NOAHs innspill til partiprogrammene


Høsten 2021 er det stortingsvalg, og i disse dager jobber partiene med sine partiprogram. I den forbindelse har NOAH nå sendt innspill til alle partienes program.

Våre innspill legger vekt på dyrs rettigheter, vern av ville dyr og natur, og et bærekraftig samfunn hvor hensyn til dyr og natur er en grunnleggende verdi. Under kan du lese våre innspill til naturmangfold og store rovdyr, og dyrs rettigheter og dyrevelferd. Ønsker du å lese innspillene vi har sendt på alle områder? Se her: NOAH_Innspill til partiprogram 2021-2025.

Som velger har du makt. Synes du ditt parti burde ta mer hensyn til de ville dyrene? Kanskje er det viktig for deg at partiet ditt vil jobbe for satsing på dyrefri forskning? Eller er det kanskje viktig for deg at man får på plass et importforbud mot pels? Da har du mulighet til å ta kontakt med ditt parti og påvirke partiprogrammet og deres politikk de neste årene. Du kan gjerne bruke våre innspill.

Naturmangfold og store rovdyr 

FN erklærte i 2019 krise for naturen og de ville dyrene. Hovedgrunnen til tap av naturmangfold er, ifølge FNs naturpanel, arealbruk – særlig fører animalsk basert landbruk til avskoging.[1] Den nest største grunnen til tap av arter er imidlertid direkte utnytting – jakt og fangst. I 2020 skulle en ny avtale for bevaring av naturmangfoldet ha blitt laget.

Også i Norge er tap av naturmangfoldet prekært. Sist oppdaterte Rødliste (2015) viser at 23,3 % pattedyr og 19,8 % fugler er truet.[2] Alle våre store rovdyr er sterkt eller kritisk truet. Til tross for dette tillates jakt i nasjonalparker i Norge, truede rovdyr skytes også innenfor de prioriterte sonene, en rekke nær truede eller truede arter er utsatt for rekreasjonsjakt, og antall prioriterte arter er svært lavt. NOAH mener Norge trenger en stor politisk dugnad for natur og ville dyr – hvor Bernkonvensjonens mål om å skape toleranse for ville dyr står i høysetet.

Flertallet av befolkningen mener at myndighetene må sikre vern av truede arter og vil ha sunne bestander av rovdyr i Norge. 86% av befolkningen mener «Norge har en forpliktelse til å sørge for at ingen dyr i norsk natur er utrydningstruet.», mens kun 11% mener det motsatte.[3] 45% mener Norge bør styrke vernet av ulv, mens kun 17 % mener det motsatte.[4] Interessen av naturmangfold er beskyttet av Grunnlovens § 112.

Store rovdyr

Norge er etter Bernkonvensjonen forpliktet til å finne andre løsninger enn skyting for å forebygge og avhjelpe eventuelle konflikter mellom truede dyr og menneskers interesser. Det er derfor på tide at politikkens fokus flyttes fra å skyte flest mulig rovdyr, til ikke-letal konflikt-forebygging og sameksistens med rovdyr. Det bør gjennomføres forskningsprosjekter for å identifisere de sentrale faktorene som hindrer økt toleranse for rovdyr.[5] Det er bred enighet blant forskningsmiljøer at dreping av rovdyr ikke hjelper for å skape mer toleranse for rovdyr, men kan ha motsatte effekt.[6] Det er heller ikke det mest effektive for å forebygge skader på beitedyr.[7] Kunnskap viser at manipulering av beitedyrenes miljø slik at det er mindre tiltrekkende for ulven, er mer effektivt for å forebygge at skadesituasjoner oppstår – også på lang sikt.[8] Dagens tilnærming hvor ulveflokker skytes innenfor sonen for konfliktdempingens skyld, er ikke basert på kunnskap om hvilke faktiske konsekvenser dette har.[9]

For å oppfylle våre internasjonale forpliktelser, befolkningens rett til naturmangfold og ta på alvor den dramatiske situasjonen verdens ville dyr og natur står overfor, er det nødvendig at Norge ikke er et dårlig eksempel for andre land i bevaring av naturmangfold – slik vi dessverre er nå.[10]

… vil:

  • Jobbe for at alle de store rovdyrene får status som prioriterte arter etter naturmangfoldloven § 23, og det må utarbeides planer for hvordan artene kan bli bærekraftige i norsk natur. Det skal ikke settes maksimumsmål på arter – bestandsmål skal kun brukes som minimumsmål, i tråd med biologisk definisjon.
  • Jobbe for at forvaltningen skal prioritere forebyggende tiltak som ikke innebærer nedskyting av rovdyr. Det bør igangsettes forskningsprosjekter om ikke-letale forebyggende tiltak, basert på den siste kunnskapen i internasjonale forskningsmiljøer.
  • Aktivt øke aksept og toleranse i befolkningen for alle rovdyr, og ulv spesielt. Jobbe for å motvirke det negative fokuset på rovdyr som «problem», og holde det politiske fokuset på hvordan man kan leve med rovdyr, i tråd med ansvaret nedfelt i Bernkonvensjonen.
  • Sørge for at offentlige midler til «konfliktdemping» kun brukes til tiltak som gir økt toleranse for rovdyr, og ikke til nedskyting av rovdyr. Med unntak av midler til SNOs ordinære drift, må ikke offentlige midler gå til skyting av truede rovdyr.
  • Avvikle uetiske jaktmetoder på store rovdyr som hijakt på jerv, bruk av bås og kunstig lys på jerv, jakt på ulv med løs på drevet halsende hund, innestenging av ulv med flaggliner, jakt i yngletiden (f.o.m. mars) og bruk av helikopter.
  • Jobbe for at rovdyrprioriterte områder utvides, og tar utgangspunkt i rovdyrenes naturlige utbredelsesområder slik at artenes økologiske funksjonsområder og andre økologiske betingelser som dyrene er avhengige av, er ivaretatt.
  • Jobbe for at regionale og lokale særinteresser ikke skal styre bevaring av norsk natur. Rovviltforvaltningen må avpolitiseres og gjøres faglig forsvarlig, bl.a. gjennom at man følger NINAs råd om å omgjøre dagens rovviltnemnder, jf. NINAs rapport 1268 fra 2016. De politiske rovviltnemndene må legges ned, og flertallets interesse av å bevare rovdyr må løftes frem i forvaltningen.

Truede arter

84% av nordmenn er enige i at «jakt på rødlistede dyr bør stanses», mens kun 11% er uenige i dette.[3] Norges vern av truede arter er dessverre svært mangelfullt – og få av de truede artene er prioriterte.

Norge har heller ikke et tilfredsstillende regelverk som kan bidra til å hindre ytterligere press på truede arter utenfor landets grenser. Flere forskere har reist kritiske stemmer mot trofèjakt.[11] Grenselinjen mot korrupsjon og ulovlig jakt er ofte tynn.[12] Når det gjelder artsbevaring har forskning vist at antall dyr av sårbare arter går ned i områder der jaktturisme drives.[11]

Det er behov for større innsats for truede dyr både i Norge og internasjonalt. I kjølvannet av koronakrisen, tar også flere fagfolk til orde for total stans i handel med ville dyr globalt.[13]

… vil:

  • Etablere flere store nasjonalparker i Norge, hvor jakt, skogsdrift og beite ikke er tillatt.
  • Jobbe for at alle pattedyr, fugler, herptiler og fisker som er rødlistet, får status som prioriterte arter etter naturmangfoldloven § 23.[1] Dette må i særdeleshet gjelde alle arter som er sårbare, sterkt truet eller kritisk truet.
  • Stanse all jakt og fangst av rødlistede arter.
  • Jobbe for å forby import av troféer av alle dyr som er truet på IUCNs rødliste, samt dyr fra jaktoppdrett av slike dyr.
  • Jobbe for et forbud mot all handel med ville dyr – innenfor Norge, samt globalt.

Dyrs rettigheter og dyrevelferd

Dyrs rettigheter og dyrevelferd er viktig for svært mange nordmenn. NOAH mener at alle partier bør ha et eget kapittel om dyrs rettigheter/dyrevern. I teksten som følger foreslår vi viktige punkter for endring innenfor de ulike områdene hvor dyr lider overlast i Norge i dag.

Dyrs rettsvern

I 2015 fikk Norge dyrepoliti, og NOAH ser at dette har bidratt til å øke dyrs status, og at mishandling og vanskjøtsel av dyr oftere etterforskes og straffes. Det er svært viktig å beholde modellen med dyrepoliti i hvert politidistrikt. Det er også viktig at midler settes av til dette. Videre ser NOAH at det er behov for straffeøkning for brudd på dyrevelferdsloven, da rammen på 3 år aldri er blitt brukt – til tross for mange svært grove saker i rettssystemet. I UK ble nylig strafferammen for dyremishandling økt til 5 år[14], og straff etter naturmangfoldloven i Norge ble også økt til 5 år i 2019.[15]

Samtidig mener NOAH at tilsyn og regelverksutvikling i forhold til dyrs velferd bør legges til en egen myndighet, som ikke samtidig har de ulike andre rollene som Mattilsynet har. Det er et stort problem at næringsdepartement som LMD og NFD har ansvar for dyrevelferdsloven – dette fører til at dyrevelferd nedprioriteres, og at næringsinteresser overstyret hensynet til dyr.

