Regjeringens maktmisbruk

Kjøttproduksjon er et av de største problemene for klima og natur. Masseproduksjonen av dyr til kjøtt er også den industrien som påfører dyr mest lidelse. Men den norske regjeringen har en tydelig mening om at organisasjoner som jobber for dyr og natur – som NOAH – bør la kjøttindustrien være i fred.

NOAHs arbeid er «super-tiltak» for miljøet

I mars kom FNs siste og konkluderende klimarapport. Den var tydelig på at et skifte til et plantebasert kosthold er et av tiltakene med størst potensiale for utslippskutt, og at myndigheter bør legge til rette for dette. Samtidig rapporterte forskere at konsumet av bl.a. kjøtt og melkeprodukter alene ville knekke 1,5-graders-målet, helt uten «hjelp» fra fossil energi.^[1] I januar presenterte Universitetet i Exeter og analyse-selskapet Systemiq en rapport for World Economic Forum om hvilke tiltak som ville skape flest positive ringvirkninger for natur og klima. Ikke overraskende var ett av tre «super-tiltak» å erstatte kjøtt- og meieriprodukter med plantebaserte alternativer. Aftenposten siterte fra rapporten: «Økt bruk av plantebaserte proteiner vil ikke bare kutte utslipp fra kjøtt- og melkeproduksjon. Det vil også frigjøre store arealer som kan benyttes til skogplanting for å suge opp CO2. Det vil også bidra til å redusere klimagassutslipp fra avskoging.»^[2]

Men nettopp arbeidet med dette «super-tiltaket» for klima og natur, som også innebærer å redde millioner av dyr fra lidelse og samlebåndsdød, er hovedgrunnen til at regjeringen i årets statsbudsjett velger å straffe NOAH ved å fjerne statsstøtten.

Det er vanskelig å skrive om dette på en måte som får frem hvor alvorlig det egentlig er: Regjeringen velger å straffe NOAH for å arbeide med noe av det viktigste man kan gjøre for naturen, dyrene og oss selv. Den straffer NOAH for å gjøre samme jobb som den selv har lovet å gjøre i Klimakur 2030. Den motarbeider, nedsnakker og diskriminerer NOAHs arbeid for et bærekraftig landbruk – selv om dette på papiret er hovedmålsetningen for Mat- og landbruksdepartementet.

Regjeringen velger å straffe NOAH for å arbeide med noe av det viktigste man kan gjøre for naturen, dyrene og oss selv.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet viste i årets statsbudsjett at de ønsker å styre hva frivilligheten skal mene og jobbe med. Og noe av det frivilligheten åpenbart ikke bør jobbe med etter regjeringens syn, er noe av det arbeidet som er viktigst i vår tid.

Politisk styring av frivilligheten

Senterpartiet bruker nå støtte til frivilligheten som et middel for å styre ideelle organisasjoner, og Arbeiderpartiet setter sitt godkjenningsstempel på en slik misbruk av statlige midler. Kuttet av NOAHs statsstøtte var rent ideologisk – og det fremsto åpenbart for alle. Landbruksminister Sandra Borch fra Senterpartiet brakte nyheten om at NOAH fratas statsstøtten til VG som den eneste av regjeringens budsjettlekkasjer, og anså tydeligvis dette som en «gladsak». Likevel gikk hun raskt over til å fremme vikarierende argumenter for kuttet av NOAH som eneste organisasjon over Landbruks- og matdepartementets (LMD) budsjett.

Men verken størrelse, struktur, økonomiske forhold eller andre objektive kriterier skiller NOAH negativt fra organisasjonene som fortsatt får støtte av LMD. Organisasjoner med samme struktur, stiftelser, paraplyorganisasjoner og til og med aksjeselskap fikk organisasjonsstøtte i 2023. Påstanden fra Borch om at de «prioriterer medlemsorganisasjoner» var dermed meningsløs. NOAH hadde for øvrig på dette tidspunkt over 17 000 støttemedlemmer – men det hadde slett ikke alle som fikk støtte.

