Intervju med Erika Norwich: - Vi har et stort ansvar.

Erika har vært artist siden tenårene, da hun deltok i norske Idol. Hun har stjernestatus på TikTok der hun er svært populær blant barn og unge. I 2022 slo hun igjennom og toppet listene med den personlige sangen «Til Lillebror». Det er liten tvil om at hun har et stort hjerte for dyr og barn og ikke vil snu ryggen til dem som ikke selv har en stemme.

– Hva betyr dyrs rettigheter for deg?

– Jeg mener dyr er like mye verdt som mennesker, og at de fortjener å bli behandlet med like stor respekt som oss. Dyrs rettigheter bør stå like sterkt som menneskerettighetene. Sånn er det ikke i dag.

Vi har utrykket «å bli behandlet som et dyr». Det synes jeg sier mye om hvordan vi ser på dyrene. Ingen fortjener å bli «behandlet som dyr» – verken dyr eller mennesker.

– Når begynte du å tenke over dyrs rettigheter?

– Jeg har alltid elsket dyr. Jeg har hatt dyr hele livet. Vi har hatt hester, hunder, hamstere og kaniner. Jeg har også vært fosterhjem for katter. Familien min er også veldig dyrekjære. Min drøm er å bo et sted på landet hvor jeg kan ta imot mange dyr.

Da jeg var 14 år, bestemte jeg meg for å slutte å spise griser. Jeg prøver å ta gode valg angående mat, selv om jeg synes det er litt vanskelig. Da jeg bodde i England var det mye lettere å spise vegetarmat, der er det mye større tilbud. Tilbudet i Norge er mer begrenset. Men det å spise plantebasert er noe jeg hele tiden prøver å bli bedre på.

– Hva tenker du om måten vi behandler dyr i matindustrien?

– Jeg synes industrielt husdyrhold er forferdelig. Jeg skulle ønske det var obligatorisk at alle fikk se hvor maten kom fra, før man velger å spise det. Velger man likevel å spise det så sier det kanskje noe om hvilke verdier man har.

Faren min er ferskvannsbiolog, så gjennom ham har jeg også lært mye om oppdrettsfisk. Jeg har vokst opp med diskusjoner rundt det, og har hele livet blitt fortalt hvorfor jeg aldri bør spise oppdrettsfisk. Det er liksom hans hjertesak.

«Jeg synes dyrene fortjener å bli behandlet med varsomhet. De har ingen stemme, de er avhengige av at vi skal gjøre det som skal til for at de skal ha det trygt.»

Han har fortalt meg mye om hvordan fiskene har det, og vist meg filmer og bilder fra lakseoppdretten. Det synes jeg også andre burde sett. Det er ikke noe liv for dyr. Det er trist at alt handler om penger, og at vi unytter dyr på den måten fordi det er økonomisk gunstig å gjøre det. Jeg vil ikke støtte sånn utnytting av dyr med mine penger.

– Har du noen råd til andre som vil spise mer dyrevennlig?

– Noe som har vært utfordrende er at alle rundt meg må venne seg til at jeg har gjort endringer. At de kanskje må lage et alternativ til meg ved familiemiddager. Jeg lager aldri kjøtt hjemme selv, men når jeg er på besøk hos andre er det av og til utfordrende å være konsekvent. Det tar tid å lære seg å ta gode valg. Det kan være vanskelig om man bestemmer seg for å slutte på dagen.

For meg har det vært lettere å velge bort litt og litt av gangen. Det kan være et godt råd om man har lyst til å spise plantebasert, men ikke helt vet hvordan. Med melk for eksempel, så skjedde det litt gradvis at jeg byttet ut kumelk med soyamelk.

Jeg bestemte meg ikke på dagen for å slutte, men jeg kuttet litt og litt. Man må lære nye vaner. Du kan begynne med å velge vegetarisk en gang i uka, eller ett måltid hver dag som er plantebasert.