… vil:

  • Heve strafferammen for dyremishandling til 5 år.
  • Jobbe for tilstrekkelige midler til fungerende dyrepolitienheter i hvert politidistrikt, samt styrking av Økokrims arbeid med dyrevelferdskriminalitet og faunakriminalitet.
  • Jobbe for et eget dyreverntilsyn, som bør ligge under et næringsnøytralt departement og ikke under landbruks- og matdepartementet.
  • Jobbe for at ansvaret for dyrevelferdsloven skal ligge under et næringsnøytralt departement, for å hindre at dyrevelferd nedprioriteres i forhold til næringsinteresser innen landbruk og havbruk.
  • Jobbe for at prinsippet om dyrs egenverdi og hensyn til deres velferd tas inn i Grunnloven.
  • Jobbe for at det settes lovfestede grenser for hvilke formål som er tilstrekkelige for å ta dyrs liv – for å heve verdien av et dyrs liv i samfunnet. Jobbe for at det ikke skal være lov å ta dyrs liv for bl.a. underholdning, sport, produksjon av ikke-essensielle produkter.

Pelsdyr

Det er bred faglig enighet om at pelsdyroppdrett er uforenlig med god dyrevelferd. I 2019 fikk Norge et forbud mot pelsdyroppdrett, med overgangstid frem til 2025.  Fortsatt er det imidlertid lov å importere pels fra oppdrett så vel som fra fangst med metoder som er ulovlig i Norge. Det importeres også pels fra hund, katt og kanin til Norge – selv om slik produksjon er ulovlig i Norge. Dyrevelferdsloven hjemler for importforbud mot produkter som er ulovlige å produsere etter norsk lov. For å fremskynde en global avvikling av en industri som påfører dyr store lidelser, er det viktig å arbeide for et importforbud mot pels i Norge.

… vil:

  • Jobbe for å forby import og salg av pelsprodukter fra 2025, med hjemmel i dyrevelferdsloven.

Dyr i landbruket

Dyrevelferdslovens formål er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr, i tillegg sier lovens § 3 at «dyr har en egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker». Dyr skal «behandles godt og beskyttes mot fare og for unødige påkjenninger og belastninger», og det skal tas hensyn til «artstypiske og individuelle behov». Dessverre er livet for dyrene i norsk husdyrhold ikke forenelig med disse prinsippene. Økonomiske avlsegenskaper som rask tilvekst og høy ytelse, gir en rekke lidelser hos dyrene. Dagens praksis bryter i prinsippet med dyrevelferdslovens § 25. Det er behov for store endringer i forskriftene for de ulike dyreartene for at de skal oppfylle dyrevelferdslovens krav. Flere praksiser som er lov i Norge, er nå også forbudt i flere andre land.

Eksempelvis holdes griser på trang plass og hardt underlag i innendørs binger, noe som begrenser naturlig adferd og bevegelse. Mange griser får beinproblemer, lungesykdom og diare. Stress som følge av produksjonspress fører til magesår hos mange purker i svineholdet. Bare 9% har normal mageslimhinne, mens 25% har alvorlige magesår.

For verpehøns og slaktekylling fører dyretetthet og stimulifattig miljø til fysiske og mentale plager. Vitenskapskomiteen konkluderte allerede i 2008 med at «dyretettheten må være under 25 kg/m2 for å unngå de større velferdsproblemene».[16] Dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling tillater 36 kg/m2. Helseutfordringene for kyllinger og høner er store pga. intensiv avl – som gir bein- og organlidelser. For kalkuner er både helse- og adferdsproblemene minst like store som hos kylling, og kalkuner får medisin i fôret for å hindre sykdom. Eggleggende høner kan fortsatt holdes i bur i Norge, til tross for at dette tydelig legger sterke begrensinger på deres adferd. I Norge er det tillatt med maserasjon av daggamle kyllinger og embryo i rugeri. EFSA publiserte en rapport i 2019 om dette temaet og oppfordret sterkt til å avvikle bruken av maserasjon som avlivingsteknikk.[17] Frankrike har innført forbud mot maserasjon[18], og flere europeiske land ser ut til å slå følge, for eksempel Sveits[19] og Tyskland[20].

Kyr i Norge kan fortsatt holdes bundet på bås store deler av året, og blir fratatt kalven umiddelbart etter fødsel i melkeproduksjon. Kalver er utsatt for en rekke plager som følge av dette. Norske okser over 6 måneder har ingen krav på utegang.

Sauer og geiter har ingen arealkrav innendørs, og har ofte svært lite bevegelsesfrihet i store deler av året. 100 000 sauer dør på beite uavhengig av rovdyr (80% av tapet), noe som tilsier at driftsformen tilrettelegger for lidelser.

Industrialisering av husdyrhold bidrar til at dyrene ikke ses på som individer. Et viktig tiltak for å hindre en økt industrialisering i husdyrholdet å senke husdyrkonsesjonsgrensen.

