Norges sterkeste dyrevenn

Stadig flere idrettsutøvere går over til plantebasert kosthold – og mange gjør det naturlig nok for helsens skyld. For Norges sterkeste dyrevenn startet det imidlertid med omtanke for dyrene.

– Hvorfor valgte du å bli veganer?

– Jeg har alltid vokst opp med dyr, og ansett meg selv som en person som er veldig glad i dyr. Rundt den tiden jeg ble veganer, jobbet jeg som elektriker, og var blant annet service-elektriker på flere gårder her på Jæren. Alle har hørt at vi i Norge er “best i verden på dyrevelferd”. Det er jo noe jeg også ble fortalt. Men da jeg begynte å jobbe på disse gårdene følte jeg mer og mer at det jeg så ikke var bra. Helt ærlig så synes jeg det var fælt å jobbe på mange av disse gårdene som liksom skulle være så bra.

– Hva reagerte du på?

– Jeg så ikke noe «grusomt», sånn typisk NRK-dokumentar, at det var halvdøde dyr liggende rundt. Det var bare det generelle, tomheten i dyrenes liv. Grisene var kanskje det verste. Det å komme inn der og se hvor trangt det var, kun betong, og få høre at de aldri fikk gå ute. De var innestengt der, og dette var en helt ny grisefarm – egentlig sånn som folk tenker er helt vanlig. Og det å se kalvene stå i små båser og gape etter moren. Ting vi tenker er vanlige. Jeg tenkte for meg selv at “dette er den gode standarden”, men det var vondt å se på. Jeg følte det ble dobbeltmoralsk å gå hjem og kose med hunden min, og så gå på butikken for å betale noen andre for å behandle andre dyr dårlig.

Men det tok likevel litt tid å bli veganer. Jeg hadde en kollega som en dag stilte meg spørsmål om plantebasert kosthold, fordi kjæresten hans hadde begynt å spise vegansk, og fordi han visste at jeg drev treningssenter og hadde mye kunnskap om kosthold. Da jeg svarte ham, merket jeg at jeg automatisk snakket negativt om det og at han måtte be henne ta til vettet. Samtidig følte jeg at jeg kom til kort.

«Jeg følte det ble dobbeltmoralsk å gå hjem og kose med hunden min, og så gå på butikken for å betale noen andre for å behandle andre dyr dårlig.»

Jeg begynte å lese for å få mer peiling. Jo mer jeg leste, jo mer begynte jeg å føle meg truffet. Det jeg spiste var ikke i tråd med mitt syn på meg selv, som en person som var veldig glad i dyr. Så begynte jeg å eksperimentere, for eksempel begynte jeg med vegansk helg. Jeg synes det gikk fint, men jeg hadde fortsatt den typiske oppfatningen av at jeg kunne komme til å slite med å få i meg nok næringsstoffer og proteiner med tanke på treningen.

– Hva ble vendepunktet?

– Jeg var på en tur i USA i slutten av 2017, hvor det var veldig godt tilrettelagt for å spise plantebasert. Jeg spiste vegansk i 3 uker, og det gikk helt fint. Så reiste jeg hjem, og da fortsatte jeg. Det skjedde egentlig veldig brått, men da hadde jeg tatt valget og det føltes riktig. Folk spør meg; “Kan du ikke spise det av og til?”, «Kan du ikke kose deg i helgene?”. Men nei, det er ikke et alternativ for meg. Min hovedmotivasjon er dyrene. Det er ikke «kos» når det går på bekostning av dem. Man slutter jo ikke å bry seg om dyrene fordi det er jul eller fordi det er helg. Jeg bryr meg like mye om dyrene da. Det finnes andre fordeler, som helse og miljø, men for meg er dyrene det som motiverer meg til å fortsette.

– Har det å gå over til plantebasert mat hatt noe å si for helsen din og resultatene dine i treningen?

– Jeg har konkurrert siden 2012, og jeg går flittig og tar blodprøver og er “on top” på makro- og mikronæringsstoffer. Da jeg begynte å spise plantebasert følte jeg meg jo bra, fordi jeg gjorde en god ting for dyrene. Men jeg var litt bekymret for at det skul le stagnere treningen min. Det har det ikke gjort. Når jeg ser på blodverdiene og treningsresultatene mine har det fortsatt å gå litt og litt framover for hvert år – både før og etter kostholdsendringen.

Blodprøvene mine er nesten helt like som før jeg byttet til plantebasert. Hormonnivåene er noe bedre, fett i blodet er litt bedre. Blodtrykket mitt har gått ned. Selv om jeg ikke spiste plantebasert tidligere, var jeg jo toppidrettsutøver og bevisst på kosthold og sunn fra før av. Kanskje den ene tingen jeg kunne pekt på som jeg føler har endret seg nå, er at det virker å være mindre skader, litt mindre betennelser, men det kan jo også komme av andre årsaker.

