Vil stortinget tvinge frem bedre dyrevelferd?

av Siri Martinsen, hovedfoto: Andrew Skowron

Da Norge forbød «nakne nettingbur» for høner i 2013, var det kun fordi vi ble tvunget av EU-regler, og dessuten ett år senere enn andre land i Europa. Nå gjentar historien seg - men dyrevern er i mellomtiden blitt et hett tema på Stortinget.

På plakatene vi laget sto det «Nei til EUs dyrefabrikker». Det var første og hittil siste gang NOAH har gått i demonstrasjonstog sammen med Senterpartiet. NOAH var relativt nystartet, selv var jeg 20 år, og ja – vi var flere som trodde at norske politikere snakket sant da de mente at Norge skulle være «annerledeslandet» som tok hensyn til såkalt «myke verdier» opp mot rå markedsliberalisme. Men det er mulig det var smør norske næringspolitikere mente med «myke verdier». Dyrevern ble uansett raskt glemt i norsk landbrukspolitikk etter EU-avstemningen i 1994.

«Annerledeslandet»

Å få norske politikere til å vedta bedre regler for dyr i landbruket skulle vise seg særdeles vanskelig. Selv «kutrener» – den elektriske bøylen som gir de fastbundne kuene støt over ryggen om de gjør fra seg innenfor båskanten – har overlevd NOAHs kampanjer siden 1992.

De mest substansielle regelendringene som norske myndigheter har klart å gjennomføre på egen hånd skjedde i 2000. Da skulle den gamle dyrevernloven gjennomgås av en faggruppe, og NOAH var høringsinstans. Resultatene var viktige, men også på overtid; høyere strafferamme for lovbrudd mot dyr, forbud mot kastrering av grisunger og rein uten bedøvelse, tilsyn på slakterier og forbud mot å holde grisemødre i fikseringsbåser (utenom i en uke rundt fødsel). Et vedtak i 2004 om at båsdrift for kuer skulle forbys, ble imidlertid effektivt trenert av næringen og fikk overgangstid til 2034.

MEnnesker som demonstrerer med plakater
Foto: NOAH

I 2001 skulle regelverket for høner diskuteres politisk. NOAH jobbet hardt for at bur skulle forbys. Vårt arbeid førte til at Stortinget i 2003 erkjente at driftsformen burde avvikles. Men absolutt ingen politiske skritt ble tatt før Norge til slutt i 2013 måtte følge etter EU/EØS-forbudet mot nakne nettingbur. Det er i dag fortsatt lov til å holde høner i «innredede bur», noe som innebærer marginale forskjeller fra de gamle burene.

I 2013 startet et prosjekt hvor forskrifter for alle dyreslag innenfor landbruket skulle gjennomgås. Men NOAH erfarte, gjennom deltagelse i en rekke referansegrupper i regi av Mattilsynet, at selv de minste endringer var vanskelige å få på plass. Enkeltendringer gikk igjennom – som tilsyn av sau på beite (en gang i uken), liggeunderlag for kuer og brannvarsling i fjøs. Men ingen av prosessene for nye forskrifter har hittil kommet i mål. Nye forskrifter for «storfe, svin, sau og geit» ble foreslått i 2014, deretter i 2018 og 2020 – men ligger fortsatt i departementet. Tilsvarende nye forskrifter for kylling, høne og kalkun ble foreslått i 2019 – heller ikke de er sendt på høring ennå. «Annerledeslandet» kan kreve førstepris i lite annet enn trenering.

EU tar grep for dyrene

I mellomtiden har endringer begynt å skje utenfor Norges grenser. Sommeren 2021 vedtok EU-kommisjonen at dyr i landbruket ikke lenger skulle holdes i bur og trange binger. Det betyr forbud mot all burdrift med høner, fiksering av griser, kaniner i bur og kalvebur – som også er vanlig i Norge. Trolig innføres forbudet i 2027.