Etter noen runder i mediene, innrømmet Senterpartiets landbruksminister den egentlige grunnen til at støtten til NOAH ble kuttet. I NRK Debatten uttalte hun: «Jeg kan ikke støtte en organisasjon som jobber mot norsk landbruk. Det å fremme norsk matproduksjon, det mener jeg NOAH ikke gjør. NOAH er satt i null fordi de ikke oppfyller formålet med støtteordningen.»^[3] Men formålet med støtteordningen hos LMD er støtte til organisasjoner som «fremmer bærekraftig landbruk». Og som utallige miljørapporter har vist – det eneste bærekraftige er å gå i den retning NOAH drar; mer plantebasert landbruk. Men den norske landbruksministeren ville tross all forskning som tilsier en rask endring av landbruket i plantebasert retning, gi et sterkt signal om at å jobbe for plantebasert mat er å jobbe «mot norsk landbruk» – og er noe man skal straffes for.

”Nå er Sp i regjeringen og ved første korsvei misbruker partiet sin makt til å kvitte seg med en meningsmotstander som har trukket regjeringen for retten og vunnet frem.”
– Marie Simonsen, kommentator i Dagbladet

Selvfølgelig lå også en annen sak og murret i bakgrunnen; NOAH har vunnet mot staten i to rettsrunder om de kritisk truede ulvene. I disse rettsrundene har staten hver gang insistert på at NOAH også skal betale alle saksomkostninger – et standpunkt de ikke hadde trengt å ha, siden de fleste ser at saken har prinsipiell karakter og at NOAH derfor gjør en samfunnsinnsats ved å få en rettslig avklaring. Nå så regjeringen sitt snitt til å ramme NOAH økonomisk også ved å ta vekk statsstøtten midt i denne rettsprosessen. Stortingsrepresentant fra SP, Siv Mossleth, oppga NOAHs kamp for rovdyrene som tilleggsgrunn for å ta vekk støtten: «Beitemarka skal være tilgjengelig. Da kan den ikke være truet av rovvilt.»^[4] De truede rovdyrene må bort, slik Senterpartiet ser det, og da må man så godt man kan svekke NOAH som forsvarer deres rett til eksistens.

På den ene siden jobber NOAH som ideell organisasjon for å fremme ville dyrearters rett til eksistens i naturkrisens tid, og for et dyrevennlig og miljøvennlig land-bruk som også er helt essensielt for å takle klimakrisen. På den andre siden jobber regjeringspartiet Senterpartiet for å utrydde de store rovdyrene, og utnytte flest mulig dyr til kjøttproduksjon – som er en av de mest skadelige aktivitetene for klimaet og naturen. Ministre fra dette partiet inviterer til og med media på biffspising under slagordet «kjøttfri middag er ikke middag».^[5] Og siden Senterpartiet nå har makt, tar de seg altså rett til å diskriminere den organisasjonen de mener er størst trussel for egne «verdier». Det er litt av et kompliment. Men det er et kompliment som går på bekostning av viktige prinsipper i rettsstaten.

Prinsippløst parti

Prinsippene som burde være styrende for offentlige støtteordninger, men som Senterpartiet gladelig fraviker når det gjelder NOAH, var de selv svært opptatt av for noen få år siden. Da jobbet de hardt for at en organisasjon som arbeider for å utrydde ulv fra Norge, skulle inn på statsbudsjettet. Denne organisasjonen har staten fortsatt råd til å sponse med 1,47 millioner kroner – mer enn alle dyrevernorganisasjoner til sammen. I 2006 uttalte Senterpartiets miljøpolitiske talsperson Ola Borten Moe seg om at denne dyre- og naturfiendtlige organisasjonen ikke fikk støtte fra miljødepartementet – noe han beskrev som «politisk sensur». Per Olaf Lundteigen, finanspolitisk talsmann, var også opprørt, og uttalte: «Miljøverndepartementet skal støtte organisasjoner med ulike målsettinger og perspektiv. Det er like naturlig å gi støtte til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk som Foreningen Våre Rovdyr. Meningene skal ikke være avgjørende.» Senterpartiet klarte til slutt å presse organisasjonen inn på landbruksdepartementets budsjett, og daværende landbruksminister fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, uttalte i 2010 som begrunnelse at «det er viktig og riktig at vi har ulike innfallsvinkler i samfunnsdebatten».

