Leder: Det svake ledd i næringskjeden


av Siri Martinsen, hovedfoto: Eirik Anzjøn

Vi mennesker har ikke bare oppført oss som om vi er uovervinnelige, men som om naturen og de andre dyrene er noe vi faktisk skal streve etter å bekjempe og nedlegge.

Pandemien verden nå står overfor gir andre perspektiver. Vi forstår kanskje at vi også er sårbare. Vi forstår at handlinger mot dyr har konsekvenser – også for oss selv. Men vil mange nok trekke de konklusjonene som er viktige å trekke?

Det er ingen stor omveltning å ikke spise flaggermus for nordmenn. Det er det heller ikke for de fleste kinesere. Men det sitter lenger inne å innse at zoonotiske pandemier ikke handler om at en enkelt person fanger en enkelt flaggermus eller et annet eksotisk dyr, og dermed starter marerittet.

Kjøttindustrien- avskoging og pandemier

Zoonotiske sykdommer sirkulerer hele tiden – ikke minst blant de enorme populasjonene med husdyr som lever under svært belastende forhold. I disse husdyrpopulasjonene kan virus utvikle seg til å bli virkelig farlige. Samtidig fører kjøttindustrien til avskoging – som igjen fører til mer risikabel utnytting av ville dyr. Hvordan både utnytting av ville dyr og dyr i kjøttindustrien spiller sammen for å skape forhold for pandemier, er stort sett underkommunisert i norsk media. NOAH har fått flere kronikker og innlegg på trykk om temaet, men det er også «alt». I andre land stiller det seg annerledes. Flere fagfolk tar til orde for å legge ned industrielt husdyrhold og stanse utnytting av ville dyr. Tiden er inne for å spørre hvor mye som egentlig skal ofres for dyreindustrienes skyld. Den største grunnen til at dyr utnyttes, er at man spiser dem.

«Når verden kommer til hektene etter denne krisen, må vi ikke styre rett mot neste.

Det er en populær tanke blant oss mennesker at vi er «på toppen» av næringskjeden. Vårt konsum av andre arter blir et slags symbol på vår fortreffelighet. Men vi er snarere blitt det svake ledd i næringskjeden. En art som sitter fast i forestillingen om at vi må livnære oss på en måte som ødelegger for oss selv og andre. Når verden kommer til hektene etter denne krisen, må vi ikke styre rett mot neste. Da bør våre tanker gå til dyrene og hvordan vi kan fase ut den massive utnyttingen til det beste for oss alle.

Hovedtemaet for NOAHs Ark, som ble planlagt før pandemien slo til, er et overblikk over hvor langt vi har kommet i det henseendet. I hvor stor grad har mennesker tatt inn over seg forskning som viser at dyr har like sterke opplevelser som oss selv? Hvor mange land har politiske prosesser for å heve dyrs status? I hvor stor grad har lovverk tatt innover seg at dyr ikke er ting, men medskapninger? Som artikkelen viser er det mange lovendringer over de siste årene som indikerer at ting er i ferd med å skje – parallelt med at den massive industrielle utnyttingen fortsetter som før.

NOAHs gjennomslag i viltforskriften

Men fremgang har skjedd – også i Norge. Forbudet mot pelsdyroppdrett og eksotiske dyr i sirkus er to av våre største seire. Siste seier for dyrs rettigheter her til lands er NOAHs gjennomslag i viltforskriften. I en tid hvor flere tar til orde for å la naturen og de ville dyrene være i fred, skulle det også bare mangle at direktoratets forslag om å utnytte ville dyr til de mest absurde formål ble parkert. For NOAHs del fortsetter kampen for flere seire. For alles del bør seierne for dyrene bli flere og større de nærmeste årene. Og til tross for at mange føler samfunnet er satt på vent, fortsetter NOAHs arbeid for fullt med de mulighetene vi har til rådighet.

Utnyttingen av dyr stanser dessverre ikke opp, og da kan heller ikke vi gjøre det. NOAH vil rette en enorm takk til alle våre medlemmer som står ved vår side og gjør det mulig for oss å jobbe hardt for dyrene, og skape en forståelse for at en verden som er levelig for dyr, er livsnødvendig for oss alle.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2020

Vil du støtte NOAHs arbeid for dyrene i landbruket?
Bli medlem!