider dette forsøket på å gjøre bransjen bedre når de fortsetter å tillate pelsdyroppdrett.

Signaleffekten av at et land som Norge tar avstand fra pelsdyroppdrett er stor. Tar man et slikt skritt, bidrar man positivt til den internasjonale debatten om etikk i klesproduksjonen. Tar man ikke dette skrittet, aksepterer man at en utdatert bransje pusher sine uetiske produkter i markeder som ikke har reelle muligheter for å ta informerte valg.

Ideen til Mote mot Pels ble født i NOAHs fakkeltog mot pels høsten 2010. 12. november i år stiller vi igjen opp i fakkeltog for å markere at vi er mange fra Mote-Norge som synes estetikk uten etikk er et mindre vakkert syn.

Kronikk av Siri Martinsen, Fam Irvoll, Hilde Marstrander, Kjell Nordström på trykk i Dagbladet 2011