På slakteriet opplever dyrene sterk frykt, og blir ofte utsatt for smertefull behandling. NOAH mener at allmennheten bør ha innsynsrett, og at det derfor skal være obligatorisk kameraovervåkning. Veterinærinstituttets rapport fra 2005 om CO2-bedøving av gris slår fast at «alle grisene hyperventilerer etter eksponering for karbondioksid ved alle konsentrasjoner».[21] EFSA, Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, oppfordret medlemslandene i EU til å fase ut CO2-bedøving av gris allerede i 2004. Det svenske landbruksuniversitet (SLU) mener at CO2-bedøving av gris bør forbys, nettopp fordi gassen er angstfremkallende, svir og fører til full panikk og instinktiv kamp for livet.[22][23]

Ca. 70 millioner dyr dør som følge av animalsk produksjon i Norge hvert år. I produksjonen av dyreprodukter står dyrenes egne interesser mot de økonomiske interessene til næringen. Imidlertid har få forbrukere kunnskap om dyrenes egentlige behov og hvordan de lever i industrien – og risikerer dermed å kjøpe produkter fra produksjoner de egentlig er imot. Enkelte tar til orde for «dyrevelferdsmerking», men også denne type merking som kun gir forbrukeren vurderinger basert på kriterier de sjelden har oversikt over, vil villede forbruker istedenfor å informere. NOAH mener derfor at den eneste form for merking av animalske produkter som vil gavne dyrene reelt og ta forbruker på alvor, er nøytral produktinformasjon om arealkrav, driftsform, slaktemetode m.m.

Enkelte produkter som er ulovlig å produsere i Norge, selges likevel i landet. I kraft av dyrevelferdsloven § 17 foreslår NOAH å forby import og omsetning av foie gras. Tvangsfôringsmetoden som brukes i foie gras-produksjon, er svært smertefull.[ref foie not found]

Det er viktig å innse at masseproduksjon av dyr står i iboende kontrast til det enkelte dyrs interesser for et fullverdig liv. Reduksjon i forbruk og produksjon av dyr er derfor det mest effektive dyrevelferdstiltaket. Regelverksendring er et nødvendig tillegg, men lar seg vanskelig gjennomføre dersom man ikke samtidig aktivt går inn for å redusere masseproduksjonen. NOAH mener derfor at et eget mål må være å fase ut industrielt husdyrhold og masseproduksjon av dyr.

… vil:

  • Jobbe for å fremme plantebasert forbruk og produksjon, og redusere konsum og produksjon av dyreprodukter, for å senke antallet dyr som blir utsatt for lidelse. Vri landbrukssubsidiene bort fra dyrebasert produksjon av samme grunn.
  • Fase ut industrielt husdyrhold og masseproduksjon av dyr. Et skritt mot dette er en betydelig senkning av konsesjonsgrensene.
  • Jobbe for å innføre snarlig forbud mot praksiser innenfor husdyrholdet som er forbudt i flere andre land – herunder burdrift for høner; maserasjon av hanekyllinger i eggindustrien; båsdrift; bruk av kutrener og andre instrumenter som gir støt; kirurgiske inngrep på dyr som ikke er veterinærmedisinsk begrunnet.
  • Jobbe for utfasing av kalkun- og kyllingindustrien, da disse produksjonene – uavhengig av hvilken type «kjøtt-rase» som brukes – representerer et ytterpunkt i ekstremavl som er i strid med dyrevelferdslovens krav.
  • Jobbe for at alle dyr skal ha rett egnet arealer utendørs, og lovfeste arealkrav for alle arter innen- og utendørs som samsvarer med artens biologiske adferdsbehov og sikrer adferd som løping, lek, sosialisering, distansering etc.
  • Jobbe for at ingen dyr skal tas fra moren før biologisk avenningstid – med særlig fokus på kyr og griser.
  • Forby import og salg av dyreprodukter som er produsert ved metoder som er forbudt i Norge – herunder foie gras.
  • Jobbe for obligatorisk kameraovervåking i slakterier, og for at opptakene skal være offentlig tilgjengelige for innsyn.
  • Jobbe for forbud mot CO2-bedøvelse av dyr på slakteri, i tråd med faglige råd.

Fiskeoppdrett

Dyrevelferdsloven gjelder også for fisk. Forskning har vist at fisk «har en kvalitativ opplevelse av verden, har god evne til å lære og å huske, har forventninger om fremtiden, en forståelse av tid, kan knytte sammen tid og sted, lage mentale kart over omgivelsene, gjenkjenne gruppemedlemmene sine og samarbeide med de».[25] Fisk føler smerte, stress og frykt.

