28 års kamp ga seier!


av Siri Martinsen og Elisabeth Skogsøy, hovedfoto: Øivind Pedersen/NOAH

Etter å ha vært igjennom 28 års intenst arbeid, 14 fakkeltog og utallige politiske krumspring i næringens favør, var det ren glede i NOAH da regjeringserklæringen på Jeløya viste seg å inneholde forbud mot pelsdyroppdrett.

Sekunder etter at den nye regjeringsplattformen ble publisert, kunne NOAH konstatere at pelsforbud var en klar og tydelig del av den nye regjeringens politikk. Utover ettermiddagen hadde også medie-Norge oppfattet den store nyheten, og overskriftene om pelsdyrforbud begynte å komme. Internasjonal media fattet også oppmerksomhet rundt saken, og NOAHs pressetelefon gikk varm. Reuters meldte: “Norway to ban fur farms”,[1] og The Telegraph pekte på at Norge blir det første nordiske landet med et pelsfarmforbud som både omfatter rev og mink.[2] The Ellen Show (Ellen DeGeneres) skrev at «Animal rights group NOAH hailed the decision as part of a shift against what it views as an outdated and cruel business».

“Det norske vedtaket har potensiale i seg til å bli en solid spiker i pelsbransjens kiste globalt.”

14 dager inn i den nye året kom pelsfarmforbudet, og etter 14 år med NOAHs fakkeltog mot pels, ble endelig Norge det 14. europeiske landet som avvikler pelsnæringen. Dette er hva regjeringen har lovet: «Regjeringen vil gjennomføre en styrt avvikling av pelsdyrnæringen. Det tas sikte på å fremme en lovproposisjon til Stortinget om forbud mot pelsdyrhold med en avviklingsperiode for eksisterende produsenter frem til årsskiftet 2024/2025.» Det norske vedtaket har potensiale i seg til å bli en solid spiker i pelsbransjens kiste globalt – Norge er sentralt både som del av den største pelsproduserende regionen i verden (Norden), og som et land hvor faglig og folkelig motstand har stått sterkt lenge.

Norden – pelsdyrenes største problem

I den norske debatten har pelsnæringen påstått at pelsbransjen «bare flytter til Kina» dersom det blir forbud i Norge. Men realiteten er at det er Norden som er pelsdyrenes største problem. Og som kjent er det også de nordiske pelsfarmene selv som aktivt har flyttet pelsbransjen videre til Kina for flere tiår siden. Ifølge pelsbransjen er Norden den største pels-produserende regionen i verden med 35% av minkproduksjonen (18,5 millioner dyr) og 55% av reveproduksjonen (2,4 millioner dyr).[3] Kina og Vest-Europa forøvrig er på delt andreplass i minkproduksjon med 25% av verdensproduksjonen hver. Kina er på andreplass i reveproduksjon med 39 % mot Nordens 55%. Europa er helt klart den verdensdelen som har flest pelsdyr på samvittigheten. Russland, som sammen med Kina er en av de største kjøperne av skinn, har sammen med Øst-Europa kun 5% av verdens rev- og minkproduksjon, mens Amerika står for bare 10% av minkproduksjonen.

Foto: Jo-Anne McArthur/We Animals

I Europa er det de færreste landene som produserer rever – Finland er verdens største produsent med 2,3 millioner dyr, mens Norges 110 000 døde rever i året utgjør flere enn de andre reve-produserende europeiske landene utenfor Norden til sammen. Det er Danmark som enkeltland som tar livet av flest pelsdyr, både i Europa og i verden – hele 17 millioner årlig. I Europa er Polen det nest verste landet, med over 8 millioner døde pelsdyr årlig. Så kommer Finland og Nederland med 4 millioner hver – men innen 2024 skal alle nederlandske pelsfarmer være avviklet. Norge er i neste kategori, som tar livet av ca 1 million pelsdyr i året – omtrent det samme som i Sverige, Hellas og Spania.

“Det er lenge siden 1939 da antall pelsfarmer i Norge var oppe i 20 000 opp mot dagens 200.”