Men i 2023 er det ikke lenger viktig med ulike innfallsvinkler i samfunnsdebatten, og meningene til organisasjoner er absolutt avgjørende: Jobber man for bevaring av truede rovdyr og mer plantebasert forbruk, vil Senterpartiet gjøre sitt ytterste for å stikke kjepper i hjulene. Med sin behandling av NOAH markerer de seg som et parti som er uten prinsipper, bortsett fra når det gavner deres egne.

«Stramt budsjett»

I tillegg til påstandene om at NOAH er «imot landbruk», hevdet landbruksministeren også at et «stramt» statsbudsjett var begrunnelsen bak å kutte 730 000 til NOAHs arbeid for dyrs rettigheter. Men hvor stramt var egentlig landbruksdepartementets budsjett? Som sagt fikk en organisasjon som ønsker å utrydde ulv fra Norge 1,47 millioner til å fortsette sin agitasjon. Regjeringen tok seg også råd til et tilskudd på nesten 9 millioner til å «legge til rette for tiltak som fremmer jaktbasert friluftsliv», 2 millioner for å «stimulere barn og unge» til jakt som rekreasjon og 2 millioner til utvikling av hjortekjøttproduksjon hos Norsk Hjortesenter. I tillegg ble det gitt 13 millioner til gjennomføring av jegerprøven. Norges Jeger- og Fiskerforbund fikk nesten 5 millioner fra Landbruks- og matdepartementet, i tillegg til ytterligere millioner som de kan søke fra Klima- og miljødepartementet. 51 millioner går til subsidier for å «øke hogst» av skog, herunder skog som slett ikke burde hogges. 1,5 millioner er satt av til subsidier til fangst av grønlandsseler, som har hatt en markant nedgang i ungeproduksjonen de siste årene. Nedskyting av truede rovdyr blir også rikelig tilgodesett i statsbudsjettet, og tiltak for å ta livet av rovdyr dukker opp under flere budsjettposter.

”Dette kan vanskelig forstås som annet enn en straff mot Senterpartiets mest høylytte kritikere. Det er både smålig og setter en farlig presedens. Statsbudsjettet skal ikke brukes til å kneble meningsmotstandere.”
– Bergens Tidende

180 millioner går til «reindriftsavtalen», hvor man særlig vektlegger tiltak for å «følge opp rovvilt-forliket» om at det «ikke skal være rovvilt» i reinområder. Tilskudd til rovvilt-tiltak, som inkluderer «lokale fellingslag» og «skadefelling av rovvilt», er på over 64 millioner – men den er kuttet med 14 millioner som skulle gått til konfliktdempende tiltak og omstilling av beitedyr-næring. Så er det den sedvanlige posten på 148,9 millioner som går til erstatning for beitedyr tatt av rovvilt, uten at det nødvendigvis er verken solid dokumentert eller bidrar til større toleranse for rovdyr.

Jordbruksoppgjøret, som er en betydelig del av statsbudsjettet, var dette året på 10,15 milliarder kroner – over fem ganger så mye som det noen gang har vært. Dette ble fremstilt som et «løft» for bøndenes inntekt. I realiteten handlet det imidlertid om massive subsidier til kjøttproduksjon, spesielt landbruksministerens egen næring, sauedrift. Over 90 % av statens tilskudd går fortsatt til blant annet å gjøre kjøtt «billigere», som det står i budsjettet. Grønnsaksbønder blir stadig nedprioritert.

Stor støtte til NOAH

Samme morgen som VG brakte nyheten om regjeringens utfall mot NOAH, begynte støtteerklæringene å strømme inn. Flere ønsket å starte innsamlinger, og først ute med Spleis for NOAH var vegetarinfluenser Hanne Lene Dahlgren. «NOAH fortjener statsstøtte, regjeringen skal ta den bort. Vi trenger NOAH!», skrev Dahlgren i spleisen.

Kort etter kom også matbloggerne «Veganergutta» på banen med spleis, og støttende ord: «Vi må ta et tydelig standpunkt når det kommer til dyrs rettigheter. Dersom kutt i statsstøtte til NOAH går gjennom, er vi bekymret for hvilke konsekvenser dette kan ha for dyra.»