Når jeg lager mat selv synes jeg det er veldig enkelt. Men så har jeg en kjæreste som kanskje ikke er like opptatt av sånne ting som meg. Han har også en jakke med pelskant som jeg prøver å få ham til å slutte å bruke. Den er over 11 år gammel, men det er jo fortsatt pels.

– Apropos pels, hvilke tanker har du om det?

– Jeg ville aldri gått i pels. Jeg har en kaninpels etter min oldemor, men aldri om jeg ville brukt den. Den får bli på loftet. Det er et arvegods, og har en historie. Jeg er på en måte «glad i» den fordi den kommer fra henne. Men jeg ville aldri gått rundt på gata i den. Andre vet ikke om det er «ny» eller «gammel» pels.

Uansett hvor gammel pelsen er så merker jeg selv at jeg blir fysisk dårlig av tanken på å skulle kle meg med et dødt dyr. Jeg ville ikke gått med pels uansett om det var «vintage».

«Jeg synes straffene for kriminalitet mot dyr er alt for lave, jeg skjemmes rett og slett.»

Kanskje har ikke akkurat du støttet pelsindustrien med penger, men du viser jo støtte til industrien uansett, ved å bruke produktene fra den. I tillegg så påvirker du andre. Andre vil se på deg, kanskje tenke at de synes du har en fin stil, ser vakker ut, og at de vil være sånn selv. Ser jeg noen med pels, merker jeg at jeg synes det gir et veldig dårlig inntrykk. For meg sier det å bruke pels at du bryr deg mer om hvordan du ser ut, enn hvordan dyr har det.

Jeg liker å gå med fuskpels. Jeg synes det er finere enn ekte pels. Hvorfor vil noen bruke ekte pels? Er det for å gi inntrykk av at du har mye penger? At det er eksklusivt? Det sier jo litt om hvordan samfunnet har blitt.

– Er det andre ting du gjør for dyrenes skyld?

– Jeg synes det er så mye fælt som skjer i vår verden, og om jeg skal ta inn alt så ville jeg gått helt i bakken. Men jeg meldte meg inn i NOAH for en stund siden. De bittesmå bassengene, med delfiner og hvaler som bare svømmer i sirkel, det er noe jeg reagerer veldig på når jeg ser det. Jeg følger flere på TikTok som avslører hvordan delfiner og hvaler har det i delfinariene i USA.

«Men egentlig så skal man ikke trenge masse fine ord for å forsvare hvorfor man skal bry seg om dyr. Det burde si seg selv.»

Heldigvis har vi ikke sånne parker i Norge, men vi har jo dyrehager her. Dyrehager er noe jeg aldri ville ha besøkt, verken i Norge eller i utlandet. Jeg reiser mye og har sett hvordan dyr brukes for å tiltrekke seg turister. Dyrene er dehydrert, overbelastet og har det ikke bra. De som driver med dette tar ikke hensyn til dyrenes behov, fordi det er viktigere for dem å tjene penger.

Sist jeg var i Hellas gikk jeg bort til en hest som sto rett ved en bar vi satt på, for å hilse på hesten. Da jeg klappet den ble jeg kjempevåt på hendene, fordi hesten hadde svettet så mye. Da kom eieren bort og ba meg sette meg på hesten, for å gi meg en gratis tur.

«Jeg skulle ønske det var mer jeg kunne gjort for dyrene som lider i andre land, men det viktigste jeg som turist kan gjøre er å boikotte alt av slike ting når jeg er ute og reiser.»

Jeg prøvde å forklare at hesten er dehydrert og trenger vann, men han forsto ikke. Jeg gikk inn i baren og hentet en kopp med vann og ga til hesten. Jeg måtte fylle opp koppen 5 ganger før den hadde drukket ferdig. Jeg skulle ønske det var mer jeg kunne gjort for dyrene som lider i andre land, men det viktigste jeg som turist kan gjøre er å boikotte alt av slike ting når jeg er ute og reiser.

– Hva ville du først ha endret for dyr om du var politiker?