Det er et paradoks at både Sverige og Danmark har avviklet reveproduksjon av dyrevelferdsmessige årsaker, men fortsatt lar millioner av minker leve i trange bur. I dette bildet er pelsdyrforbud i Norge svært viktig. Det er lenge siden 1939 da antall pelsfarmer i Norge var oppe i 20 000 opp mot dagens 200, men det norske forbudet betyr likevel mye internasjonalt. De mektige nordiske pelsorganisasjonene kan ikke lenger feie under teppet den faglige og folkelige motstanden mot pelsdyroppdrett i de nordiske landene. I møte med verdens store motehus er det nettopp motstanden internt i de nordiske landene som pelsnæringen søker å skjule. Ved å beskrive pelsproduksjon som en selvsagt del av nordisk kultur og natur, og gjemme burdriften bak generelle og tillitvekkende formuleringer i nordisk dyrevernregelverk, prøver de å selge inn pels som ”naturvennlig”, ”dyrevennlig” og etisk uproblematisk.

Saga Furs, som norsk pelsnæring var en del av inntil for få år siden, har blitt kalt «den usynlige Kirsten giftekniv» mellom pelsnæringen og motebransjen.[4] Med et norsk pelsdyrforbud brytes Saga-idyllen; motstanden på hjemmebane såvel som realitetene i burene, synliggjøres. Glansbildet blir vanskeligere å selge. «Ekteskapet» som Saga Furs har fått æren for, er allerede i full oppløsning – internasjonale motehus som Gucci, Armani, Hugo Boss, Michal Kors og Versace er alle pelsfrie bevis på at skilsmissen er uunngåelig.

Hva skjer nå?

Allerede er det første skrittet mot pelsfarmforbudet tatt – reversering av «dyrevelferdstiltakene» som regjeringen prøvde å forlenge næringens liv med i fjor. Som både NOAH og Veterinærinstituttet påpekte da tiltakene kom, er ingen av dem reelle endringer. NOAH var derfor heller ikke imot at fasadepussen, og de to millionene som skulle gå til næringen i den anledning, ble trukket tilbake av departementet i år. På høringsmøtet om forskriftsendringen, der NOAH var tilstede, hadde Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget troppet opp for å støtte Pelsdyralslaget. Men uansett hvor «uakseptabel» de mener avvikling av burdriften er, er den politiske prosessen i full gang.

Før Høyres landsmøte erklærte Erna Solberg at pelsdyrforbudet ikke kan bli gjenstand for omkamp i Høyre – oppdretten blir lagt ned. I regjeringsplattformen loves det at «eksisterende næringsaktører pr. 15.1.2018 får økonomisk kompensasjon», som skal være ferdig utredet i løpet av 2018. Videre skal man vurdere andre støtteordninger i jordbruksoppgjøret 2019. Men; dyrene vil ikke være fri fra burene før ved utgangen av 2024. Selv om 7 års overgangstid er uendelig langt målt i dyreliv levd i bur, er det likevel kort nok til å vise at det ligger en reell politisk vilje om å få endelig slutt på pelsfarmene, bak vedtaket. Det er nok av eksempler på det motsatte i norsk dyrevelferdspolitikk. Da pelsnæringen skulle forskriftsreguleres for første gang, fikk den hele ti års overgangstid – til tross for at forskriften var basert på eksakt samme drift og burstørrelser som allerede var i bruk.

“Syv år overgangstid kan i verste fall bety nærmere syv millioner dyr som lever og dør i bur hvis næringen fortsetter med full kapasitet inntil avviklingsdagen.”

Melkeindustrien fikk intet mindre enn 30 års overgangstid for å la være å lenke kuene til båsen – ikke før i 2034 blir slik fastlenking forbudt. Likevel, syv år overgangstid kan i verste fall bety nærmere syv millioner dyr som lever og dør i bur hvis næringen fortsetter med full kapasitet inntil avviklingsdagen. For å redde flest mulig pelsdyr fra en slik skjebne fremover, vil NOAH jobbe for at overgangsstøtten belønner de som avvikler tidligst mulig. Pelsfarmforbud er regjeringens politikk, men også opposisjonen har en viktig rolle. Mange av partiene i opposisjonen har hatt et slikt forbud i programmet over flere år, og kommer dermed til å støtte regjeringens forslag.

Da Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre ble spurt av NRK om å kommentere regjeringsplattformen, løftet han frem tre konkrete saker som positivt i tillegg til den forventede kritikken – og pelsdyrforbud var én av dem: ”Vi ønsker velkommen (…) avvikling av pelsdyrnæringen”.[5] – Arbeiderpartiet har landsmøtevedtak på at vi vil ha en styrt avvikling av pelsdyrnæringen i Norge. Dette vedtaket ligger fast og vi i imøteser en oppfølging av dette fra regjeringen som gjennom Jeløya-erklæringen har varslet det samme. Vi venter nå at det kommer et forslag på dette fra regjeringen og vil stemme for dette, sier Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, til NOAHs Ark.