«NOAH er altfor fritt-talende og blir derfor bedt om å holde kjeft. I dag kjente jeg lukten av et autoritært regime, en hevngjerrig stat som ikke tåler kritikk og som ønsker et samfunn av nikkedukker. (…)»
– Tor Åge Bringsværd

Engasjementet bredte seg raskt, og en rekke influensere uttalte seg kritisk mot Senterpartiet i mediene – som Aylar Lie, Anniken Jørgensen og ikke minst Sophie Elise Isachsen, som selv donerte 100 000 kroner til en Spleis for NOAH. Flere offentlige stemmer som tidligere har støttet NOAH, reagerte sterkt. Forfatter Tor Åge Bringsværd uttalte; «NOAH er altfor fritt-talende og blir derfor bedt om å holde kjeft. I dag kjente jeg lukten av et autoritært regime, en hevngjerrig stat som ikke tåler kritikk og som ønsker et samfunn av nikkedukker. Er dette virkelig en politikk etter vår statsministers hjerte, eller har han valgt å snu seg, se en annen vei og late som om han ikke forstår hva som skjer?» Forfatter Unni Lindell reagerte også sterkt: «Denne regjeringen er den mest dyrefiendtlige noensinne. De kutter NOAHs støtte til null, uten skam. Det er til å gråte av. Og de forsvarer det med at de heller vil gi til Senterpartiungdommen. Et samfunn er aldri bedre enn måten det står opp for dyr på. Jeg ønsker fra dypet av mitt hjerte en ny regjering».

Artisten Omer Bhatti, som selv er veganer, sa: «NOAH har i alle år vært den store stemmen for dyr i Norge. Å kutte støtten til NOAH blir som å sette en munnkurv på dyrene.» Komiker Herman Flesvig gikk også ut til støtte for NOAH: «Jeg synes det blir feil å ikke prioritere de som ikke har noen stemme! Jobben NOAH gjør er fantastisk og viktig for så mange dyr der ute». Skuespiller Mia Gundersen uttalte: «At SP tar fra NOAH støtten er avslørende. Vi trenger NOAH for å øke bevissthet og empatiske holdninger, og for å bevare mangfoldet i vår fauna. Aldri har dette vært viktigere». «Fotobonden», Jostein Hellevik, var også blant de som kritiserte regjeringen: «Senterpartiet kutter all støtte og Arbeiderpartiet står nok en gang med hendene i lomma og sparker i grusen. Her vises en tydelig forakt mot Norges tydeligste stemme for dyrevelferd og naturmangfold.»

Også medie-Norge reagerte sterkt på den prinsippløse holdningen til Senterpartiet, og flere kommentatorer skrev om saken. Dagbladets kommentator Marie Simonsen leverte knivskarp og velrettet kritikk av Senterpartiet: «Nå er Sp i regjeringen og ved første korsvei misbruker partiet sin makt til å kvitte seg med en meningsmotstander som har trukket regjeringen for retten og vunnet frem. (…) Naturkrisen er en brikke i spillet om budsjettet, hvor regjeringen er splittet, og hvor Ap glatt lar Sp vinne og attpåtil lar Sandra Borch hevne seg på Noah ved å frata dem all støtte.» Kommentator i Bergensavisen, Josefine Gjerde, skrev: «I et demokratisk land bør makten tåle motstemmer, og det er en av grunnene til at staten gir offentlig støtte til en rekke frivillige organisasjoner som bidrar til en allsidig og levende debatt. Det er viktig. Å kutte støtten til ens største politiske motstander ved første anledning vitner om en frykt for politisk debatt ingen partier bør ha.» Avisen Bergens Tidendes leder var klar og tydelig på hvordan støttekuttet skulle forstås: «Dette kan vanskelig forstås som annet enn en straff mot Senterpartiets mest høylytte kritikere. Det er både smålig og setter en farlig presedens. Statsbudsjettet skal ikke brukes til å kneble meningsmotstandere. (…) Organisasjoner som NOAH bidrar altså ikke bare med debatt og politisk påvirkning. De bidrar til å opprettholde rettsvernet i Norge. Uten søksmålet fra NOAH, ville staten brutt loven uten konsekvens.»

