Juridiske seire og elendig forvaltning

Vi vant enda en rettsak for de kritisk truede ulvene – denne gang i lagmannsretten. Dette er første gang norsk ulveforvaltning har blitt dømt i to påfølgende rettsinstanser. Stortinget vedtok også endelig en ny hundelov som anerkjenner hundenes behov og egenverdi, etter at NOAH har jobbet for dette i 20 år. Begge disse seirene brakte stor glede for mange – etter årevis med meningsløs dreping av både ville og tamme dyr, har man kanskje fått juridiske verktøy for mer fornuft, mer hensyn. Begge disse sakene kan man lese mer om i dette nummeret.

Men sommeren synliggjorde også for en hel verden hvor hensynsløs norsk viltpolitikk er. Helt på tampen av arbeidet med NOAHs Ark kom nyheten om at hvalrossen Freya var skutt. NOAH hadde allerede involvert oss i «Freyasaken»: Da en ordfører på Sørlandet foreslo avliving, var vi på pletten og forsikret oss om at Fiskeridirektoratet ikke hadde dette på blokka. Det hadde de ikke. Vi uttalte oss i media og rådet kommunene til å innføre forskrifter om bøter til de som gikk henne for nær. Da en tidligere SNO-mann skrev «Skyt Freya» i en NRK Ytring, svarte NOAH – og responsen var absolutt på Freyas side.

Freya fremsto som et dyr de aller fleste satte pris på. Hun hadde turnert og sjarmert hele Europa – hun bandt sammen millioner av mennesker i en følelse av at vi kan sette pris på ville dyr for deres egen skyld. Hun viste at dyr kan nyte. At dyr har vilje. At dyr tar plass, og at det er fint å se dyr ta sin plass på denne planeten som udiskutabelt har blitt menneskenes verden.

Hun viste at dyr kan nyte. At dyr har vilje. At dyr tar plass, og at det er fint å se dyr ta sin plass på denne planeten som udiskutabelt har blitt menneskenes verden.

Hvalrossen er sårbar på norsk rødliste, den har det strengeste vernet i Bernkonvensjonen. Freya var en utsending fra den smeltende iskanten, en ung klimaflyktning av en annen art. Havforskningsinstituttet skrev at «Freya kan være en miljøforkjemper», og beskrev hvordan hun spiste svartelistede stillehavsøsters i Oslofjorden. Men Freya var en miljøforkjemper på flere måter. Hun skapte engasjement for ville dyr. Hun skapte holdninger om at vi mennesker må ta et steg tilbake og la dyrene ta mer rom. Som jeg skrev i NRK Ytring: «Freya – og alle som nå tar hensyn til henne – skaper den endringen som miljøforskere iherdig forsker på hvordan man kan få til: Hvordan endre adferd slik at vi mennesker skal kunne verdsette natur og dyr mer enn egen kortsiktig vinning?»

Freya var ikke det dyret NOAH bekymret seg mest for sommeren 2022. Hver dag lider dyr i fangenskap. Hver dag er det dyremishandling som må anmeldes. Hver dag er det dyr som blir tatt livet av. Men Freya virket å være trygg. Så på noen få døgn endret alt seg. Da Fiskeridirektoratet antydet at de vurderte å avlive Freya, var NOAH på ballen med en gang og tok kontakt for å diskutere ulike alternativer. Fredagen hvor avgjørelsen ble tatt, fremsto direktoratet fortsatt som om de jobbet med disse alternativene. I pressen skrev man om en «hemmelig plan for flytting». Men det som ble lagt var en hemmelig PR-strategi for skyting.

Hver dag lider dyr i fangenskap. Hver dag er det dyremishandling som må anmeldes. Hver dag er det dyr som blir tatt livet av. Men Freya virket å være trygg.

Etter Freyas død, har NOAH bedt om innsyn i vedtaket og de faglige vurderingene som ble gjort rundt alternativer. Men det finnes ikke noe vedtak. Det finnes ikke noen vurderinger. Det finnes ikke engang noen kostnadsberegninger – på tross av at direktoratet påstår det var «for dyrt» å flytte Freya. Desto mer innsyn vi fikk, desto mer virker det som om den norske forvaltningen igjen har skutt fredede dyr ulovlig. Var det en politisk beslutning? Statsminister Jonas Gahr Støre sammenlignet umiddelbart skytingen av Freya med hval- og selfangst, og uttalte at «Norge er en havdriftsnasjon, noen ganger så må vi ta upopulære beslutninger». Var dette Norges måte å «markere» 40 års brudd med det internasjonale hvalfangst-forbudet? Ville regjeringen vise verden at i Norge er ingen dyr trygge? At man her til lands lever etter prinsippet at det enkleste – og billigste – er gevær? Men regjeringen feilberegner om de tror de har det norske folket med seg på å fortsette gevær-politikken overfor ville dyr. Freya er død, men engasjementet for henne og hennes medskapninger lever.

Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2022.