Store deler av opposisjonen uttrykker nettopp utålmodighet i forhold til pelsdyrvedtaket: – SV er veldig glade for at det nå er flertall for å avvikle pelsdyrnæringen og vi mener avviklingen bør skje raskt, spesielt av hensyn til dyrene, men også fordi pelsdyrnæringen skal få en avklaring. Vi venter utålmodig på at landbruksminister Jon Georg Dale skal legge fram en modell for hvordan dette skal skje og utfordrer ham til å legge fram et forslag snarest. Vi vil jobbe for at Stortinget kan behandle avviklingspørsmålet raskest mulig, der omstillingsmidler blir gjort tilgjengelige, så pelsdyrprodusentene kan gå over i annen jordbruksproduksjon eller andre yrker, sier SVs leder Audun Lysbakken til NOAHs Ark.

En historisk dag for dyrene: 14. januar 2018 la regjeringen, ved Siv Jensen (Frp), Erna Solberg (H) og Trine Skei Grande (V), frem Jeløya-plattformen hvor det ble kjent at pelsdyroppdrett skulle avvikles i Norge.

Nykommeren på Stortinget, Rødt, forsikrer også NOAHs Ark om at de vil stemme for forbud: – I vårt arbeidsprogram har Rødt stadfestet at vi er for at pelsdyrnæringen skal avvikles. Folk kan derfor være sikre på at vi støtter forslaget om pelsdyrforbud. Vi er opptatt av at bøndene skal sikres kompensasjon for tapt inntekt i omstillingsperioden. Vi vil samtidig støtte alle forslag for at avviklingen skal gå raskere, sier Rødts leder, Bjørnar Moxnes.

MDGs stortingsrepresentant Per Espen Stoknes har fått partiets eget forslag satt på vent i påvente av regjeringens initiativ: – Først og fremst: Regjeringens vedtak er kjempebra for dyrene. MDG har kjempet for dette i flere tiår og vi gratulerer gjerne regjeringen med en god beslutning, selv om det er mye som gjenstår for å sikre god dyrevelferd for alle dyr. Vi gjør nå alt vi kan for at forslaget skal komme opp i Stortinget raskest mulig. Et forslag fra MDG om forbud mot pelsdyroppdrett har faktisk ligget til behandling i næringskomiteen siden oktober, men er foreløpig utsatt på ubestemt tid. Vi begynner å bli utålmodige og håper at komiteen snart får ut fingeren, behandler forslaget og får på plass et stortingsvedtak om avvikling som ikke kan misforstås.

I forslaget vi har lagt frem for Stortinget foreslår vi avvikling av næringen før neste stortingsvalg. Stans i nyetableringer av pelsdyrfarmer bør vedtas umiddelbart. Vi forventer forøvrig at pelsdyrnæringen innser at slaget er tapt og starter nedskaleringen umiddelbart slik at dyrelidelser stoppes. Samtidig bør tilsyn av dyrevelferden trappes betydelig opp i både hyppighet og grundighet. Og ikke minst mener vi at import av produkter fra pelsdyroppdrett også må forbys. Hvis det fremdeles er lov å importere pelsklær fra utlandet, får vi et gigantisk smutthull som ikke sikrer at dyrene settes først, sier Stoknes.

Dyrs rettigheter – en tverrpolitisk verdi

Da den borgelige regjeringen i Sverige stoppet prosessen med mink-farmforbud og la ned Djurskyddsmyndigheten så fort de kom til makten i 2006, bestemte NOAH seg for at noe lignende ikke skulle skje i Norge. Organisasjonen skulle være reelt politisk uavhengig, og arbeide med alle partier som det var den minste mulighet for å arbeide med. Selv om dyrevennlige vedtak og initiativ til avvikling av pelsdyroppdrett rundt årtusenskiftet hadde vært venstresidens politikk i de land som hittil hadde satt dyrene på agendaen, var det etter NOAHs syn ingen selvsagt grunn til at den politiske høyresiden skulle profilere seg på dyrefiendtlighet og manglende gehør for faglige råd.

