Leder: Å velge hensyn

Vi mennesker har skapt en verden hvor vi sammenlignet med andre arter har nesten ubegrenset makt og svømmer i valgmuligheter. Hvor mange av valgene vi tar som samfunn – våre politiske valg – er egentlig tatt ut i fra hensyn til andre enn oss selv? Dette NOAHs Ark handler om tre grupper rovdyr: Kattene – de som deler våre hjem, men også altfor ofte får se menneskers uberegnelighet og evne til svik. De store rovdyrene – de som er i ferd med å drives helt bort fra sin natur. Og dyrene i pelsindustrien – de vi har dømt til det mest innskrenkede livet av dem alle. For alle disse er det blitt gjort dårlige politiske valg av vårt samfunn – gang på gang.  Pelsdyrenes sak er trenert i år etter år.

«Hvor mange av valgene vi tar som samfunn – våre politiske valg – er egentlig tatt ut i fra hensyn til andre enn oss selv?»

I skrivende stund venter vi på regjeringens innstilling til Stortinget. Og selv om partiene har beveget seg nærmere et standpunkt som tar hensyn til dyr, har pelsdyrene blitt sviktet av politikerne hver gang deres sak har vært berørt i Stortinget. Også i høst skal det bli tatt et valg. Vil det denne gang bli et valg som faktisk tar hensyn – et bra valg for dyrene? De store rovdyrene har i motsetning til pelsdyrene, sin frihet. Likevel er våre politiske valg om deres fremtid så dårlige at deres eksistens er truet.

Det siste valget Stortinget tok, var å kaste faglige råd over bord, og gjøre et vedtak som miljøministeren mener kan være i strid med internasjonale avtaler om vern av ville dyr. Vi kunne tatt så mange andre valg. Vi kunne vært et helt annet land, hvor ville dyr ble verdsatt. Men slike valg har vi hittil ikke gjort.  Kattene, det dyret flest av oss mennesker deler våre hjem med, er hovedtema for dette nummeret. Og også i relasjon til disse dyrene er våre valg skjebnesvangre. Noen velger å overlate katten til seg selv hvis de mener den ikke “passer” livssituasjonen lenger. Andre velger å ta livet av en frisk katt, av samme grunn. Noen velger å få kattunger på katten sin – selv om de vet at det allerede finnes mange katter som trenger hjem.

Katter er også det dyret som er mest utsatt for sadistisk vold, noe NOAH har kjempet i lang tid for å få politiet til å ta på alvor. Det florerer av dårlige valg som har gjort Norge til et land hvor katten har lav status i samfunnet: Da det offentlig oppnevnte “Katteutvalget” i 2001 foreslo å bevilge penger til å hjelpe hjemløse katter, ble forslaget møtt av sleivete politikere som mente at det “var egnet til å trimme lattermusklene”. Hva sier det om vårt samfunn at vi ikke engang klarer å ha en kollektiv medfølelse med de dyrene de fleste av oss kjenner så godt? Som vi burde være vel utrustet til å ha både empati og forståelse for?

«Mens flere land har innsett at pelsdyroppdrett må forbys, svikter våre politikere pelsdyrene.»

På tross av at Norge idag består av stadig flere mennesker med et stort engasjement for dyr, er de politiske valgene som tas for dyrene dårligere enn i mange land rundt oss: Det er per i dag knapt noe land som har en mer dyrefiendtlig rovdyrpolitikk. Mens flere land har innsett at pelsdyroppdrett må forbys, svikter våre politikere pelsdyrene. Og også i forhold til hjemløse dyr må vi se til andre land for eksempler på respekt og medfølelse: Mens land så ulike som Japan, Tyrkia, Israel og USA har investert midler i å hjelpe hjemløse katter til bedre liv, viderefører norske myndigheter den samme dårlige holdningen som de kritiserer uansvarlige katteeiere for å ha: “Man skal ikke bruke penger på en katt”. Dyrene i Norge fortjener bedre. Politikerne i Norge bør klare bedre. Norge bør ha alle forutsetninger for å bli et land som utmerker seg i respekt for dyr snarere enn det motsatte –  og NOAH jobber hardt for at det skal skje.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2016.