Den globale pelsindustriens siste kapittel

Tidlig i sommer kom de første meldingene om at minker på pelsfarmer kunne være smittet av koronavirus. NOAH tok umiddelbart affære og sendte appell til regjeringen om å påskynde avviklingen i Norge – både for dyrenes og menneskenes skyld. Men både politikere og medier virket uinteresserte i situasjonen. Først i november smalt det for alvor i mediene. Danmark – verdens største produsent av minkpels avliver samtlige mink og forbyr pelsfarming frem til 2022. Plutselig er pelsnæringen i begivenhetenes sentrum – i det som kan være siste kapittel i dens begredelige historie.

Pandemi- Spikeren i kista?

En av de største risikoene for pandemier er industrielt husdyrhold, der store populasjoner av stressede dyr trenges sammen på lite areal. Muterte virus har allerede kommet fra både kyllingindustrien og grisefabrikkene. I 2020 lanserte FNs naturpanel en «Pandemics report», som gjentok fokuset på redusert forbruk av kjøtt for å hindre pandemier. Men også pelsproduksjon ble nevnt som en pandemirisiko.^[1] Koronaviruset ble antatt å komme fra markeder som selger ville dyr. Men industrielt husdyrhold kan bidra til å gjøre viruset enda verre. Og det industrielle husdyrholdet som skulle vise seg å være mottakelig for nettopp dette viruset, var minkoppdrett for pelsens skyld.

De første tilfellene av smittede minker på pelsfarmer dukket opp i Nederland. Smitten spredte seg raskt til ca. 60 farmer. Nederland besluttet å legge ned alle sine pelsfarmer innen 2020.^[2] Nederland hadde – slik som Norge – allerede et avviklingsvedtak grunnet dyrevernhensyn, men fremskyndet avviklingen. Så begynte smitte å dukke opp på pelsfarmer i flere land. I Spania har 100 000 minker blitt avlivet, og ansatte på flere farmer har testet positivt for korona.^[3] Over 12 000 dyr har dødd på amerikanske farmer som følge av koronavirus.^[4] Mink i Sverige ble også smittet, men svenske myndigheter viste til at de «bare» hadde 40 farmer, og at det ikke var nødvendig å avvikle.^[5] Imidlertid vet ingen hvordan smitten spres mellom farmer i Sverige, og med 13 farmer infisert per 14. november,^[6] skaper situasjonen splid i regjeringen.^[7]

Man frykter et mutert virus

For det var nettopp det som skjedde hos verdens største minkprodusent, Danmark. Fra de første meldingene om koronasmitte på danske minkfarmer, tok det kort tid før smitten var helt ute av kontroll. Koronavirus i danske minkfarmer har mutert til en variant som infiserer mennesker og setter vaksineutviklingen i fare.^[8] Krisen var et faktum. Tross noe politisk uto, ble det raskt klart at danske myndig heter vedtar at alle minker skal tas livet av så fort som mulig, og at det er forbud mot oppdrett minst ut 2021.

Dansk pelsnæring ser på dette som slutten på oppdretten, og det store auksjonshuset Kopenhagen Fur har besluttet å foreta en kontrollert avvikling av hele sin virksomhet i løpet av 2-3 år.^[9] I løpet av noen korte uker var verdens største minkprodusent slått til marken…

Situasjonen utviklet seg fortløpende, og i det NOAHs Ark går i trykken, har også minkfarmer i Hellas registrert koronautbrudd, og Irland – som har vedtatt et forbud med avviklingstid – vurderer å avvikle innen året.

«Risikoen for at mottakelige dyr som mink, skal bli et reservoar for SARS-CoV-2 skaper verdensomspennende bekymring, da det kan utgjøre en kontinuerlig folkehelserisiko og lede til flere smittehendelser til mennesker.»
– Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE)