Politisk reaksjon mot Senterpartiet

På Stortinget ble Senterpartiets «gladmelding» om støttekutt til NOAH, møtt med vantro fra flere partier. Venstre og Miljøpartiet var raskt ute med kritikk. Ingvild Wetrhus Thorsvik, stortingsrepresentant fra Venstre, uttrykte misnøye gjennom sin Twitter-profil: «Dette er sprøtt! Kutt i NOAH blir fordekt som harde prioriteringer i en (aktivt solgt ut) artikkel hvor Sp og Senterungdommen bruker mest plass på snakke om hvordan NOAH jobber mot landbruket (by the way not true!). Det er virkelig ikke grenser for hvor lite Sp liker dyr.» MDG- leder Arild Hermstad uttalte følgende på Twitter: «Hva i all verden begrunnes dette kuttet med? Er NOAH uenig med regjeringen? For kritisk til regjeringens politikk?» Lan Marie Nguyen Berg, stortingsrepresentant fra MDG, kom også med kritikk: «Å kutte støtten til NOAH er en fornærmelse for alle som kjemper for dyrs rettigheter og det kan se ut som en guffen måte å straffe meningsmotstandere på.»

«Å kutte støtten til NOAH er en fornærmelse for alle som kjemper for dyrs rettigheter og det kan se ut som en guffen måte å straffe meningsmotstandere på.»
– Lan Marie Nguyen Berg, stortingsrepresentant fra MDG

I etterkant henvendte NOAH seg med spørsmål til flere partier om deres mening om saken. Rødts stortingsrepresentant Geir Asbjørn Jørgensen svarte: «Rødt synes det er en uting at organisasjoner strykes av statsbudsjettet på bakgrunn av uenighet med regjeringspartiene. Derfor foreslo vi NOAH inn igjen på statsbudsjettet, i vårt alternative budsjett for 2023.» KrFs Olaug Bollestad, tidligere landbruksminister, var også kritisk til regjeringens forskjellsbehandling: «Vi tar ikke nå stilling til hvilken sum NOAH skal tilgodeses med på neste års budsjett, men på generelt grunnlag er det en verdi å gi støtte til både de organisasjonene man er enig med og de man er uenig med.»

Hva med Arbeiderpartiet og SV?

At Senterpartiet på alle måter ønsker å ramme NOAHs arbeid, overrasker de færreste. Men at Arbeiderpartiet har tillatt forskjellsbehandling av organisasjoner ut ifra Senterpartiets ønsker, er mer overraskende. Ikke desto mindre var Arbeiderpartiet helt tause om NOAH-kuttet. NOAHs Ark stilte derfor Aps næringspolitiker Per Vidar Kjølmoen noen konkrete spørsmål, som kun delvis ble besvart:

– Hvorfor gikk Arbeiderpartiet med på å forskjellsbehandle NOAH ut ifra kriteriet om at vi jobber for plantebasert landbruk?

– Norge har sterke sivilsamfunn, som NOAH er en viktig del av. Samtidig er det ikke en rettighet å få statsstøtte fra fellesskapet. At de folkevalgte representantene må prioritere innenfor et stramt budsjett er ikke urimelig forskjellsbehandling, det er en helt naturlig del av demokratiet vårt og en konsekvens av den økonomiske situasjonen vi står i.

– Er Arbeiderpartiet enig med Senterpartiet i at det å jobbe for plantebasert landbruk er å jobbe «mot landbruk»? Hvordan ser Arbeiderpartiet på det å straffe arbeid for mer plantebasert forbruk, i lys av klimarapportene?

– Arbeiderpartiet mener norsk landbruk skal produsere det norske forbrukere etterspør, både av kjøtt og planter.

– Ser ikke Arbeiderpartiet noen problematiske prinsipielle sider ved å forskjellsbehandle NOAH ut ifra at Senterpartiet misliker NOAHs arbeid?

– Vi har merket oss at NOAH er dyktige både til å sette dagsorden, og hente midler fra private kilder.