– Hadde jeg vært politiker så ville jeg absolutt ha kjempet for dyr og barn – det er noe jeg bryr meg veldig om. For eksempel synes jeg straffene for kriminalitet mot dyr er alt for lave, jeg skjemmes rett og slett. De som skader dyr – de er i stand til å skade mennesker også.

Strengere straffer for dyremishandling er så viktig både av hensyn til dyrene og av hensyn til alle. Jeg synes ikke politikere flest gjør nok for dyr. Jeg er en sånn som er åpen om hva jeg stemmer, og jeg stemmer på Miljøpartiet.

Jeg er jo ikke nødvendigvis enig i all politikken deres, men jeg stemmer på dem fordi jeg stemmer for dyrene. Jeg pleier å si at om hunden min Hachi kunne stemt, så hadde han stemt på MDG – så da gjør jeg det, for ham, og alle de andre dyra.

– Hva tenker du om hvordan norske myndigheter behandler ville dyr?

– Jeg er motstander av at man skal skyte truede dyr som ulv. Jeg er også motstander og hval- og selfangst. Jeg forstår ikke at det skjer her i Norge. Det er rett og slett flaut. Jeg kjenner jeg vil gråte når jeg tenker på det. Jeg mister helt ord, også blir jeg veldig sint, når jeg føler noe er urettferdig. Spesielt når det kommer til dyr.

«Vi voksne mennesker burde ta ansvar for alle som ikke har en stemme, både barn og dyr – alle dyr.»

Jeg har veldig lyst til å lage flere videoer om disse temaene, men jeg føler det er vanskelig fordi jeg ofte blir så sint. Det handler vel om at jeg synes mennesker gjør så mange dårlige valg. Vi har et stort ansvar, og vi tar det ikke på alvor. Vi voksne mennesker burde ta ansvar for alle som ikke har en stemme, både barn og dyr – alle dyr.

– Du er populær hos barn og unge, opplever du at mange unge er enige med deg om dyrs rettigheter?

– Ja, veldig mange. Jeg merker at jeg påvirker andre også. Det er veldig tydelig. Barn er lett påvirkelige, på godt og vondt. Det prøver jeg å jobbe med, og være veldig bevisst på at det er barn som ser det jeg legger ut. Det er mye snakk om at influensere skal bruke stemmen sin politisk, og det er jeg enig i.

Alle som har en stemme bør snakke om det de bryr seg om. Jeg tenker det viktigste er at man bruker stemmen sin for det man faktisk brenner for, og mine hjertesaker er dyr og barn.

Det er mange ting jeg synes er viktig i politikken, men i andre saker er kanskje ikke jeg den rette til å snakke høyt. Mitt tips til alle influensere er at alle bør snakke mer om de gode sakene som de selv bryr seg om. Alle har en hjertesak. Av og til føler jeg at jeg kanskje ikke er så god med ord.

Men egentlig så skal man ikke trenge masse fine ord for å forsvare hvorfor man skal bry seg om dyr. Det burde si seg selv. Du trenger ikke kunne masse om all mulig dyremishandling, for å selv kjenne på at man skal bry seg. For meg er det en selvfølge å bry meg om dyrene. Som med pels, det har jeg aldri villet bruke.

Og selv om jeg før ikke kunne så mye om pelsdyroppdrett, så skjønte jeg at det var noe grunnleggende galt ved det å sperre dyr inne i trange bur. Jeg synes dyrene fortjener å bli behandlet med varsomhet. De har ingen stemme, de er avhengige av at vi skal gjøre det som skal til for at de skal ha det trygt.

Om Erika Norwich

• Artist og låtskriver
• Bor i Trondheim sammen med kjæresten og hunden Hachi
• Toppet listene med sangen «Til Lillebror» i 2022
• Kom til finalen i norske Melodi Grand Prix i 2024 med låten «My AI»
• Medlem i NOAH

 

Denne artikkelen er tidligere publisert i NOAHs Ark #1 2024