NOAH diskuterte hyppig med sine kollegaer i Fur Free Alliance gjennom høsten, om grep for å sette spikeren i kista til den globale pelsindustrien. Men flere enn dyrevernorganisasjoner hevet stemmen for global avvikling. Danske og kinesiske forskere skrev i Science: «Bruken av mink i pelsindustrien hindrer vår respons mot pandemien, skader dyr og setter FNs bærekraftsmål i fare. Det haster med å overvåke, begrense og hvis mulig forby minkproduksjon.»^[10] En ny risikoanalyse fra European Centre for Disease Prevention and Control stadfester at det er en reell fare når koronavirus sirkulerer i minkpopulasjoner som lever under industrielle forhold på pelsfarmer: «For å minske risikoen for folkehelsen, bør nasjonale myndigheter implementere tiltak mot minkfarmer, minkfarmere og samfunn i kontakt med minkfarmer.»^[11] OIE, Verdens dyrehelseorganisasjon anbefaler «aktiv overvåking» av både mink og minkfarmere, siden tidlige symptomer hos mink er vanskelige å oppdage. Videre kom OIE med følgende anbefaling 12. november: «Risikoen for at mottakelige dyr som mink, skal bli et reservoar for SARS-CoV-2 skaper verdensomspennende bekymring, da det kan utgjøre en kontinuerlig folkehelserisiko og lede til flere smittehendelser til mennesker».^[12] De anbefaler «aktiv overvåking»av både mink og minkfarmere, siden tidlige symptomer hos mink er vanskelige å oppdage.

Pelsforbud- Hva skjer i Norge?

2019 var året da NOAH kunne feire vår største seier hittil: Pelsforbudet. Men en avviklingstid på 5 år innebærer likevel at hundretusenvis av dyr fortsatt skal fødes til liv i lidelse. NOAH har derfor arbeidet for at avviklingen i Norge skal skje raskest mulig – slik at færrest mulig dyr må lide de neste 4 årene. Koronasituasjonene på minkfarmene ga enda et argument for at umiddelbar nedleggelse er det eneste riktige. Siden i vår har NOAH sendt flere brev til Landbruks- og matdepartementet og oppfordret til nedleggelse. Vi har nylig sendt brev til helsedirektoratet og bedt dem om å støtte nedleggelse av folkehelsehensyn. Og i samarbeid med NOAH, stilte SVsArne Nævra stortingsspørsmål om tidlig nedleggelse.

Ifølge tall fra Landbruks- og matdepartementet var det registrert 98 minkfarmer og 89 revefarmer i drift i Norge i begynnelsen av 2018. Per dags dato har dette sunket til 42 foretak med minker og 66 foretak med rever.^[13] Departementet opplyser at noen produsenter holder både mink og rev, og at tallet for antall farmer kan være noe lavere, men at den samlede nedgangen er på 79 foretak med pelsdyr.

I statsbudsjettet for 2021 er det satt av 350 millioner kroner til avvikling – i tillegg til 20 millioner i omstilling. NOAH har påpekt overfor myndighetene og Stortinget at disse midlene burde gjøre det mulig å avvikle hele næringen fra og med i år. I følge tall fra Landbruksdirektoratet har de fra 2018 og til dags dato ferdigbehandlet 68 søknader om kompensasjon etter avvikling, og utbetalt i alt 200 millioner kroner kompensasjon.^[14]

«Kopenhagen Fur har besluttet å avvikle hele sin virksomhet i løpet av 2-3 år. I løpet av noen korte uker var verdens største minkprodusent slått til marken…»

Det fremstår fullstendig meningsløst å la enda en generasjon pelsdyr fødes i bur i 2021, med både pengene på bordet og koronafaren hengende over næringen. Men landbruksminister Olaug Bolletad har avvist en tidlig avvikling. Det øker neppe forståelsen for farmernes situasjon hvis de insisterer på å drive videre til 2025, på tvers av dyrevelferd og med folkehelsen som innsats.

Norsk pelsforbud inspirerer

Men før koronapandemien snudde opp ned på eventuelle fremtidsvisjoner for pelsnæringen, hadde allerede forbudet i Norge inspirert en rekke land i arbeidet med avvikling av egen pelsindustri. Gjennom både 2019 og 2020 kom det stadig nye meldinger om fremskritt for pelsdyrenes rettigheter. Først ute etter Norge var Slovakia, som i oktober 2019 fremmet et lovforslag om å forby pelsdyroppdrett,^[15] Forslaget ble vedtatt i parlamentet høsten 2020, og trer i kraft i 2021, med en overgangsperiode fram til 2025. Slovakiske dyrerettighetsorganisasjoner hadde samlet inn over 70 000 signaturer for et forbud.