Både i England, Nederland og Sverige – som alle var tidlig ute med forslag om forbud – ble initiativet igangsatt av regjeringer på venstresiden. Men da det nederlandske forbudet endelig ble vedtatt for mink såvel som rev i 2009, fikk det bred tverrpolitisk støtte. Høyresidens oppsving i Europa har heller ikke hindret pels-kritikken i å vokse politisk. I Tyskland ble det i 2017 vedtatt så strenge regler at de siste pelsfarmene må fases ut – og i regjeringen satt to kristenkonservative og et sosialdemokratisk parti. I vår var EU-politikere fra det konservative «Lov og rettferdighetspartiet» i Polen medarrangører for et Fur Free Alliance-seminar i EU-parlamentet. Og i Norge var det altså en borgerlig regjering som skulle gjøre det avgjørende vedtaket for å redde pelsdyrene fra burlivet.

Partiet Venstre har fått æren for at vedtaket ble en realitet, og NOAHs Ark har spurt partileder Trine Skei Grande om hvor viktig pelsfarmforbudet var i forhandlingene: – Regjeringsforhandlinger handler først og fremst om å utarbeide en felles kurs for tre partier. Vi gikk ikke til disse forhandlingene med ultimatum i noen saker. Heller ikke i saken om oljefritt Lofoten, selv om vi fikk det til gjennom godt samarbeid. Det handlet om å finne en plattform for både saker og verdier. God dyrevelferd er en viktig verdi som forener partier og folk. God dyrevelferd er ikke er forenelig med å putte ville dyr i knøttsmå bur, og det tror jeg var avgjørende for å skape felles politikk i en ny blågrønn regjering, svarer Skei Grande.

– Hvilke argumenter var utslagsgivende for at Venstre fikk gjennomslag?

– For meg virker det som om tiden var moden for dette nå. Vår tidligere partileder Lars Sponheim var landbruksminister i 2002, da den daværende borgerlige regjeringen ga pelsdyrnæringen 10 år på å rydde opp. Det har den ikke gjort, og fortsatt lider mink og rev unødig. Fortsatt settes lønnsomhet foran dyrevelferd. Vi kan ikke ha det slik. Så er det slik at arbeid over tid fra organisasjoner som NOAH og andre fagmiljøer bidrar med kompetanse, engasjement og viktig informasjon. Det er summen av dette som skaper grunnlaget for riktige beslutninger, og her vil jeg også rose NOAH for arbeidet gjennom mange år.

– Mange var overrasket over at et av de mest vesentlige dyrevelferdsvedtakene i norsk historie kommer fra en borgerlig regjering. Hvordan ser du på dyrevelferd som en borgerlig verdi, og hvor stor støtte føler du at vedtaket har i partiene Høyre og Fremskrittspartiet?

– Dette burde egentlig ikke overraske. Det var Sponheim i en borgerlig regjering som ba bransjen rydde opp i 2002. Så er det også slik at Fremskrittspartiet lenge har vært opptatt av at pelsdyrnæringen ikke skal subsidieres. I tillegg er jo Frp også ivrige forkjempere for dyrepoliti, og de slår fast at de ”ønsker et samfunn som står på offerets side, uavhengig av om offeret har fire poter eller to bein”. Vi kan være uenige i mye, men å danne regjering sammen betyr å finne felles verdier der de finnes. Dyrevelferd er en slik verdi, og det var grunnlaget for å skape flertall for en politikk som er på lag med framtida, avslutter Skei Grande.

FrP og Høyre er åpenlyst delt i pelsdyrsaken – profilerte representanter har snakket både for dyrene og for næringen. Og selv om pelsdyrsaken er Venstres seier i regjeringsforhandlingene, er det flere som ser at dyrevelferd er et stadig viktigere tema også hos de andre borgerlige partiene: Senterpartiets stortingsrepresentant Pollestad uttrykte sin sterke misnøye med denne utviklingen i et avisinnlegg: «Eg er heller ikkje overraska over at Frp nå snur i saka. Det var Frp sin landbruksminister som starta med å gje statsstøtte til (…) NOAH. Det var Frp som kutta ut distriktsstøtta til frakt av pelsdyrfôr. (…) Og eg er heller ikkje overraska over Høgre sin konklusjon. Då Stortinget handsama «pelsdyrmeldinga» i fjor mobiliserte pelsdyrmotstandarane i Høgre.»[6]

En 28 år lang kamp

Det er ikke mer enn rett og rimelig at pelsdyrforbud får et overveldende flertall av Stortingets stemmer når det endelig blir foreslått. For i Norge har omtrent alt som gjøres kan for å få et pelsdyrforbud, blitt gjort. Et vell av aktører har bidratt med sin støtte, og opinionen har i mange år vært klar og tydelig for et forbud mot pelsdyroppdrett. For NOAHs del startet arbeidet helt i begynnelsen av organisasjonens eksistens. NOAH ble opprettet som en ren anti-pels organisasjon, som likevel raskt innså at arbeidet måtte inkludere alle dyrs rettigheter.

