NOAHs innspill til regjeringsplattformen 2021-2025

I forbindelse med regjeringsforhandlingene 2021 ønsker NOAH å adressere de betydelige dyrevelferdsutfordringene som finnes i ulike næringer, samt viktigheten av å motvirke klima- og naturkrisen med effektive tiltak som også innebærer større hensyn til dyr.Økonomiske virkemidler er svært viktige for å fase ut praksiser som fører til lidelse for dyr og tap av naturmangfold. NOAH oppfordrer de kommende regjeringspartiene til følgende hovedtiltak:

1. Omstilling fra animalsk til plantebasert produksjon og forbruk

NOAH foreslår at: «Regjeringen skal jobbe for å erstatte en større andel av konsumet og produksjonen av animalske matvarer i Norge med plantebaserte varer.»

FNs klimapanel og naturpanel understreker at husdyrproduksjon innen landbruket er en av hoveddriverne for tap av naturmangfold og utslipp av klimagasser. Særlig er vårt høye kjøttforbruk problematisk for naturen, miljøet, klimaet og dyrene. 83% av landbruksarealene på verdensbasis går til husdyrproduksjon, og vi kan ikke kutte i klimagassutslipp og samtidig lette trykket på naturen, uten å redusere produksjonen og forbruket av produkter fra dyr. Miljødirektoratet understreker i sin rapport Klimakur 2030 at kjøttkutt er det mest kostnadseffektive klimatiltaket i jordbruket og vil ha store effekter i form av utslippsreduksjon.

Budsjettstøtten over jordbruksoppgjøret er et opplagt virkemiddel for å skape endring, både fordi omfanget av støtten er stor og fordi jordbruket som regel responderer raskt på endringer i tilskudd. Pristilskudd, direktetilskudd og andre produksjonstilskudd bør gjennomgås med sikte på å redusere tilskudd til den animalske produksjon, og øke insentiver til plantebasert matproduksjon direkte til mennesker. I følge OECD så er det ingen som subsidierer landbruket like mye som i Norge, og husdyrsektoren får 96% av subsidiene. I Klimakur 2030 kom det frem at 14% av norske bønder allerede kunne tenke seg å legge om fra produksjon av fôr eller husdyrhold til å produsere matvekster – disse bøndene bør få tilskudd til å gjøre nettopp dette. Et tilskudd til bønder som vil legge om til plantebasert mat har stor støtte i befolkningen – hele 56% gir klar støtte til et slikt tiltak (19% imot).^[1]

NOAH foreslår at: «Regjeringen skal innføre et «Kostholdstiltak for plantebasert mat» med bevilging over statsbudsjettet.»

I regjeringens klimaavtale med jordbruket ligger det fast at regjeringen skal arbeide for forbruksendringer som kan medføre reduksjoner i klimagassutslipp fra jordbrukssektoren – som endringer i matforbruk mot mer plantebasert forbruk.

Under Nærings- og fiskeridepartementets budsjett ble det i 2021 bevilget 13 millioner kroner til «Tilskudd for sjømattiltak» (kap. 900, post 77) som en del av regjeringens arbeid med Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold og som «et ledd i arbeidet med å nå klimapolitiske og ernæringspolitiske mål». Kostholdstiltak under Helsebudsjettet (kap. 714, post 21) fikk bare bevilget 7 millioner kroner i 2021. Det er på det rene at økning i andel plantebasert mat er et viktigere tiltak for bærekraft og helse enn økning i fiskekonsum. Likevel har regjeringen ikke bevilget noen midler til et tilsvarende tiltak for plantebasert mat. Dette bør nå tas tak i.

2. Forbud mot dyr i bur (jmf EU-vedtak)

NOAH foreslår at: «Regjeringen skal jobbe for å innføre snarlig forbud mot bruk av bur til dyr i landbruket.»

Innen utgangen av 2023 vil EU-kommisjonen legge frem et lovforslag om forbud mot å holde dyr i bur eller trange binger. Forbudet vil være en del av EØS-samarbeidet. EU er i ferd med å revidere dyrevelferdsloven i EUs landbruks- og matstrategi, «Farm to Fork». Forbudet skal lages med vitenskapelig støtte fra EUs matmyndighet (EFSA). EU-kommisjonen jobber mot at loven skal tre i kraft fra 2027. Dette skal gi tid til å utrede konsekvenser og fase ut gamle driftsmetoder. EU-regelverket gjelder produksjonsdyr – høner, vaktler, ender, gjess, kaniner, purker og kalver. For purker og kalver omfatter forbudet fiksering (metallramme der grisen sitter fast og ikke kan snu seg), og trange binger, båser og bokser for storfe. Også trange binger for nyfødte kalver vil bli forbudt.