NOAHs leder Siri Martinsen med Alfred Bjørlo (t.v.) og Ingvild Thorsvik (t.h) fra Venstre. Foto: Eirik Anzjøen

I januar 2022 avsluttet EU en folkehøring hvor innbyggere i og utenfor EU-land kunne si sin mening om fremtidige dyrevelferdsregler. Mange NOAH-støttespillere deltok i høringen, og Norge og UK var de to landene utenfor EU med størst deltagelse.1 I høringen ble det spurt om overgangstid for bur-forbudet – og et stort flertall gikk inn for kortest mulig overgangstid. Det ble også spurt om innbyggernes mening om en rekke andre landbrukspraksiser; kverning av levende hanekyllinger i eggindustrien, avliving av kyllinger med elektrisk strøm, avliving av griser med CO2, elektrisk drivstav på slakteri m.m. Det er foreløpig ikke foreslått regelverk for å forby dette, men om EU mener alvor med å spørre sine innbyggere til råds, er det den veien det må gå.

Det viktigste dyrevelferdstiltaket i landbruket er å redusere masseproduksjonen av dyr gjennom å redusere kjøttforbruket. EU ga i 2020 også signaler i positiv retning på dette området. Som del av Green New Deal, ble Farm2Fork-strategien vedtatt. Som de fleste andre internasjonale strategier er den ikke spesielt konkret, men en viktig intensjon står nå svart på hvitt; «øke tilgjengeligheten og kildene til alternative proteinkilder slik som kjøtterstatninger etter at valgresultatet ble klart. Hun hadde forberedt et omfattende forslag om dyrevelferd.

Sommeren 2021 vedtok EU-kommisjonen at dyr i landbruket ikke lenger skulle holdes i bur og trange binger. 

NOAH ga våre innspill, og var glade for å kjenne igjen flere av sakene vi hadde jobbet for å få inn i de ulike partienes programmer. Etter mer dialog og høringsmøter med ulike aktører, la Venstre etterhvert frem et forslag for Stortinget med fokus på dyr i landbruket. Og det viste seg at flertallet i opposisjonen var klar for å utfordre regjeringen på dyrevelferd.

Før debatten om dyrevelferdsforslagene, hadde Landbruks- og matminister Sandra Borch fra Senterpartiet allerede blitt arrestert av opposisjonen for å påstå at Norge ikke kunne innføre strengere regler for dyrevelferd på grunn av EU – denne feilen måtte hun beklage. Siden det største hinderet for lovendringer innenfor dyrevelferd i Norge gjennom de siste årene har vært Senterpartiet selv, var det et merkelig forsøk på å dupere Stortinget.

Dagen da dyrevelferdsdebatten fant sted, proklamerte minister Borch at vedtak som å be regjeringen «se på insentiver som vil øke dyrevelferden i svinenæringen», ville «få alvorlige økonomiske konsekvenser for svinenæringen som ikke kommer til å stå seg over tid». Hun fikk også «lyst til å utfordre representanten om han har regnet på hva det vil koste for svinenæringen å skulle gjennomføre de tiltakene som foreslås her». Det kunne Venstres representant Bjørlo kontre ved å peke på at det knapt var foreslått noen krav; det eneste man hadde bedt om var å se på om bøndene skulle få noen «insentiver» – altså belønning hvis de gjorde litt mer enn reglene krever.

Bilde av en gris som ligger i en binge
Foto: Andrew Skowron

Etter flere mislykkede debattrunder for Borch sin del avsluttet hun med å si at hun nok var den representanten i stortingssalen som hadde best greie på dyr, siden hun kom fra gård. I siste liten rettet hun seg til «den ministeren i salen» – hvilket hun hadde rett i siden hun var eneste minister i salen…

I debatten var både MDG, Venstre, Høyre, SV, Rødt og FrP ivrige forsvarere av bedre regler for dyr. Men Strifeldt fra FrP måtte dessverre ødelegge inntrykket av eget parti ved å kalle det «problematisk» at pelsdyroppdrett ble forbudt, og uttrykke misnøye med at dyrevernorganisasjoner hadde «bevisste kampanjer».

