For å kunne selge chinchillapels til tross for at dyrene ikke lenger var å finne i naturen, startet man oppdrett i trange nettingbur. Idag beskrives chinchilla som en av de seks vanligste artene som oppdrettes i bur for pelsens skyld.1) Chinchilla-farmer finnes i Sverige og i større utstrekning i Danmark. Det norske dyrehelsetilsynet opplyser at det antageligvis finnes farmer i Norge, men at det per idag ikke har noen fortegnelse over dette. Over 31 000 skinn ble i år 2000 solgt på Danske Skinnauksjoner.2)
Tvangsadferd i nettingbur
Det finnes ingen regler for chinchilla-farming verken i Sverige eller Norge – hvilket betyr at farmerne selv kan bestemme hvor trangt dyrene skal leve. Imidlertid har en europeisk undersøkelse kartlagt forholdene for chinchillaer på pelsfarmer, og funnet at dyrene lider på mange ulike måter under det stimulifattige miljøet i pelsfarmen.2)
Det er beskrevet utstrakt tvangsadferd hos chinchillaer på pelsfarmer: Bur-vandring som er tegn på frustrasjon, forekom hos flere dyr – i noen tilfeller brukte de over 20% av sin våkne tid på dette. Pelsbiting forekom ofte, og hos opp til 30 % av flokkene som ble undersøkt. Redsel var utbredt hos dyrene, og dødeligheten blant unger var over 20% i en undersøkelse.
«Det finnes ingen regler for chinchilla-farming verken i Sverige eller Norge – hvilket betyr at farmerne selv kan bestemme hvor trangt dyrene skal leve.»
Hunnene holdes enkeltvis eller 2-3 sammen i et nettingbur på ca 40x40x40 cm2,3) – dvs ikke større enn en middels dataskjerm… Burene tillater ikke normal bevegelse, og dyrene skader seg f.eks. ved å støte mot taket fordi deres normale adferd tilsier at de skal bevege seg i høye hopp.
Hannene holdes i trange nettingkorridorer, med tilgang til flere hunnbur. Hunnene har ikke mulighet til å bevege seg ut i korridoren, pga en stor plastskjerm som de har festet rundt halsen til envher tid. Når ungene skal fødes og ammes blir hannene stengt inne i korridorene, de har ikke et eget bur. Ungene fødes ofte direkte på nettingen. Sandbad, som generelt anses som nødvendig for at ikke chinchillaer skal pådra seg sykdom, er svært små og ofte har ikke dyrene tilgang i mer enn avgrensede perioder. Mange farmer har heller ikke dette.
Smertefulle drapsmetoder
Chinchillaene blir drept på ulike måter: Injeksjon av kloralhydrat rett i buken er en vanlig metode.2) Stoffet er ikke smertestillende, og forårsaker smertefull irritasjon av bukhinnen – dyrene viser muskelspasmer, gisping og skriker før døden inntrer.
En annen drapsmetode som omtales av den nevnte EU-rapporten er nakkeknekking etter følgende beskrivelse: “The animal is held by its tail with the head down and facing away from you. You then place two fingers on the forehead and the thumb underneath the chin. Then you press your hand downwards while you press your thumb upwards until you feel a “crack” and the animal is dead.” Elektrisk avliving er også brukt – og noen oppdrettere sier de bruker kvelning med CO2- gass.
Livet de var skapt for
De små ekorn-lignende gnagerne lever i fri tilstand i Andes-fjellene, hvor det nå er svært få igjen av dem.4) Chinchillaene er født for et liv i fjellene. De er natt-aktive dyr, og bruker sin våkne tid på å klatre, løpe, leke og hoppe. De er svært raske og har et høyt aktivitetsnivå selv når de verken flykter eller leter etter mat.5)
«Chinchillaene blir drept på ulike måter: Injeksjon av kloralhydrat rett i buken er en vanlig metode.»
Det perfekte miljø for chinchillaer har fjellsletter med sandgroper, steinhuler og trestammer.4) De bader i sanden, og gnager på trærne, iblant sitter de stille og steller hverandre på en gren eller et annet høyt punkt i terrenget. Samholdet dem i mellom er svært viktig. I det fri lever chinchillaene i par, og parene lever sammen i større flokker4) – dette er en stor kontrast til pelsfarmen hvor dyrene tvinges til å være polygame, og hunnene tidvis lever alene. Dyr som er knyttet til hverandre har hyppige hilseritualer hver gang noen møter hverandre etter en tur på egen hånd, og om dagen sover de sammen i en steinhule eller en trestamme.5)
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2003.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
Kilder
- 1) «European Fur Breeders Association!, nett-sider (2003)
- 2) “The welfare of animals kept for fur production”, European Commission (2001)
- 3) Djurens Rätt nr. 1 (2001)
- 4) «Dyrenes verden», Cappelen (2003)
- 5) «Observasjon av chinchillaer i natur-like miljøer» (2003)