– Hvilke tilbakemeldinger får du fra andre i treningsmiljøet om kostholdsvalget ditt?

– Jeg har ikke fått noen negative tilbakemeldinger i mitt miljø. I starten var det mange som spurte om råd. Jeg driver med coaching, så det var flere som ønsket coaching i å spise plantebasert. For et par uker siden kom det en bort som hadde sett filmen “Gamechanger”,og var veldig gira. Han lurte på hva han skulle spise fordi han ville
spise vegansk. Jeg synes det er kult at folk kommer og spør meg.

«Jeg ser flere i verdenseliten viser mer interesse i retning av veganmat.»

De som ikke kjenner meg blir jo ofte overrasket. Det hender de har en stereotyp oppfatning om at en veganer måtte være en tynn strek. Jeg var jo selv en gang en som dømte veganere, fordi jeg manglet kunnskap. Og når jeg ser folk dømme meg nå, så ler jeg litt inni meg, for jeg vet jo at jeg var der selv en gang, og at det handler om mangel på kunnskap. Derfor føler jeg også at det er stas å hjelpe folk på veien, når de viser interesse og har lyst til å gå den veien selv.

– Er det en voksende trend med veganmat i treningsmiljøet?

– Jeg føler at det har vokst frem en interesse, ja. Jeg ser flere i verdenseliten viser mer interesse i den retningen. Selv om det kanskje er færre som velger 100% plantebasert, er det mange som fremmer plantebasert, og snakker positivt om dette. Mischa fra filmen «Gamechanger» har jeg truffet, og han er på Instagram og deler mye. Simon Hill har en inspirerende podcast, «The Proof».

– Er det flere i omgangskretsen din som spiser vegansk?

– Her i Rogaland er kanskje en av plassene der folk har vanskeligst for å snu. Biffen veier tungt her, både hos folk og hos butikkene. De tenker kanskje at de «støtter bonden», men jeg støtter jo også bonden – bare ved å kjøpe andre ting. Men faren min spiser nå mye plantebasert, og flere venner spiser også mer plantebasert.

– Hvordan ser en typisk dagsmeny ut for deg?

– Jeg konkurrerer i vektklasser, og ligger ofte omtrent 10 kg over det jeg konkurrerer i, så det varierer litt når det kommer til hvor jeg er i løpet. Jeg spiser gjerne 3 måltider om dagen, i kortest mulig vindu, fordi jeg også faster deler av dagen. Jeg spiser heller ikke «sukker».

Frokost er gjerne til vanlig «soaket» store havregryn med kanel, chiafrø og linfrø. Så legger jeg til valnøtter, og kutter opp frukt, gjerne det som er i sesong. Også har jeg, i stedet for plantemelk, proteinshake og vann over det. Lunsj er ofte ris og gule linser som jeg koker sammen med «fenugreek» (bukkehornkløver). Så har jeg avokado, kokosmelk og grønnsaker i panna og blander med ulike krydder. Tredje måltidet består av en karbohydratkilde, som potet eller ris. Som regel spiser jeg belgvekster eller linser, men noen ganger spiser jeg kjøtterstatninger som vegansk kjøttdeig.

Når det gjelder kjøtterstatningene så ser man veldig stor forskjell på kvaliteten. Det er jo som når du kjøper kjøtt også, det er forskjell på næringsinnholdet i pølse og i indrefilet. Sånn er det jo med veganske erstatningsprodukter også.

– Mange tror man må spise mye kjøtt, egg og melkeprodukter for å få proteiner og muskler – hva vil du si til dem?

– Først og fremst vil jeg si at de fleste tror nok man trenger mer protein enn det man faktisk gjør. Man skal ikke ha i seg så mye protein. Protein fra planteriket inneholder de samme aminosyrene som animalsk protein, det er bare å erstatte likt med likt. Det er ikke vanskeligere. Og det går helt fint å drikke en proteindrikk i tillegg, om du ikke har lyst på f.eks. linser akkurat den dagen.

Hovedkilden min til protein blant belgvektster er gule linser. Gule linser inneholder mye protein, 25 gram protein per 100 gram. Det er mer protein enn typisk kjøtt og fisk, men de inneholder mer kalorier enn enkelte typer kjøtt. Hvis jeg vil balansere med mindre kalorier, må jeg kanskje ty mer til rene soyaprodukter som tofu. Der har man jo en ren kilde til protein. Det kommer an på hvilken fase jeg er i treningen.

– Hva er den største fordelen for deg med å spise plantebasert?