Første markeringer: Allerede i 1993 demonstrerte NOAH utenfor livdyrutstillingen (pelsbransjens utstilling av levende dyr) i Hamar. rundt 15-30 frivillige i NOAH stilte opp år etter år. I 2008 klarte vi å få til et forbud mot denne type behandling av dyr.

Da NOAH startet i 1989 var imidlertid ikke motstand mot pelsdyroppdrett den selvfølge det er idag. Selv mennesker som brydde seg om dyr og så på seg selv som dyrevernere, kunne finne på å gå i pels. Det store flertall ante ikke hva denne industrien innebar, og politikerne la til rette for at flere skulle starte med pelsdyroppdrett.

“Da NOAH startet i 1989 var imidlertid ikke motstand mot pelsdyroppdrett den selvfølge det er idag.”

 

Fakkeltoget: I 2003 begynte NOAH å arrangere folkemarkeringen NOAHs Fakkeltog mot pels. I 2010 (bildet under) kunne vi konstatere at markeringen var Europas største markering for pelsdyrene – tusenvis møtte opp i Oslo og flere andre byer.

NOAH var involvert i noe av den første fotodokumentasjonen fra pelsfarmer i Norge, og de første medieoppslagene med kritikk mot pelsnæringen. Noen av de første markeringene NOAH arrangerte var mot moteshow med pels – og slike show var det flere av tidlig på 90-tallet. De første årene da alt arbeid var frivillig og utført med minimale ressurser, var utfordringen først og fremst å få oppmerksomhet rundt dyrenes sak – og dette ble gjort ved hjelp av medieutspill, aksjoner og avisinnlegg. Men NOAH var fortsatt en ung organisasjon da strategien om å få flere allierte i kampen for pelsdyrene, tok form. Folket måtte mobiliseres. Og enhver som kunne ha innvirkning på pelsdyrenes sak, måtte inviteres til å bidra.

Motebransjen på laget

Motebransjen var tidlig i fokus, og en viktig aktør å få med på laget. Allerede i 1997 ble Elle det første motebladet i Norge som sa nei til redaksjonell promotering og annonsering av pels, etter oppfordring fra NOAH. I dag viser ingen norske moteblader pels. I 2001 startet NOAH kampanjen PelsUT, for å oppfordre butikker til å ikke selge pels, og bare et år senere ble kjeder som Lindex, H&M, KappAhl, JC og Mexx Scandinavia pelsfrie. NOAH deltok snart i det internasjonale arbeidet med Fur Free Retailers via Fur Free Alliance, som nå har over 800 motehus på sin pelsfrie liste.

Mote mot pels: Skuespiller og designer Jenny Skavlan, designer Kjell Nordström, og designer Fam Irvoll representerer kampanjen ”Mote mot pels” på NOAHs fakkeltog mot pels i 2012. Foto: Ravn Heggerud

I 2015 forfattet NOAH en rapport om Saga Furs sammen med den finske organisasjonen Animalia, for å motvirke Saga Furs´ påvirkning på de eksklusive motehusene. I løpet av de siste årene har flere av disse blitt pelsfrie – som Armani, Michael Kors, Versace, Hugo Boss og Gucci. Gucci var spesielt kjent for å bruke pels fra Saga Furs, og NOAH valgte nettopp dette merket som mål for en anti-pels-reklame tilbake i 2009.

Internasjonal motebransje: NOAH kjørte en kampanje mot Gucci i 2009 – de var blant merkene som brukte pels fra norske farmer. Internasjonalt arbeid, blant annet som følge av samarbeidet i Fur Free Alliance, har gitt resultater. De senere årene har en rekke av motegigantene i verden gått helt bort fra bruk av pels i sine kolleksjoner – herunder Gucci (2018).

