100 år på dyrenes side

Nylig feiret Ernst Røgler, tidligere eier av Norges første vegetariske spisested, Vegeta Vertshus, 100-årsdagen sin i strålende sol på den idylliske Hvalstadåsen sammen med slekt og venner fra inn- og utland. Ernst og hans familie er kjent for sitt engasjement innenfor vegetarkost i Norge.

”Når man har jobbet med vegetarsaken i så mange år er det veldig fint å se at det går riktig vei med bevissthetsendring og bedre utvalg.”

Inspirert av helsefordelene ved å spise plantebasert ble Norges Vegetariske Landsforbund stiftet, og forløperen til restauranten Vegeta Vertshus, «Frisksport», åpnet. Etterhvert ble engasjementet for dyr og deres rett til å leve en vel så stor drivkraft for Ernst og hans familie.

– Du er kjent som en pionér innen vegetarmiljøet, hvordan oppstod ditt livslange engasjement for vegetarsaken?

– Jeg ble på mange måter født inn i det. Min far, Hans Jacob Røgler, var en født revmatiker og måtte gå med tykke ullklær midt på sommeren for å ikke ha smerter. Straks han ble vegetarianer kastet han klærne og så seg aldri tilbake. Han ble overbevist om at det å være vegetarianer var det beste for helsen, og min mor, Erna, ble også overbevist. Dermed vokste jeg opp som vegetarianer.

– Hvordan var det å vokse opp som vegetarianer i Norge på 1930- og 40-tallet, og hva slags mat spiste dere?

– Man ble jo ertet litt, jeg ble blant annet kalt «gressløken» fordi jeg hadde gressløk på maten. Men jeg og brødrene mine tok igjen, vi lot oss ikke mobbe. Vi spiste naturlig mat som ikke var bearbeidet; på våren spiste vi ofte løvetannsalat, vi spiste mye råkost, bønner og linser, og selvsagt kokte poteter. Poteter har alltid vært favoritten, man må ha kokte poteter til middag. Jeg har spist så mye god mat gjennom livet.

”Man bør kutte kjøtt, fisk og egg, spise mest mulig plantebasert. Det er det beste for helsen og sparer dyrenes liv.”

– Dine foreldres engasjement for vegetarsaken ble starten på Norges første vegetariske spisested, det ikoniske Vegeta Vertshus?

– Etter studier i utlandet startet mine foreldre i 1934 først Norges Vegetariske Landsforbund. De startet deretter et vegetarpensjonat som het Villa Vegeta og i 1938 startet de vegetarspisestedet Frisksport, som holdt til i Grensen. «Frisksport» var en svensk betegnelse på en livsstil rettet mot å bevare helsen, fysisk, psykisk og sosialt, hvor kostholdet skulle være vegetarisk.

I 1984 ble spisestedet flyttet til Munkedamsveien under navnet Vegeta Vertshus, og stedet ble kjent for sin varierte vegetariske selvforsyningsbuffet med helsefremmende mat til en rimelig penge. Etterhvert flyttet spisestedet til Akersgaten i det gamle Kurbadets tidligere lokaler og fikk det nye navnet Vega Vegetarisk Restaurant. Jeg tok over etter mine foreldre på slutten av 1960-tallet, og drev etterhvert sammen med to av mine sønner, før de til slutt tok over. I 2015 stengte restauranten for godt.

”Mottoet til sønnen min Christian er at han ikke spiser noe som har tenkt selv. Det mener jeg er et godt utgangspunkt.”

– Det å være vegetarianer har på mange måter blitt «trendy» og i dag anslås det at rundt 11% av befolkningen i Norge er vegetarianere eller veganere. Hvordan var det å drive et vegetarisk spisested og ha en familie som levde vegetarisk lenge før det ble populært?

– Det var ikke alltid like lett, men det gikk på et vis. Da jeg møtte min kone Helene valgte hun også å bli vegetarianer, og vi fikk etterhvert våre sønner som alle vokste opp som vegetarianere. Men det var ikke stor forståelse for at vegetarmat er bra for helsen på den tiden. Sønnene våre ble vant til det, og det stod alltid mange forskjellige retter fra restauranten klar på kjøkkenbenken når de kom hjem fra skolen.

Soyapølser kom ikke før på slutten av sekstitallet, før det hadde de med seg grønnsaker når det var grilling på skolen. Da sønnen min, Christian, reiste rundt i Europa med bestefar hver sommer kunne maten bli noe ensformig, i Italia ble det mye spaghetti og tomatsaus.

– Etterhvert tok du også over som leder av Norges Vegetariske Landsforbund, som i 1995 slo seg sammen med Norsk Vegetarforening?

– Ja, og jeg er fremdeles æresmedlem. Vi drev informasjonsarbeid om vegetarsaken og ga ut bladet «Helse for alle». Det ble ingen «big business», men bladet hadde et opplag på 5-10 000, som jo ikke var så verst. Når man har jobbet med vegetarsaken i så mange år er det veldig fint å se at det går riktig vei med bevissthetsendring og bedre utvalg, men jeg synes allikevel at det går for sakte.

– Hva har vært drivkraften din for å vie livet til vegetarsaken?

– Det er både for å spare livet til dyrene og for å bedre helsen; det å spise vegetarisk slår «to fluer i en smekk», det er ikke så verst det? I tillegg er det både økologisk og miljømessig riktig.

– Dyrerettighetsperspektivet har altså vært med deg hele veien, hva opprører deg mest i forhold til menneskers forhold til dyr?

– Det er det at mange ikke respekterer dyr. Jeg mener at dyr har like mye rett som mennesker til å leve, da blir det ikke riktig å ta livet av dyrene for å spise dem. Mottoet til sønnen min Christian er at han ikke spiser noe som har tenkt selv, det mener jeg er et godt utgangspunkt.

– Er du fremtidsoptimist?

– Man prøver å være optimist da, det er ingen vits i å være pessimist i hvert fall. Jeg håper vi klarer å snu før vi når stupet, og gjøre det som er best både moralsk og ernæringsmessig. Men vi må endre oss om det skal bli mat til alle i fremtiden, det nytter ikke å fôre dyrene og spise dem, da utnytter man bare 10% av næringsverdien og mister 90%. Det går ikke i lengden. Om 100 år er alle nødt til å være vegetarianere.

– Hvordan blir man 100 år?

– Man må leve sunt, det vil si å leve vegetarisk. Jeg har alltid vært frisk og aldri hatt problemer med helsen. Man bør kutte kjøtt, fisk og egg, spise mest mulig plantebasert. Det er det beste for helsen og sparer dyrenes liv.

Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2023.