Fiskeoppdrett er en stor utfordring for fiskevelferden. Bruk av rensefisk er også et alvorlig dyrevelferdsproblem.[26]

Flere tar til orde for lukkede og/eller landbaserte anlegg. Dette fører med seg ytterligere dyrevelferdsproblemer for fisken, særlig knyttet til vannkvalitet, sår/skader, sykdom og smittehygiene. Landbaserte anlegg vil også måtte ta opp store arealer på land, som i så måte vil konkurrere med annen arealbruk.

… vil:

  • Jobbe for strengere krav til dyrevelferd for fisker.
  • Endre formålsparagrafen i akvakulturdriftsforskriften slik at dyrevelferd og miljøhensyn vektes høyere enn hensyn til lønnsomhet, og at vekt legges på plantebasert produksjon.
  • Hindre videre vekst i oppdrettsnæringen, men utforske andre alternativer som plantebasert marin dyrkning. Dette innebærer å ikke tillate volumøkning i antall fisk per merd, eller tetthetsøkning.
  • Forby all bruk av rensefisk, og innføre forbud mot termisk avlusing av oppdrettsfisk og bruk av pumper ved flytting og/eller håndtering av fisk.

Hval- og selfangst

Sel- og hvalfangst er svært kontroversielt internasjonalt på grunn av smertefulle avlivingsmetoder, men Norge driver med begge deler. Også i Norge er aktivitetene kontroversielle: 50 % av Norges befolkning synes det er uakseptabelt at 20 % av hvalene bruker over flere minutter på å dø, og mer enn en tredjedel synes hvalfangst skal fases ut av dyrevernhensyn.[27] 68 % av nordmenn er imot subsidiene til selfangsten, kun 15 % er for, mens 56% i tillegg er imot fangsten som sådan (og 27% for).[28]

Verken hval- eller selfangst er «nødvendig», og myten om at sjøpattedyr må beskattes fordi de spiser fisk, er utdatert og ikke i tråd med moderne kunnskap om at økosystemene i størst grad bør få være i fred.

Harpuneringen av hval er kritisert av veterinærer og biologer over hele verden, og hele 20% av hvalene lever i betydelig tid med eksplodert granatharpun i kroppen, i henhold til norske myndigheter.[29]

Selfangst er 80% subsidiert av skattepenger[30], og produktet er primært pels og kosttilskudd (olje). Dette er unødige produkter, og det er sterkt problematisk å bruke skattepenger til fangsten. Stortingsmelding om sjøpattedyr stadfester at det ikke er noen økologiske grunner til å ta fange sel.[29] Tvert imot er det grunn til bekymring for grønlandsselen som er en isavhengig art rammes av klimaendringer. Ungeproduksjonen til grønlandsselen sank med 40% fra 2012 til 2018.[31] Selfangsten har vært preget av lovbrudd, og at fangstfolkene ser på disse bruddene som den riktige måten å drive fangsten. Fiskeridirektoratet vill i 2010 endre reglene for fangst og forby skyting av flere seler fortløpende fra båten, samt forby «krøking» hvor seler som ikke er sjekket for bevisstløshet, hales om bord ved hjelp av krok. Endringene ble ikke iverksatt, da departementet vektet næringens økonomiske innvendinger høyere enn hensyn til dyrevelferd.

Både seler og hvaler jaktes i yngletiden, noe som er i strid med de generelle prinsippene i viltforvaltningen.

… vil:

  • Straks fjerne subsidiene til selfangst fra statsbudsjettet. Jobbe for å forby selfangst, og som strakstiltak innføre forbud mot plukkfangst og krøking i tråd med Fiskeridirektoratets råd.
  • Jobbe for å forby fangst av hval ut i fra dyrevelferdshensyn.

Dyrevelferd for ville dyr

Behandling av ville dyr i Norge har i liten grad vært gjenstand for vurderinger opp mot dyrevelferdsloven. Veterinærinstituttet uttaler: «Tanken om at dyr har egenverdi, som er slått fast i Stortingsmeldingen om dyrevelferd, synes å være lite fremtredende i viltforvaltningen. Viltets verdi vurderes i første rekke ut fra økonomiske og jaktmessige hensyn. Ikke-jegeres interesser, for eksempel opplevelsesverdien av dyr i naturen, er også lite vektlagt. Dyrevern er utvetydig inntatt i viltlovens bestemmelse om jaktutøvelse (§ 19), men dyrevernmessige vurderinger synes likevel i liten grad å være lagt til grunn ved valg av virkemidler i viltforvaltning.»[32] NOAH mener det trengs langt sterkere fokus på dyrevelferd for ville dyr.

