Utholdenhet nytter!


av Siri Martinsen

Mange ble overrasket da det ble klart at Norge skulle bli neste land på listen over land som forbyr pelsdyroppdrett. Etter desillusjonerende ekstrarunder i Stortinget, hvor politikere forsikret at de gjorde sitt ytterste for å beholde pelsnæringen, var det mange som spurte seg om hva som egentlig skulle til for at dyrene skulle vinne.

Mange ble overrasket da det ble klart at Norge skulle bli neste land på listen over land som forbyr pelsdyroppdrett. Etter desillusjonerende ekstrarunder i Stortinget, hvor politikere forsikret at de gjorde sitt ytterste for å beholde pelsnæringen, var det mange som spurte seg om hva som egentlig skulle til for at dyrene skulle vinne. Så kom dagen vi alle hadde håpet på, men de færreste hadde ventet akkurat da: Regjeringen bestemte seg for å innføre forbud! Pelsbransjen var «i sjokk», i følge dem selv. I NOAH var vi ikke like overrasket. Det ligger mange år med hardt politisk arbeid og mobilisering av folkeopinion og støttespillere, bak grunnlaget for et pelsfarmforbud.

Alt lå til rette for at regjeringsforhandlingene ville munne ut i rettferdighet for pelsdyrene. Det var ingen selvfølge at det ble slik. Men det var en reell sannsynlighet. Pelsfarmforbud i Norge gir flere viktige signaler. Først og fremst gir det signal om at Norge har forstått hva pelsdyrene går igjennom, og at et kunnskapsbasert samfunn ikke kan tillate en slik behandling av dyr. Men det gir også signal til alle som driver med idealistisk arbeid for å gjøre verden litt bedre, at langsiktig politisk arbeid nytter. Utholdenhet nytter. Det går faktisk an å vinne frem med en sak på vegne av individer som ikke har egen stemme. Etiske og faglige argumenter kan vinne over en pengesterk næring. En slik erkjennelse styrker det norske demokratiet, og gir håp til alle som arbeider for mer hensyn til dyr og miljø.

Nå er imidlertid ikke dette den første politiske seieren NOAH har oppnådd. Vi har mange ganger kritisert politiske floskler om at «Norge er best i verden på dyrevelferd». Men de siste årene har Norge beveget seg vesentlige skritt fremover. Avvikling av eksotiske dyr i sirkus, et dyrepoliti som har sterk politisk støtte og som skal etableres over hele landet, og nå; avvikling av pelsdyroppdrett – dette er tre viktige saker som setter Norge på kartet blant nasjoner med fremgang for dyrene. Etter mange år hvor det har rådet en sterk kontrast mellom et økende engasjementet for dyrs rettigheter og motvilje mot å ta dette innover seg hos politikerne, er det nå endring på gang.

Norge er fortsatt ikke et land hvor det er lett å arbeide for dyrs rettigheter. Fortsatt veier næringsinteresser og utdaterte tradisjoner tungt i forhold til hensyn og kunnskap hos de som bestemmer politisk. Fortsatt lever over 60 millioner produksjonsdyr liv som ikke er forenelig med begrepet «dyrevelferd». Og den ferske tingrettsdommen i ulvesaken viser tydelig at Norge slett ikke er noen ledestjerne i behandling av ville dyr. Men kampen for dyrene er verdt å kjempe, og den er mulig å vinne. Det er ikke lenger en selvfølge at næringsinteresser skal få det som de vil, helt uavhengig av hvor mange som står på dyrenes side.

I fjorårets fakkeltog avsluttet jeg appellen min med disse ordene: «Takket være oss alle er vi i ferd med å vinne denne kampen. Og landbruksministeren kan være trygg: Det blir ingen ro før alle bur er tomme!» I år kan vi alle være stolte over å ha vært med på å vise myndighetene at det bare var én utvei i pelssaken – nedleggelse. Vi ga aldri opp. Vi holdt ut. Og vi vant!

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2018.