Neste ut var Irland. Et av landets største partier gikk sommeren 2019 inn for et forbud. Loven ble debattert kort tid senere. Irlands regjering gikk inn for å fase ut landets pelsproduksjon. I regjeringens kunngjøring nevnes forbudet i Norge spesielt som en tydelig pådriver.^[16]

I Finland har det lenge foregått diskusjoner om å forby pelsdyroppdrett. I løpet av sommeren 2020 vedtok et av Finlands største partier, Sosialdemokratene, å jobbe for et forbud mot pelsdyroppdrett, og salg av pels i Finland og EU.^[17] Sosialdemokratene sitter i regjering, og partiets leder, Sanna Marin, er landets statsminister.^[3] av Finlands 5 regjeringspartier er nå positive til et forbud. Ifølge NOAHs finske samarbeidspartner Animalia, har Finland per dags dato 700 pelsfarmer, og et forbud vil redde svært mange dyr fra lidelse.

«Irlands regjering gikk inn for å fase ut landets pelsproduksjon. I regjeringens kunngjøring nevnes forbudet i Norge spesielt som en tydelig pådriver.»

På sensommeren 2020 publiserte NOAHs polske kolleger i Otwarte Klatki avsløringer fra Polens største minkfarm. Dette utløste debatt rundt pelsdyroppdrett i landet.^[18] Få måneder senere hadde det polske parlamentet, med 77% av stemmene, vedtatt å arbeide for å forby pelsdyroppdrett. Det er stor politisk vilje til å forby pelsdyroppdrett i Polen. Ifølge Otwarte Klatki er omtrent 80% av polske parlamentsmedlemmer for et forbud, samtidig som Polens landbruksminister er en av personene som står bak forslaget om forbud. Polen er verdens tredje største produsent av pels. På grunn av stor politisk uro utover høsten, ble forbudet forsinket, men ventes fortsatt vedtatt.

Høsten 2020 annonserte Frankrikes miljøminister, Barbara Pompili, at Frankrike vil forby oppdrett av dyr for pels innen 2025.^[15] Det planlagte forbudet ble annonsert kun en måned etter at NOAHs franske kolleger i One Voice hadde sluppet videomateriale som avslørte forholdene ved franske minkfarmer. I forkant av forbudet hadde NOAH møte med den franske ambassaden, hvor vi la frem informasjon om det norske forbudet, med oppfordring til at også Frankrike bør få på plass et forbud snarest. Et forbud er helt i tråd med befolkningens ønsker. En undersøkelse fra 2020 viser at hele 77% av den franske befolkningen mener det er på tide med et forbud mot pelsdyroppdrett.^[19]

NOAH deltar aktivt i arbeidet for alle disse internasjonale fremskrittene. Sammen med de andre medlemmene i Fur Free Alliance – en sammenslutning av 50 organisasjoner verden over – bidrar NOAH med støtte og er tett på prosessene i alle land som nå har vedtatt eller vurderer pelsforbud.

Salgsforbud av pels

Allerede i 2009 ble det fremmet forslag om totalforbud mot salg og import av pels i Israel. Dessverre ble lovendringen utsatt i flere år, blant annet på grunn av protester fra religiøse grupper. Dyrerettighetsorganisasjoner i Israel har jobbet iherdig for å få myndighetene til å løfte frem forslaget på nytt, og i oktober 2020 kom Israels miljøverndepartement endelig med nyheten om at landet vil, med noen unntak, forby pelssalg.^[15]

Høsten 2019 kom staten California med et forbud mot både produksjon og salg av pelsprodukter. California er delstaten med høyest innbyggertall i USA, og er bosted for mer enn 1/8-del av amerikanere.^[15] Fra tidligere av har allerede byene San Fransisco, West Hollywood, Berkley og Los Angeles, alle i California, egne lokale forbud mot å selge pels. Som første amerikanske by utenfor California ble et forbud mot salg av pels nylig stemt over i byen Wellesley i Massachusetts.^[20] Ifølge undersøkelser fra 2020 er 75% av amerikanere negative til å avle opp og ta livet av dyr for pelsens skyld^[17] – det er altså også håp for et forbud mot pelsdyr oppdrett i USA.

Et salgsforbud mot pels diskuteres også i Storbritannia. De var første land i verden som vedtok forbud mot pelsdyroppdrett. I 2003 hadde pelsfarmene i England, Skottland, Nord-Irland og Wales stengt dørene. Det skal nå være stor politisk vilje for å få på plass et salgsforbud. Det første av denne type forbud har allerede kommet på plass i bydelen Islington i London, som er kjent for sine mange gatemarkeder. Byrådet i Islington bestemte i 2019 at de ville forby salg av pels i bydelen, og dette forbudet trådte i kraft 1. januar 2020.^[15]

«Flere politiske partier er positive til et forbud mot import og salg av pelsprodukter, og har gitt signaler om at slike forbud vil komme i deres nye partiprogrammer.»