Ville dyr møter stadig flere utfordringer som følge av menneskelig aktivitet og den tilknyttede naturkrisen. De ville pattedyrene utgjøre til sammen 4 % av biomassen, mens mennesker utgjør 36 % og husdyr i kjøttindustrien utgjør 60 %.[33] 15 000 miljøforskere skrev i 2017 under på et opprop i Bioscience, hvor de bl.a. oppfordret til økt respekt for ville dyr og mindre jakt på ville dyr generelt, ikke kun truede arter (motvirke defaunation).[34] FNs Naturpanel sin rapport viser at 25 % av artene på land og i vann trues av utryddelse.[35] Etter menneskers arealbruk, er direkte utnyttelse i form av jakt og fangst, det største problemet for de ville dyrene. Hensyn til de ville dyrene både som arter og individer bør vektlegges i større grad ved bygging av infrastruktur.

Rekreasjonsjakt er en stor kilde til lidelse for ville dyr. Veterinærinstituttet anslår at skadeskyting i norsk jakt er et «dyrevernproblem av stort omfang».[32] De skriver at «risikoen for skadeskyting under fuglejakt regnes som stor», og anslår skadeskyting til minst 50 %. Veterinærinstituttet karakteriserer harejakt med tradisjonell jaging som en «vesentlig stresspåkjenning». 76 % er enige i at man ikke bør ta livet av ville dyr primært for rekreasjonens skyld, og 84 % mener at jakt på rødlistede dyr bør stanses.[3] Blant annet rype, hare, gaupe og ærfugl utsettes for rekreasjonsjakt selv om de er på rødlisten.

Oppdrett av og handel med ville dyr er et globalt problem med en rekke alvorlige konsekvenser. Veterinærinstituttet uttaler: «Når det gjelder innfangning av dyr for viltoppdrett mener Veterinærinstituttet at det bør opphøre. Generelt bør ikke arter som for eksempel rype, skogsfugl og hare oppdrettes. (…) Erfaringsmessig vil oppdrett av nye viltarter kunne føre til dyrelidelser».[36] Miljødirektoratet stadfester at ville dyr i fangenskap lett vil lide.[37] Det å holde ville dyr for oppdrett til ulike formål bør ikke tillates.

Ynglefredningsprinsippet er et viktig prinsipp i norsk rett og bør respekteres. Likevel tas mange dyr livet av i såkalt «skadefelling» fordi de kommer i konflikt med mennesker. Også rødlistede arter «skadefelles». NOAH er bekymret for en økende tendens med intoleranse for ville dyr, og en senket forståelse for at ville dyr også har rett til å forsvare unger, lete etter mat etc. Istedenfor å ta livet av ville dyr som kommer i konflikt med menneskers interesser, burde man ha større fokus på ikke-letale tiltak som samtidig fremmer forståelse og hensyn til ville dyr. På noen arter drives det også jakt langt inn i yngletiden. Hele 88 % av nordmenn er enige i at ville dyr ikke bør tas livet av mens de har unger.[3]

I en tid der klimaendringene skaper flere utfordringer for de ville dyrene, er det også viktig å anerkjenne at alle arter må tilpasse seg det endrede klimaet. Det er derfor viktig at dyrevernhensyn ikke settes til side i håndteringen av «fremmede arter», da en dynamisk natur i endring er en konsekvens av de menneskeskapte klimaendringene som vi må akseptere.

I en «oljenasjon» som Norge er det viktig å ta ansvar for å rehabilitere oljeskadd fugl ved oljeutslipp. Andre land har kunnskap og beredskap for å rehabilitere dyr som utsettes for oljeutslipp og andre ulykker, og et land som Norge burde ha det samme. Det er en normal veterinærpraksis i flere andre land å hjelpe ville dyr, og det bør etableres rehabiliteringssentre også i Norge. Når årsaken til dyrets lidelse er menneskeskapte, er det vår etiske plikt å hjelpe. Veterinærinstituttet uttaler: «Omsorg for dyr er en egenskap som skal oppmuntres. (…) Det er dyrevelferden til det aktuelle dyret som skal vektlegges ved beslutning om rehabilitering.»

… vil:

  • Jobbe for at prinsippet om dyrs egenverdi skal innarbeides i viltforvaltning og for at ville dyr først og fremst skal ses på som verdifulle i seg selv og som del av økosystemene – ikke som «ressurser» for jakt. Dette er i tråd med fredningsprinsippet og naturmangfoldloven.
  • Øke toleranse og hensyn til ville dyr ved bl.a. implementering og utvikling av ikke-letale forebyggende tiltak for å løse konflikter mellom ville dyr og mennesker. Forby «skadefelling» for grunneiere, og forby «skuddpremier».
  • Jobbe for utfasing av jakt som drives fremst for rekreasjonens skyld, og som strakstiltak forby jakt på ville dyr fra oppdrett og jakt på rødlistede arter. Fjerne alle støtteordninger til rekreasjonsjakt.
  • Jobbe for total fredning av ville dyr i deres biologiske yngletid.
  • Forby hogst i yngletiden.
  • Jobbe for å vektlegge ville dyrs interesser høyt ved utbygging av infrastruktur.
  • Forby jakt- og fangstmetoder som påfører dyr stress og risiko for skadeskyting og annen lidelse; herunder skyting på dyr i flukt (blant annet hare, fugl), nattjakt, hijakt og feller som gir risiko for smerte. Jobbe mot at det åpnes for nye metoder for avliving som ikke er begrunnet fremst i dyrevelferd.
  • Innføre beredskap og rutiner for rehabilitering av dyr og fugl som påvirkes av oljeutslipp. Oppmuntre utviklingen av veterinærmedisinsk kompetanse på rehabilitering av ville dyr i Norge.
  • Jobbe for offentlige midler til rehabiliteringssentre for ville dyr.