– Men hva med SV? Mange anså det som en selvfølge at SV ikke ville akseptere en straffereaksjon mot en organisasjon på bakgrunn av viktig arbeid for natur og dyr. Men da budsjettet kom, hadde SV ikke fått rettet opp i NOAH-støtten og ytret heller ikke ett eneste ord om den. Med ett unntak: Et innlegg i Agenda Magasin, undertegnet «valgkampsjef» i SV, under tittelen «Det er ikke udemokratisk å kutte støtten til NOAH!» handlet om at NOAH – som eneste organisasjon under LMDs budsjett – bør tilfredsstille kravene for støtte til ungdomsorganisasjoner isteden – noe verken NOAH eller de fleste andre på LMD-budsjettet gjør. Både MDG og Venstre reagerte sterkt på at SV ikke lot til å prioritere likebehandling av NOAH. Stortingsrepresentant for MDG, Rasmus Hansson, uttalte: «Jeg trodde det skulle være en smal sak for SV å fjerne Senterpartiets politiske straff mot NOAH fra statsbudsjettet. Landbruk og husdyrhold trenger også de skarpe kritikerne. Det tar seg dårlig ut at Ap, Sp og SV ser ut til være enige om å prøve å kneble NOAH økonomisk. Jeg er trygg på at NOAH ikke vil la seg kneble. Men dialogen i dyrevelferdsdebatten kan bli dårligere av dette, og det tjener ingen på.» Ingvild Wetrhus Thorsvik fra Venstre uttalte: «Jeg er svært overrasket og skuffet over at SV velsigner et politisk motivert forsøk på knebling av en meningsmotstander.»

Var det virkelig slik at SV gikk god for Senterpartiets forskjellsbehandling av NOAH? NOAHs Ark tok en prat med SVs næringspolitiske talsperson Torgeir Knag Fylkesnes for å få fakta på bordet.

– Valgkampsjefen i SV gikk ut med kronikk som hevdet at fjerning av støtte til NOAH var legitimt – står SV bak disse uttalelsene?

– SV har en lang tradisjon for å kjempe for dyrs rettigheter. Når det gjelder innlegget fra Fjellanger er det skrevet som privatperson.

– Hva er SVs mening om at regjeringen fjernet NOAHs statsstøtte?

– Dyrevelferd i alle ledd av samfunnet er viktig. NOAH har vært en viktig stemme for de som ikke kan tale sin egen sak – det må de få fortsette å være.

– Mange reagerer på at SV ikke fikk rettet opp forskjellsbehandlingen av NOAH på LMDs budsjett. Er dette noe dere vil kjempe for å gjøre i kommende budsjett?

– I SVs alternative budsjett kommer det tydelig fram at SV gikk imot kuttet, og vi foreslo å øke potten som NOAH bevilges penger under. Vi kommenterer likevel ikke på fremtidige forhandlinger, men vil fortsette å jobbe for dyrs rettigheter.

Et indirekte kompliment

Ingenting skiller NOAH fra andre organisasjoner som får støtte over LMDs budsjett – bortsett fra én ting: Vi jobber for alle dyr, også de truede rovdyrene, og vi er den tydeligste pådriver for plantebasert landbruk blant organisasjonene – i tråd med råd fra både FNs klimapanel, FNs naturpanel og forskere verden over – inkludert Nordisk Ministerråds ekspertgruppe som i 2023 har avgitt nye kostråd for Norden.

I Senterpartiets øyne er NOAHs arbeid vel verdt å bruke politisk kapital på å hemme. Det betyr at vårt arbeid virker.

Det er et demokratisk problem når ideelle organisasjoner ikke får like forutsetninger for å forvalte ytringsfriheten. Det er et formidabelt problem når det å løfte viktige diskusjoner knyttet til vår tids to store kriser – klima- og naturkrisen – regelrett blir forsøkt svekket på grunn av det. En fordelingspolitikk som styrer hvilke ytringer som skal ha best kår, bør være et problem for flere enn NOAH.

For NOAH er det imidlertid mer enn et problem; det er et kompliment. I Senterpartiets øyne er NOAHs arbeid vel verdt å bruke politisk kapital på å hemme. Det betyr at vårt arbeid virker. Det betyr at vi er en motstander å regne med når utrydding av rovdyr og industriell utnytting av dyr står på agendaen. Senterpartiet frykter at NOAHs arbeid vil gi flere resultater. Kanskje har de selv bidratt til større gjennomslag for budskapet om dyrs rettigheter, ved å vise hvor mye de frykter NOAHs evne til gjennomslag.

Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2023.