De fleste kyllinger som slaktes i Norge er av verdens mest intensive kyllingrase Ross 308. Den høye veksthastigheten er ifølge professor i dyrevelferd ved Cambridge Universitet, Donald Broom, «det mest alvorlige dyrevelferdsproblemet i verden». For å imøtegå kritikken har den globale industrien lansert begrepet «saktevoksende» kylling. Her ligger bakgrunnen for REMA-reklamen – deres kylling vokser 15% mindre raskt enn den aller mest intensive rasen.

Sannheten bak REMAs «dyrevelferd»

REMA har gått hardt ut og påstått at det å kjøpe kylling på REMA er å «velge dyrevelferd», og at de produserer en fugl med «naturlige proporsjoner». Dette er å ta munnen svært full når det fortsatt handler om intensiv broilerproduksjon. Merkelig nok har få medier vært opptatt av å ettergå påstandene fra matgiganten. Noen, som Aftenpostens kommentator, har til og med bidratt med mer reklame. Kritikken mot glansbildet har kommet fra uventet hold; næringsavisen Nationen. De avdekket at en rosende Mattilsynet-rapport om REMAs kylling var skrevet av ektefelle til en av REMAs kylllingbønder. Mattilsynet trakk rapporten, og uttalte at «slaktekylling er en krevende produksjonsform». Men det er ikke kyllingene Nationen ville beskytte; det er salget til de øvrige kyllingprodusentene. Forbrukerne skal innbildes at de kan «være stolt kjøper av kylling» uansett. Det er på tide at forbrukerne får vite hva kyllingene egentlig går igjennom.

Nærmere 70 millioner kyllinger tas livet av årlig i Norge. Svært mange spiser kylling, samtidig som de bryr seg om dyr. Det er en rimelig påstand at mange av disse ikke ville ha spist kylling dersom de visste mer om de faktiske forholdene. Broilere vokser så raskt at det er vanlig at de får blant annet hjerteproblemer og beinproblemer i løpet av sine 4-6 første leveuker. Derfor slaktes de også før de blir voksne. Det betyr at foreldredyrene, som må bli voksne, som hovedregel sultefôres for at de ikke skal stryke med. Kyllingene får aldri se noen fuglemor, selv om en mor naturligvis er svært viktig for fugleunger. De holdes hele sitt liv innendørs i en låvebygning uten mulighet til å gå på gress, puste frisk luft eller kjenne sol på vingene. De «pakkes» tett i tett i kasser når de kjøres til slakteriet, og de er naturligvis livredde og stressede. De fleste fugler slaktes ved først å bedøves med CO2-gass. Forskere beskriver CO2 for fugler som “etsende, gir følelse av å ikke få puste», og «anses å være svært ubehagelig».

REMAs kyllinger tas også livet av med CO2. De pakkes også i transportkasser. De lever hele livet innendørs – tusenvis av fugler på samme gulv. Også foreldredyrene (hanene) til REMAs kyllinger sultefôres. Også REMAs kyllinger får sykdommer som skyldes den raske veksten. I følge REMA selv er det eksempelvis kun ca. 11-12 % som har normal gange siste uken de lever. For Ross 308-kyllingen som er den vanligste rasen i Norge er det 4-5 % som har normal gange siste leveuke.

Unormal gange hos broilere måles på en skala fra 1-5, hvor nivå 4 betyr at fuglen knapt kan reise seg, og nivå 5 betyr at den overhodet ikke kan det. Forsøk med smertestillende midler i fôr, viser at fugler med alle nivåer av unormal gange velger smertestillende fôr – mens fugler med normal gange velger fôr uten medisin.

For den opprinnelige villhøna er det naturlig å løpe raskt. Det er naturlig å fly. Det er naturlig å være stadig i bevegelse, og sove oppe i trærne om natten. Ved en måneds alder er en naturlig kylling 100 gram.

Det er ikke naturlig å veie 2 kilo ved en måneds alder slik Ross 308 gjør, og heller ikke å veie 1,5 kilo ved samme alder slik REMA-kyllingene gjør. Det er heller ikke naturlig å vokse videre til 2,5 kilo i løpet av to uker til – slik som sistnevnte. Det er ikke naturlig at kun en liten del av fugleungene kan gå uten problemer etter noen få uker, ei heller at fuglen ikke kan fly.

Økende bevissthet betyr ansvar

Vi er inne i en tid med stadig økende bevissthet rundt dyrs rettigheter og miljø. Stadig flere velger å kutte ut animalske produkter eller i det minste produkter fra industriell produksjon, nettopp av hensyn til dyrevelferd. En hovedgrunn til at ikke enda flere velger bort kjøtt, er at de ikke vet hva dyrene går igjennom. Med dette som bakteppe, er det sterkt problematisk at REMA prøver å «beholde» dyrevenner som kylling-kunder ved å fremstille det som en dyrevelferds-handling å kjøpe kylling på REMA. Men det er minst like problematisk at de andre aktørene innenfor kyllingindustrien fremstiller det som om som om kyllinger flest «har det bra». Dyrene som utnyttes for industriell produksjon fortjener at deres lidelser ikke feies under teppet. Forbrukere som ønsker å velge dyrevennlig, fortjener fakta. Og for de som vil være sikre i sitt valg: Velg bort kylling.

Kronikk av NOAHs leder Siri Martinsen på trykk i Dagbladet 03.11.2020

NOAH jobber for å stoppe lidelsene for dyrene i landbruket,
MEN VI TRENGER DIN HJELP.