Dyr i forsøk

Over en million individer[38] blir årlig brukt til dyreforsøk i Norge. De fleste av disse er fisk som brukes i forsøk tilknyttet oppdrettsindustrien, herunder en rekke smertevoldende forsøk. Ca. 60 000 pattedyr brukes årlig i forsøk i Norge. Selv om antallet er lite i forhold til andre land, gjennomgår forsøksdyr betydelig lidelse.

Det finnes et stort utvalg dyrefrie metoder både for forskning, produkttesting og undervisning, men potensialet for utvikling av slike metoder er langt større. Til tross for uttalt intensjon fra Stortinget helt tilbake til dyrevelferdsmeldingen (2003), investeres det i Norge svært lite i utvikling og implementering av dyrefrie metoder. Det er nødvendig å ha et klart politisk mål om å fase ut bruk av dyr i eksperimenter for at andre metoder skal få prioritet.

Nederland har en intensjon om at landet skal være fritt for alle dyreforsøk innen 2025.[39] I 2015 diskuterte EU-kommisjonen har uttalt at de «deler overbevisningen om at dyreforsøk bør fases ut i Europa».[40] Dyreforsøk i undervisning er forbudt i flere land.

… vil:

  • Fase ut bruken av forsøksdyr ved å; øremerke finansieringen til dyrefri forskning og produkttesting, lovfeste en klar intensjon om å fase ut dyreforsøk, og legge en plan for gjennomføring.
  • Jobbe for å forby dyreforsøk i undervisning.
  • Jobbe for snarlig å sette et tak på smerte som det er tillatt å påføre dyr i forskning, samt forby bruk av smertevoldende forsøk i forskning som utføres for kommersiell næringsvirksomhet, som for eksempel fiskeoppdrett.

Dyr i underholdning

Bruk av eksotiske dyr i sirkus ble i praksis forbudt i Norge med ny forskrift av 2016, men Veterinærinstituttet har uttrykt at de er «bekymret for velferden til alle dyr som holdes i omreisende sirkus.»[41] Disiplinering, transporten og fraværet av dyrenes mulighet til å utøve naturlig adferd i naturlige omgivelser er et stort problem, og i Stortingsmelding nr. 12 om dyrehold og dyrevelferd ble det konstatert at «Det er vanskelig å ivareta dyrenes sosiale og adferdsmessige behov i sirkus». Flere land har forbudt bruk av alle dyr i sirkus.

Stadig flere blir bevisst på at ville dyr hører hjemme i naturen, og ikke i fangenskap i dyreparker. Over 90-95 % av dyrene i dyreparker[42], holdes kun fanget av økonomiske grunner og har ikke noe med bevaring å gjøre. Miljødirektoratet har påpekt at ville dyr lett vil kunne lide i fangenskap, og det burde derfor være uønsket å påføre dyr slik lidelse for underholdningsformål. Det er vanlig at dyreunger fungerer som publikumsattraksjoner mens de er små, men avlives når de blir store for å gi plass til nye publikumsattraksjoner. Rådet for dyreetikk kritiserte denne type avl i dyrehager som «en «bruk og kast»-mentalitet (som) vitner om manglende respekt for liv».[43] Også hold av dyr i dyreparker er blitt forbudt i flere land, og dyrene blir isteden overført til «sanctuaries».

… vil:

  • Jobbe for å forby bruk av alle dyr i sirkus.
  • Fase ut bruk av dyr i dyrehager, forby innfanging av ville dyr til dyrehager og stanse avl av dyreunger som publikumsattraksjoner.

Familiedyr og hjemløse dyr

Familiedyr kan leve sammen med mennesker som bryr seg om dem, men har dessverre dårlig rettsvern etter loven. I flere land har familiedyr og hjemløse dyr sterkere vern enn i Norge.

Det er store svakheter ved dagens hundelov, som viser en mangel på forståelse for hundens adferd og behov. Loven har alvorlige mangler hva gjelder hund og hundeeiers rettssikkerhet. Det er et stort behov for en ny hundelov, som bygger på kunnskap om hund, og innlemmer hundens velferd. Dessverre blir hunder påført lidelse, enten i form av avl, trening eller hold.

