Leder: Dyr i krise

av Siri Martinsen, hovedfoto: Jo-Anne McArthur

Ett år etter at verden ble rammet av pandemien, har mye endret seg. For mennesker - men også for dyr.

I dette NOAHs Ark gjennomgår vi noen av konsekvensene for dyr i Norge og verden. Når mennesker får det verre, går det ofte også ut over dyr. Men samtidig har det også vært positive konsekvenser for dyrene; som at Kina har lagt ned forbud mot avl og spising av mange ville dyrearter. Dette har spart millioner av dyreliv. Mindre menneskelig aktivitet langs kystene og på land har også ført til flere rapporter om ville dyr som kommer tilbake til sine habitater.

Pandemi og industrielt husdyrhold

Det mest påfallende er likevel kanskje hvor få nødvendige endringer som har skjedd i kjølvannet av krisen. I den offentlige debatten har primærårsakene til pandemier – industrielt husdyrhold og utnytting av ville dyr – stort sett blitt ignorert av norske medier og politikere.

«Det å ta et oppgjør med vår utnytting av dyr er trolig noe av det viktigste vi kan gjøre også for vår egen skyld.»

NOAH jobber både for å spre kunnskap om de negative sidene ved masseproduksjon av dyr, og bedre beskyttelse av ville dyr og naturen de bor i. Det har ikke vært mye drahjelp i dette arbeidet fra norske politikere. Og norske medier virker lite informerte eller interesserte. Men det å ta et oppgjør med vår utnytting av dyr er trolig noe av det viktigste vi kan gjøre også for vår egen skyld. I 2020 har verden vært i krise, men den har sin årsak i den krisen mennesker har skapt for dyrene.

Regjeringens klimaplan

I starten av 2021 skrev 50 land under en ny avtale om beskyttelse av natur, der de forpliktet seg til å verne 30% av naturen i sine respektive land. Norge valgte å stå utenfor. Mens økt beskyttelse av ville dyr og jaktforbud er et stadig mer aktuelt diskusjonstema i flere land, fortsetter norske politikere å bruke skattepenger på å rekruttere nye jegere for å øke inntektene til grunneierne som leier ut til jakt. Man bruker også skattepenger til å sende ut selfangstskuter år etter år – til tross for at ishavsselene er blant de dyrene som er mest truet av klimaendringer. Som man kan lese i dette nummeret, forsvarer fortsatt politikere denne anakronismen av en fangst, med direkte feilinformasjon.

Regjeringens klimaplan ble også lansert i starten av dette året. Det tiltaket som blir karakterisert av både internasjonale og norske klimaforskere som et av de mest effektive, uteble: Satsing på å redusere masseproduksjonen av dyr i kjøttindustrien. Norske politikere har fortsatt berøringsangst overfor det faktum at nivået av kjøttkonsum man har i vesten – inkludert Norge – er årsak til og kontinuerlig forverrer klima- og naturkrisen. Heller ikke da FNs naturpanel kom med sin «Pandemics report» høsten 2020, som understreket at vi må få ned kjøttforbruket for å unngå fremtidige pandemier, gjorde det inntrykk på våre politikere.

Ikke engang pelsfarmene kan landbruksministeren stenge med umiddelbar virkning til tross for at europeiske faginstanser entydig har uttalt at de er “ideelle” for å skape nye muterte koronavirus. Viljen til den lille gruppen pelsfarmere, som av en eller annen mystisk grunn ønsker å jobbe i en uttalt risikosone, går først for landbruksministeren.

Fiskeoppdrett

I dette nummeret ser vi også nærmere på en annen industri med store konsekvenser for dyr, natur og mennesker; fiskeoppdretten. Også her viser norske politikere at de foretrekker å gjøre gode miner til slett spill. Mens lokalbefolkning i Chile, Skottland og Canada demonstrerer mot miljø-ødeleggelsene som norske oppdrettsgiganter bringer med seg til deres land, kan man være sikker på at de fleste norske aviser beskytter sine lesere mot denslags nyheter. Det er en absurd opplevelse å jobbe mot de industriene som setter både dyrene, naturen og oss selv i fare – og være vitne til at medier og politikere fremstår uinteresserte eller redde for å belyse problemene.

NOAHs arbeid gir resultater, og vi har mange seire å være glade for. De store dyreindustriene er det imidlertid fortsatt en stri kamp å jobbe mot, men NOAH gir aldri opp! Takk til alle NOAHs medlemmer som gjør det mulig for oss å ta denne kampen. 2020 var et år mye ble endret. Men 2021 er et år hvor mer må endres – denne gangen til fordel for både dyrene og oss.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2021.

Foto: Jo-anne McArthur

Vil du støtte NOAHs arbeid? Bli medlem i NOAH!