Mange moteaktører i Norge støttet opp om NOAHs arbeid for pelsdyrene opp i gjennom årene, men året 2010, da NOAH startet Mote mot pels sammen med moteprofilene Kjell Nordstrøm, Fam Irvoll og Hilde Marstrander, ble et avgjørende år for å vise pelsbransjen at klesindustrien i Norge takker nei til pels. Da ble over 200 moteaktører med i kampanjen – og Oslo Fashion Week ble verdens første moteuke som sa tydelig nei til visning av pels. Dette ble viet stor oppmerksomhet av internasjonalt kjente motebloggere og medier. Da NOAH overvar det første showet etter avgjørelsen, var det en gledelig kontrast til vår mindre velkomne deltagelse på Moteuka ti år tidligere, hvor NOAH-aktive spredte antipelsløpesedler fra scenen mens pels ble vist frem. Den norske motebransjens stadig mer tydelige motstand mot pels har vært et uvurdelig signal til pelsnæringen om at produkter basert på pelsdyrs lidelse rett og slett ikke har vært velkomment i Norge.

Pelsfri rød løper

Kjente kulturprofiler har også med god grunn hatt en viktig rolle i NOAHs arbeid mot pelsdyroppdrett. Pelsbransjen selv rekrutterte tidlig kjendiser til å promotere pels på den røde løperen. De store skandinaviske pelsmerkenes hang til å donere pelser til synlige offentlige personer – helt opp til Kongehuset – er ingen hemmelighet.[7] Og folk lot seg bestikke. I NOAHs Ark i 1991 står det å lese: «NOAH finner det bemerkelsesverdig at norske A-kjendiser ukritisk strømmer til for å promotere en mote som i resten av den vestlige verden blir møtt av stadig mer avsky.» Men det skulle ta kort tid før vinden snudde. Allerede på 90-tallet fikk NOAH flere kjente stemmer til å tale pelsdyrenes sak – i 2003 ble «kjendiser mot pels» en egen kampanje.

I NOAHs Fakkeltog mot pels stilte stadig nye kjente ansikter opp: Fremstående forfattere som Tor Åge Bringsværd, Unni Lindell og Hanne Kristin Rohde; folkekjære artister som Espen Lind, Hanne Sørvaag og Magnus Eliassen, profilerte «influencere» som Hanneli Mustaparta, Jenny Skavlan og Sophie Elise, kjente skuespillere som Mia Gundersen, Viktoria Winge og Helen Vikstvedt; kritikerroste filmskapere som Margreth Olin og Erik Poppe; respekterte fagpersoner som Dag Olav Hessen og Thomas Hylland Eriksen – og ikke minst: skaperen av Norges mest elskede tegneserie, Lise Myhre. Per idag har over 200 kulturprofiler valgt å gi sin støtte. Det er ingen pels på de røde løperne i Norge lenger.

Faglighet varer lengst

Et av de viktigste skrittene mot pelsfarmforbud i Norge har vært faginstansenes klare tale. Starten på faglig engasjement ble lagt i 1994, da Rådet for dyreetikk, etter henvendelse fra NOAH, avga en uttalelse med oppfordring om å legge ned pelsindustrien. Siden har Veterinærforeningen og Veterinærinstituttet, samt biologiavdelinger fra ulike universiteter, argumentert tydelig for at pelsindustrien går imot dyrevelferdslovens krav. Til slutt måtte selv Mattilsynet ytre sin skepsis til at dyrevelferd for pelsdyr kunne realiseres i bur.

“Et av de viktigste skrittene mot pelsfarmforbud i Norge har vært faginstansenes klare tale.”

NOAHs fokus på de faglige argumentene har vært avgjørende for det politiske arbeidet. I alle de hundrevis av møter, telefonsamtaler og brev hvor NOAH har kommunisert med lokalpolitikere og stortingspolitikere fra partier over hele skalaen gjennom mange år, har de veterinærfaglige og etologiske argumentene stått sentralt. Og ett menneske og ett parti av gangen, har de også vunnet frem. Når vi nå står med 5 partier som har programfestet avvikling av pelsfarmene, og 7 partier som har lovet å stemme for et forbud mot pelsdyroppdrett i Norge, viser det at faglig politisk arbeid nytter.

Stadig flere på banen

Før seieren var et faktum var det likevel NOAHs mål å få stadig nye aktører på banen for å synliggjøre at et pelsfarmforbud var uunngåelig. I forbindelse med regjeringens stortingsmelding om pelsdyroppdrett, som kom i 2016, oppfordret NOAH en rekke organisasjoner til å skrive høringssvar for pelsdyrenes beste. Flere miljøorganisasjoner skrev høringssvar som tydeliggjorde at den norske miljøbevegelsen ikke hadde latt seg dupere av pelsbransjens forsøk på å fremstå som miljøvennlig. Høringssvarene ga tvert imot flere miljøfaglige grunner til å nedlegge næringen.