Enkelte raser har eksteriør som skaper betydelige helseproblemer for hunden. Dyrevelferdsloven er tydelige på at skadelig avl er ulovlig, men konkrete forskrifter som kan håndheve loven mangler. Det har de siste 10-20 årene vært en økende trend med å oppbevare hunden i bur når den er alene. Å oppbevare hunden i et bur tar fra den muligheten til å innfri noen av de mest grunnleggende behovene. Finland og Sverige har forbud mot å holde hund i bur på denne måten. Utdaterte treningsmetoder som ikke går hånd i hånd med dyrevelferd og dyrevelferdsloven brukes fortsatt av mange.

I Norge finnes det flere titalls tusen hjemløse katter. Mens myndighetene i flere land støtter omsorgsprogrammer for hjemløse katter, er avliving ofte det eneste som finansieres av offentlige midler i Norge. Det finnes effektive omsorgsprogrammer, slik som TNR-metoden, som går ut på at hjemløse katter fanges inn, kastreres, merkes og vaksineres – for så å slippes ut til reviret og inngå i et program hvor frivillige sørger for mat, ly og tilsyn. Katter som ikke inngår i en etablert flokk eller av andre grunner trenger mer hjelp (for eksempel kattunger), prioriteres omplassert. Slike programmer hever de frittlevende kattenes velferd og status, samtidig som det stanser avl og avlaster omplasseringsorganisasjoner.

En rekke dyr holdes som familiedyr, men har lav status. I dag finnes det ingen regler for hvordan dyrebutikker behandler dyr og et ukjent antall smådyr selges i butikk årlig, uten oppfølgning. I de fleste dyrebutikker holder dyrene konstant i bur, og fremtidige kjøpere kan tro at det er slik det skal være. Dyrs artsspesifikke og naturlige behov blir ikke dekket, og de lever i stimulifattige miljøer. Å selge et dyr over disk på samme måte som andre varer er med på å opprettholde en holdning om bruk- og kastholding til levende individer. Det er store velferdsmessige bekymringer knyttet til leveforholdene både før, under og etter et opphold i dyrebutikk. Det er sterkt bekymringsverdig at noen av dyrene som avles i dyrebutikker (gnagere) har særlig lav status, og avles primært som fôr til andre dyr (reptiler).

Per i dag er det ingen krav til hvem som kan drive kommersiell avl av noen familiedyr – verken smådyr, katt eller hund – mens man har forskriftsregulering av omplassering av dyr og dyrepensjonatvirksomhet. Av hensyn til dyrevelferden og overpopulasjon av familiedyr bør kommersiell avl forskriftsreguleres, slik at oppdrettere i større grad kan kontrolleres. For katter bør det være strenge krav knyttet til oppdrett, og påbudt kastrering/sterilisering dersom man ikke fyller kravene, da ukontrollert avl er roten til de store dyrevelferdsproblemene for katt.

Obligatorisk ID-merking av hund og katt er et viktig grep for å redusere hjemløshet, vanskjøtsel og å gjenforene eier og dyr. Dersom plikt til å ID-merke, kobles til avl, vil det også bidra til å ansvarliggjøre oppdrettere.

… vil:

• Jobbe for en ny hundelov som tar hensyn til hundens adferd og velferd, gir hund og eier bedre rettssikkerhet og som baserer seg på fagkunnskap.

• Innføre forskrifter om oppdrett av familiedyr for å kunne få bukt med avl som er skadelig for dyrenes helse, og hindre avl som fører til overpopulasjon. Som del av dette; innføre krav om kastrering/sterilisering av katter, dersom ikke eier oppfyller spesifikke krav i forskrift om oppdrett.

• Innføre obligatorisk ID-merking av hund og katt, med krav både til oppdretter og eier.

• Jobbe for et forbud mot burbruk til hund etter samme modell som i Sverige.

• Jobbe for å gjøre treningsmetoder og utstyr som bygger på smerte og frykt eksplisitt ulovlige.

• Jobbe for at omsorgsprogram for hjemløse katter skal anerkjennes politisk, og at kommuner støtter opp om slike programmer ved samarbeid og økonomisk støtte til frivillige.

• Jobbe for å fase ut salg av dyr i dyrebutikker, og innskrenke antall arter som kan holdes som famliedyr. Forby oppdrett av gnagere til «fôr-dyr», og forby hold av dyr som spiser hele dyr og følgelig krever egen oppdrett av dyr for dette formålet. Fase ut hold av eksotiske arter som familiedyr.

Foto: Jo-Anne McArthur / We Animal

NOAH påvirker politikere til å ta hensyn til dyr inn i sine partiprogrammer.

Støtt vårt politiske arbeid for dyrene ved å bli medlem:

Kilder