Samme uke som Lov om forbud mot pelsdyroppdrett ble vedtatt i Norge, startet NOAH kampanje for importforbud mot pels i Norge. Dyrevelferdsloven hjemler for importforbud mot produkter som er ulovlige å produsere etter norsk lov. For å fremskynde en global avvikling av en industri som påfører dyr store lidelser, er det viktig å arbeide for et importforbud i land som har produksjonsforbud. NOAHs underskriftskampanje for importforbud teller nå snart 20 000 signaturer. Nordmenn flest kjøper ikke pels, og flere politiske partier er positive til etforbud mot import og salg av pelsprodukter, og har gitt signaler om at slike forbud vil komme i deres nye partiprogrammer.

En stemme fra innsiden- Fur Free Alliances

Da NOAH deltok på Fur Free Alliances årsmøte november 2020, deltok også en tidligere næringstopp fra den britiske pelsindustrien. Mike Moser arbeidet 6 år som leder for British Fur Trade Association. Som del av hans arbeide reiste han verden rundt og besøkte pelsfarmer i Europa, USA, Russland og Asia, og arbeidet for å fremme salg av pels på alle verdens markeder. Det gjør han ikke lenger.

Under møtet fortalte Moser hvordan han trosset ubehaget ved å se dyrene i bur, og i mange år aksepterte informasjonen han ble gitt av næringens forskere, som forsikret ham om at velferden var ivaretatt. Pelsnæringen har alltid markedsført seg som etisk og bærekraftig, og forsøkt å blende publikum med sine «velferdsprogrammer». I realiteten er disse velferdsprogrammene, som WelFUR, kun til pynt. Veterinærer uttaler i Fur Free Alliances «Certified Cruel»-rapport at WelFur-ordningen verken sikrer pelsdyrenes atferdsbehov eller deres helse.^[21]

I møtet med FFA fortalte Moser at hans syn på pelsdyroppdrett gradvis endret seg i løpet av årene: «Jeg hadde følt usikkerhet over mange år, og forsto at de bekymringene jeg hadde om dyrenes velferd i burene aldri kom til å endre seg, fordi det var systemisk. Jeg innså at det ikke var mulig for dyr i bur å leve gode liv. Du behøver ikke være ekspert for å forstå at rever trenger å jakte og grave, og at mink trenger å svømme. Det er umulig for dyrene å få utløp for noe av sin naturlige adferd i pelsindustrien, endringer som «aktivitetsobjekter» utgjør en ubetydelig forskjell for disse dyrene».

«Jeg kan ikke understreke dette nok; dette er spikeren i kista for pelsindustrien.»
– Mike Moser, Tidligere leder for British Fur Trade Association

Etter å ha satt seg inn i forskning både fra næringen og næringens kritikere, var det likevel et dyr som overbeviste Moser: «Hunden min Barney var den som fikk meg til å ta det siste steget. Jeg så hykleriet i hvordan jeg oppførte meg. Barney var ikke veldig annerledes fra alle de dyrene jeg hadde sett i burene på pelsfarmene. Etter å ha tenkt meg om en stund sa jeg opp. Hele familien min var lettet over min avgjørelse om å forlate pelsbransjen. Jeg følte jeg måtte gjøre noe som hadde betydning, derfor ville jeg gå ut med min historie. Om jeg kan forandre tankegangen til bare noen få mennesker, kunne jeg kanskje også for andre livene til dyrene i pelsbransjen.» Det kan bli en lettere oppgave enn Moser forventet, da han tidligere i år valgte å skifte side. Nå spår han at koronaviruset medfører den endelige slutten på pelsbransjen som helhet: «Jeg kan ikke understreke dette nok; dette er spikeren i kista for pelsindustrien.»

Danmark har en mektig posisjon innen pelsindustrien. De finansierer handelen. Jeg kan ikke se for meg at farmene som nå stenger, vil starte igjen. Hvilket lokalsamfunn vil tillate at det starter opp igjen en minkfarm med fare for å spre muterte koronavirus? Kopenhagen Fur stenger. De kommer ikke til å starte igjen. Dette er et gigantisk taktskifte.»

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2020.