Dyrevelferdslovens formål er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr, og det skal tas hensyn til «artstypiske og individuelle behov». Dessverre er livet for dyrene i norsk husdyrhold ikke forenelig med disse prinsippene. Det er behov for store endringer i forskriftene for de ulike dyreartene for at de skal oppfylle dyrevelferdslovens krav. Flere praksiser som er lov i Norge, er nå også forbudt i flere andre land. Praksisene som nå blir forbudt i EU, eksisterer i Norge; bur for høner og kaniner, fiksering av purker rundt fødsel og trange bokser for kalver. I tillegg holdes kuer store deler av livet bundet til bås med elektrisk bøyle over ryggen (noe som er forbudt i flere land). Norge bør nå sørge for å ikke henge etter EU, men heller ta grep for å utfase slike praksiser av eget initiativ.

3. Bevaringsplan for alle dyr i kategoriene sårbar, sterkt truet og kritisk truet på norsk rødliste – inkludert store rovdyr

NOAH foreslår at: «Regjeringen skal jobbe for at alle truede dyr i Norge – herunder de store rovdyrene – får status som prioriterte arter etter naturmangfoldloven § 23, og det må utarbeides planer for hvordan artene kan bli bærekraftige i norsk natur. Det skal ikke settes maksimumsmål på arter – bestandsmål skal kun brukes som minimumsmål, i tråd med biologisk definisjon.»

FN erklærte i 2019 krise for naturen og de ville dyrene. Hovedgrunnen til tap av naturmangfold er, ifølge FNs naturpanel, arealbruk – særlig fører animalsk basert landbruk til at natur tilgjengelig for ville dyr skrumper inn.^[2] Den nest største grunnen til tap av arter er imidlertid direkte utnytting – jakt og fangst. I 2021 skal en ny internasjonal avtale for bevaring av naturmangfoldet lages. Om naturen skal kunne reddes må avtalen være ambisiøs og forpliktende.

Også i Norge er tap av naturmangfoldet prekært. Sist oppdaterte Rødliste (2015) viser at 23,3 % pattedyr og 19,8 % fugler er truet.^[3] Alle våre store rovdyr er sterkt eller kritisk truet. Til tross for dette tillates jakt i nasjonalparker i Norge, truede rovdyr skytes også innenfor de prioriterte sonene. En rekke nær truede eller truede arter er utsatt for rekreasjonsjakt, og antall prioriterte arter er svært lavt. NOAH vil også påpeke Riksrevisjonens kritikk av statens bruk av virkemidler for vern av truede dyr: Kun ett pattedyr og to fugler er prioriterte. NOAH mener Norge trenger en stor politisk dugnad for natur og ville dyr – hvor Bernkonvensjonens mål om å skape toleranse for ville dyr står i høysetet, og fokus er på tiltak for sameksistens og problemløsning som ikke innebærer desimering av ville dyr.

Flertallet av befolkningen mener at myndighetene må sikre vern av truede arter og vil ha sunne bestander av rovdyr i Norge. 86% av befolkningen mener «Norge har en forpliktelse til å sørge for at ingen dyr i norsk natur er utrydningstruet.», mens kun 11% mener det motsatte.^[4] 45% mener Norge bør styrke vernet av ulv, mens kun 17 % mener det motsatte.^[5]

4. Stoppe subsidier til selfangst

NOAH foreslår at: «Selfangst skal ikke lenger subsidieres over statsbudsjettet.»

NOAH vil bemerke at tiltak til selfangst under NFDs budsjett, på samme måte som fremme av økt utnyttelse av andre ville dyr, er i utakt med kunnskapsgrunnlag og tidsånd: Selfangst er en i all hovedsak statssubsidiert fangst, og får for 2021 1,75 millioner over post 75 i kap. 919 «Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene». Selv om dette er en nedgang, er det ikke lenger forsvarlig å videreføre subsidier: Grønlandsselen, som er gjenstand for fangst, hadde en ungeproduksjon redusert med 40% fra 2012 til 2018, og er som is-avhengig art svært sårbar for klimaendringer. Havforskningsinstituttet skriver: «Så langt finnes det ingen fullgod forklaring på den observerte nedgangen i grønlandsselenes ungeproduksjon, men vi kan ikke utelukke at både vanskelige isforhold og redusert fertilitet hos voksne hunner kan ha bidratt.»^[5] Fangsten utføres dessuten med metoder som Fiskeridepartementet delvis ønsket å forby i 2010.

68 % av nordmenn er imot subsidiene til selfangsten (kun 15% er for), mens 56% i tillegg er imot fangsten som sådan (og 27% for).^[6]

Vi håper dere vil ta våre innspill i betraktning i de kommende regjeringsforhandlingene. Vi ønsker den nye regjeringen lykke til med arbeidet, og ser frem til et godt samarbeid de neste fire årene.