– Det må være tilfredsstillelsen at jeg føler meg bedre fordi jeg ikke lenger har den dobbeltmoralen – at jeg elsker dyr, men betaler andre for at dyr skal ha dårlig levestandard og dø. Det føles mye bedre nå som jeg lever i tråd med sånn jeg alltid har sett på meg selv, som en som elsker dyr.

«Det å vise hva som kreves for å produsere egg, melk og kjøtt på en gjennomsnittlig gård gir et bedre bilde av hva dyrene gjennomgår og hvor ekstremt det egentlig er – enn å vise sjokkfilmer av ulovligheter. (…) Det som er lovlig, er ille nok.»

Mange tror også at jeg har større utgifter med kostholdet mitt nå, men der er det faktisk motsatt. Mat er jo en av de største utgiftene folk har, og jeg har lavere utgifter nå. Tørrvarer som linser, bønner og ris er mye billigere enn et kosthold bestående av mye kjøtt.

– Har du noen tanker om debatten rundt de nye kostrådene og at regjeringen ikke vil anbefale like stor reduksjon i kjøttforbruk som forskerne gir råd om?

– Helt ærlig så følger jeg lite med politisk. Jeg stemmer på de som snakker for dyrene, men jeg er ikke så opptatt av det politiske utover det. Jeg har fått med meg at kostholdsrådene fra forskerne går i retning mot mindre kjøtt og mer plantebasert. Det er også på grunn av miljø – men for min del er ikke årsaken til hvorfor de anbefaler det så viktig, jeg er bare glad for at det går den retningen. Når det gjelder politikere som ikke vil følge forskernes råd, er min første tanke at de ønsker å få stemmene fra mannfolk som roper høyest i kommentarfeltet om at biff er best.

– Hvilke myter om kjøtt synes du er mest irriterende?

– Den typiske myten som jeg føler har begynt å dø ut nå, er dette med «proteinmangel». En variant av dette er at man ikke får i seg alle de nødvendige aminosyrene, det tror jeg mange enda ikke har fått med seg at man gjør. En annen myte er dette med at man må drikke melk for å få i seg jern, kalsium og andre næringsstoffer. Det er jo falsk reklame. Jeg vrenger meg litt av disse salgskampanjene. Samtidig så vet man jo at mange av disse næringsstoffene finnes i melk fordi de tilsettes fôret til kuene. Folk sier det ikke er «naturlig» å spise plantebasert, fordi man må ta tilskudd. Det eneste tilskuddet jeg må ta er B12. Hva er forskjellen på at jeg tar et tilskudd direkte, enn at jeg spiser egg, melk og kjøtt, der vitaminer og næringsstoffer er tilsatt fôret til dyrene? Så er det myten om forholdene for dyrene og at mange bare går ut i fra at «dyrene har det bra».

– Hvilke myter føler du står sterkest i forhold til dyr?

– Folk vet rett og slett ikke hvordan de har det. Det er dette som NOAH har delt mye om i sosiale medier; «Visste du dette» om hvordan dyrene har det. Og den posten dere hadde om «Hva er galt med melk?». Mange forstår ikke hva som er så galt med melk, for kuer «gir» jo melk. Når jeg forklarer folk at kuer må insemineres og få kalver for å lage melk, så blir mange overrasket. Selv folk jeg kjenner som har bodd på Jæren hele livet, i en landbrukskommune, forstår ikke hva som skal til for at kua skal lage melk, eller for at høna skal legge egg hver dag.

«Det føles mye bedre nå som jeg lever i tråd med sånn jeg alltid har sett på meg selv, som en som elsker dyr.»

Jeg tenker det er viktig å vise hva som ligger bak. Jeg synes at det å vise frem det generelle, hvordan helt vanlige dyr på vanlige gårder har det, er viktig. Jeg tror at det å vise hva som kreves for å produsere egg, melk og kjøtt på en gjennomsnittlig gård gir et bedre bilde av hva dyrene gjennomgår og hvor ekstremt det egentlig er – enn det å vise sjokkfilmer av ulovligheter. Ved å vise det som er ulovlig, såer det så altfor lett for folk å unnskylde det med at det bare gjelder noen få. Det som er lovlig, er allerede ille nok.

Om Mattis Bjorheim

• 29 år fra Jæren i Rogaland
• Har drevet «Gymmen» treningssenter sammen med broren siden 2010
• Har vunnet gull i NM i Strongman og tittelen Norges Sterkeste Mann i 2023 (90 kg-klassen)/syvende plass i sin klasse i WUS Ultimate World Championship 2022
• Bor sammen med den 14 år gamle blandingshunden Rocky
• Vært veganer siden 2018

Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2023.