En annen gruppe organisasjoner som NOAH aktivt kontaktet var de ulike trossamfunnene i Norge – herunder den norske kirke. Hvordan mennesker behandler dyr er et etisk spørsmål, og NOAH mente trossamfunnene trengte å bli utfordret på nettopp dyreetikk. I tillegg til Den norske kirke, svarte det mosaiske trossamfunn, norske sikher, sammenslutning av de islamske trossamfunnene og buddhistforeningen, positivt på NOAHs utfordring – og flere av dem sendte inn sitt syn som høringssvar.

Til og med mediene begynte etterhvert å ta stilling på kommentatorplass – blant dem Aftenposten, Dagbladet, Dagsavisen og Adresseavisen. Media er en viktig aktør og NOAH har gjennom utallige kronikker, leserinnlegg og debatter gjennom 28 år, sørget for at pelsdyrenes sak ble brakt frem i lyset. NOAH bidro til den første TV-dokumentaren om pelsdyroppdrett som kom på TV2 i år 2000, og satt fart i den politiske debatten. Det har ikke nødvendigvis vært en selvfølge for media at engasjementet til tusenvis av mennesker blir dekket når dette engasjementet gjelder dyr. Det har ikke alltid vært like lett å få journalister til å forstå at det er de faglige argumentene som ligger til grunn for pelsmotstanden. Men sakte endret mediene seg med folkeopinionen. Mediene er den ene gruppen i samfunnet NOAH aldri har prøvd å påvirke til å ta direkte stilling, kun prøvd å påvirke til å behandle dyrenes sak rettferdig. Når redaksjonenes kommentatorer likevel tar stilling mot pels, er det et tydelig tegn på at denne saken er blitt allemannseie.

Folkebevegelsen

For den underliggende grunnen til at aktør etter aktør har kunnet slutte seg til folkebevegelsen mot pelsdyroppdrett i Norge, er nettopp folket. Uten den tydelige folkelige motstanden, hadde ikke norske politikere hatt grunnlaget for å ta de avgjørelsene de nå har tatt. Uten folket – og alle de enkeltmennesker som har gjort det lille ekstra for å vise frem sin motstand – hadde alt annet påvirkningsarbeid blitt vanskeligere. Derfor måtte pelsdyrenes sak bli det norske folks sak. Allerede i 1995 samlet NOAH inn 10 000 underskrifter mot pels og overleverte til Landbruksdepartementet. I 1998 var vi tilbake med 10 000 underskrifter til. Hver eneste underskrift ble samlet inn ved personlig møte med NOAH-frivillige. Da vi i 2016 igjen valgte å vise folkets motstand ved hjelp av signaturer mot pels, var det utrolige 143 000 digitale underskrifter i den halvmeter høye bunken som ble overlevert landbruksministeren.

Stadig større folkemobilisering: NOAHs Fakkeltog mot pels har blitt en viktig tradisjon for å sette dyrs rettigheter på agendaen i Norge. For hvert år har markeringen vokst, og gjennom disse markeringene har det blitt stadig tydeligere for politikerne at engasjementet for pelsdyrene ikke kommer til å forsvinne. Foto: Øivind Pedersen/NOAH

Men signaturer alene er ikke nok. Folkeengasjementet måtte vises frem enda mer synlig. NOAHs første markeringer var med en liten, engasjert kjerne – foran pelsmoteshow, pelsbutikker og pelsdyrutstillinger. Da vi første gang demonstrerte mot pelsnæringens årlige utstillinger med levende pelsdyr på Hamar i 1993, var det første skritt mot det som skulle bli forbud mot disse utstillingene i 2008. Markeringene viste frem hvorfor pelsdyrmotstanden var viktig, men ikke hvor stor den var. Tross alt var litt under 50% av befolkningen for en nedleggelse av næringen allerede i 1995.

“I 2017 var det rekord med oppimot 9000 mennesker i 30 byer. Og endelig ble vi hørt!”