Til slutt vedtok Stortinget «å be regjeringen se på insentiver som vil øke dyrevelferden i svinenæringen, særlig med hensyn til areal, underlag og miljøberikelse, og stille strengere krav til dyrevelferd ved oppgraderinger av driftsbygninger eller nybygg». Regjeringen fikk også marsjordre om å «sørge for at det blir forsket på alternativ til CO2-bedøvelse av dyr i slakteri og kverning av hanekyllinger (maserasjon), med mål at det på sikt kan innføres et forbud mot dagens praksis». Det var dermed flere gode intensjoner, og få konkrete tiltak for dyr som ble vedtatt. Med ett unntak: Stortinget vedtok «å be regjeringen legge fram en helhetlig stortingsmelding om dyrevelferd som omfatter både produksjonsdyr i landbruket, kjæledyr og fiskeoppdrett, senest i vårsesjonen 2023».

Bilde av små kyllinger på samlebånd
Foto: Animal Rights Israel

AP, SP og KrF stemte imot alle forslag, mens de andre partiene stemte for. Et forslag om strengere straffer for dyremishandling falt dessverre fordi SV valgte å ikke støtte det.

Hva betyr ny dyrevelferdsmelding?

Punktet om å prioritere en ny dyrevelferdsmelding falt ministeren særlig tungt for brystet. Men om Senterpartiet vil respektere Stortingets vilje, må Borch nå gå i gang med dette så snart hun kan. Det første regjeringen bør gjøre i den anledning er å se på løftene fra forrige Dyrevelferdsmelding fra 2003. Det var Norges aller første stortingsmelding om dyrevelferd og dyrs rettigheter, og NOAH ga omfattende innspill. Ved siden av å innrømme at mange dyr i Norge levde under forhold som ikke tilfredsstiller deres behov, lovet meldingen flere tiltak.

Foto: SLU

Noen har staten faktisk innfridd – men ikke uten massiv hjelp fra bl.a. NOAH; forbud mot eksotiske dyr i sirkus, avvikling av pelsdyroppdrett og forskrifter for dyr i dyrehager. Mens andre løfter – som ID-merking av katter, tiltak for hjemløse katter, forskrifter for hold og avl av hund, bedre samordning av dyrevelferdslov og viltlov og «dyrevelferdskrav» til fangst av ville dyr – er man langt unna.

Når det gjelder «produksjonsdyr» står de fleste løftene uinnfridde: Staten skulle gjennomgå avlsprogram «med tanke på konsekvenser for dyrenes sunnhet», fornye reglene for transport og slakt av dyr, redusere dødeligheten og styrke dyrevelferden for fisk, innføre løsdrift for alle kuer og kalver, avvikle fikseringen av purker rundt fødsel, sørge for «beriket innemiljø» for griser, avvikle bur for eggleggende høner og redusere tettheten for kyllinger og kalkuner. Men det har snarere gått i motsatt retning.

En ny dyrevelferdsmelding må både innfri løftene fra 20 år siden, og heve ambisjonsnivået drastisk. I en verden hvor flere land ser alvorlig på hva dyrs rettigheter egentlig innebærer, og hvor en stadig større del av befolkningen ser på masseproduksjon av dyr som uakseptabelt, kreves det mye for at Norge skal kunne hevde seg på dyrevelferd. Borch har ikke vist tegn til at hun er oppgaven verdig. Men på Stortinget er dyrs rettigheter nå et tema det er konkurranse om å være best på.

En ny dyrevelferdsmelding må både innfri løftene fra 20 år siden, og heve ambisjonsnivået drastisk.

I regjeringens plattform påstås det at Norge allerede har «dyrevelferd i verdenstoppen». Faktaene stemmer ikke med selvskrytet, men en ny dyrevelferdsmelding er en mulighet for politikerne til å dra «annerledeslandet» ut av fortiden, og gjøre tomme fraser om til virkelighet.

I NOAHs innspill til forrige stortingsmelding skrev vi: «Spriket mellom samfunnets krav om dyrevern og dyrenes faktiske levekår, krever radikale løsninger.» Det er ikke mindre sant i dag.

Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2022.

NOAH jobber hardt for å motvirke utnytting og mishandling av dyr, MEN VI TRENGER DIN HJELP.