I 2003 bestemte NOAH seg for å bygge opp en markering som skulle vise at pelsdyrenes forsvarere var villige til å stille opp mannsterke i gatene helt til forbud var en realitet – NOAHs Fakkeltog mot pels ble skapt. Det første året var kun noen få hundre med, men markeringen vokste for hvert år og ble arrangert i stadig flere byer. I 2010 ble 6000 mennesker med – og markeringen var dermed den største markeringen for pelsdyr i Europa, kanskje i verden. Fakkeltoget var blitt en tradisjon, og en selvfølge å delta i for tusenvis av nordmenn i alle aldre. I 2017 var det rekord med oppimot 9000 mennesker i 30 byer. Og endelig ble vi hørt! Da pelsdyrforbudet ble lovet av regjeringen var alle tenkelige delmål av kampanjen nådd. Og også politikerne innså at nå var det på tide…

Norge inspirerer

Hvert nye land som får pelsfarmforbud har bidratt til å føre verden ett skritt videre i dyrevennlig retning. Nå er det Norge som bidrar til neste skritt – nå er det Norge som inspirerer! Da NOAH var på møte i den internasjonale koalisjonen Fur Free Alliance (FFA) i april i år, føltes det å kunne bringe gode nyheter fra hjemlandet som å gi en gave til verdens dyrerettighetsbevegelse. Over 40 land fra de pelsproduserende verdensdelene Asia, USA og Europa er med i koalisjonen, og det var tydelig at utviklingen i Norge allerede hadde gitt ringvirkninger. I Sverige har våre kollegaer i Djurens Rätt fått fornyet styrke i kampen mot minkfarmene – og det i grevens tid: En ny dyrevelferdslov er presentert i Sverige, men samtidig skal minknæringens skjebne utredes separat i løpet av 2019.

NOAH ble raskt kontaktet av engelske kollegaer etter nyheten om forbud: Norges posisjon ble brukt i det politiske arbeidet for et importforbud mot pels til England – noe det engelske parlamentet trolig skal debattere senere i år. I forbindelse med FFA-møtet, som ble holdt i Estland, hadde NOAHs estiske kollegaer invitert politikere og media til å høre mer om det norske forbudet. Estland er et av flere land hvor et mulig pelsfarmforbud er en aktuell politisk diskusjon. Andre land hvor dette nå diskuteres, og hvor den norske utviklingen helt klart vil være del av debatten, er Polen, Luxenburg, Irland og Belgia (hvor Wallonia og Brussel allerede har forbudt pelsfarming).

NOAHs Fakkeltog mot pels 2017. Foto: Ida Toldnæs

De land som fra før av har forbud mot all eller noen former for pelsfarming er Storbritannia, Nederland, Tsjekkia, Østerrike, Ungarn, Slovenia, Kroatia, Serbia, Bosnia og Herzegovina, Makedonia og Danmark (rev forbudt). Mens Sverige (for rev), Tyskland og Sveits har faset ut oppdrett på grunn av strenge regler. Italia har også vedtak som vanskeliggjør pelsfarming, men dessverre også dispensasjoner for å omgå disse. I Spania er det nå ikke tillatt å etablere nye minkfarmer – dette vedtaket ble gjort av miljøhensyn. Av miljøhensyn stengte også Japan sin siste minkfarm i 2016, og har nå regler mot slik oppdrett. New Zealand har også forbud mot å importere mink – og dermed følger forbud mot oppdrett. Både i USA og Brasil har enkeltbyer forbud mot å importere pels og oppdrette pelsdyr. Mange land som ikke har konkrete forbud, har likevel ingen oppdrett av pelsdyr. Og i noen av disse diskuteres importforbud. Det første landet i verden som vedtok forbud mot import av pels fra mink, rev og chinchilla var India i 2017.[8]

Og hvordan står det så til med pelsfarmingen i Kina? Den vil iallfall ikke øke på grunn av et norsk forbud, slik pelsnæringen selv har påstått. Tvert imot har pelsproduksjonen i Kina hatt en nedgang de siste årene. I 2016 falt minkproduksjonen med over 40%, og reveproduksjonen falt med 12 %.[9] Årsaken i følge pelsnæringen er «overproduksjon», andre peker på nye trender og bevissthet rundt dyrs lidelse også blant kinesiske forbrukere. Byen Haining i Kina produserer hele 50% av landets pelsvarer. Leder Wang Honghui i firmaet Haining China Leather City, innrømmer at stadig flere foretrekker fuskepels: «For oss i moteindustrien, er det viktig å tilfredsstille konsumentene, så vi produserer nå mer menneske-laget pels. Den er lettere og mer populær hos unge forbrukere. Dette er den kommende trenden.»[10] Bevissthet skaper mer bevissthet, og Norge er endelig blant de landene som viser vei innenfor dyrs rettigheter. Det skal alle NOAHs medlemmer, frivillige, ansatte og støttespillere ha en stor del av æren for. Redaksjonen i NOAHs Ark har dermed bare én ting igjen å si: Tusen takk og gratulerer!

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2018.