Vi må bort fra masseproduksjonen av dyr
Regjeringens nye klimaplan inkluderer ikke et tydelig mål om kjøttkutt, til tross for at dette er et av de viktigste klima-grepene som samtidig har positive effekter på andre områder.
Kjøtt-kutt er helt nødvendig for en rekke viktige formål. Naturformidler David Attenborogh skriver i sin nyeste bok «Et liv på vår planet» (2020) at forskningen er tydelig på at «vi i fremtiden må gå over til en kost som i store trekk er plantebasert» for å imøtegå klima- og naturkrisen. Få dager før klimarapporten ble lansert, kom Danmark med nye kostråd, hvor kjøtt-kutt ble vektlagt av hensyn til helse og klima.
Masseproduksjonen av dyr innenfor landbruket er en sentral driver bak klimakrisen, naturkrisen og risikoen for nye pandemier. Høyt forbruk av dyreprodukter har i tillegg direkte negative helsekonsekvenser, og man kan spare store summer i helsevesenet, også i Norge, ved at forbruket går ned. Selve utnyttingen av dyrene fører til lidelser som er vanskelig å ta inn over seg for de fleste – og dermed er det også dessverre vanlig å bortforklare dem.
Risikoen ved kjøttindustrien
Flere internasjonale fagrapporter som Naturpanelet IPBES, FNs klimapanel, Food and Land Use Coalition og Eat-Lancet kommisjonen, er tydelige på at kjøtt-reduksjon er essensielt. Naturpanelets pandemi-rapport fra 2020 understreker også at redusert kjøttforbruk og frigjøring av områder for vill natur, står sentralt for å redusere fremtidig risiko for pandemier.
Dyreindustrien er ansvarlig for så mange negative konsekvenser at det er uforståelig at politikere fortsatt prøver å feie dette under teppet. Senterpartiet bruker direkte mobbende retorikk overfor mennesker som velger å selv ta grep og kutte kjøttforbruket. Fremskrittspartiet har karakterisert kjøtt-kutt som «symbolpolitikk». KrF er tydeligvis på linje med FrP og kalte nylig kjøttreduksjon for «teoretisk skrivebordspolitikk». Det virker som regjeringen lar seg kneble av denne type usaklig retorikk, og har valgt bort en tydelig oppfordring til kjøtt-kutt. Har de tenkt å fortsette å subsidiere produksjon av kjøtt, og bruke statlig innsats for å markedsføre kjøtt overfor folk når det hoper seg opp på lager?
Erna Solberg nevnte «holdninger, informasjon og kunnskap» som virkemidler for mer klimavennlig matforbruk. En stortingsmelding fra regjeringen er en utmerket anledning til å gi informasjon og kunnskap om hvorfor kjøtt-kutt er viktig, og derigjennom spre holdninger som får både folk, landbruk og næringsliv til å satse grønt. Men ingenting av dette er å finne i klimameldingen. Kjøtt-kutt forblir gjemt mellom linjene, og tones aktivt ned.
Voksende marked for plantebasert mat
Man hjelper ikke landbruket i Norge ved å insistere på at Norge skal henge etter resten av verden i denne omleggingen. Svenske matprodusenter er eksempelvis allerede langt foran, og tar internasjonale andeler av det voksende markedet for plantebasert mat.
Ifølge NIBIO er det et stort potensiale for at de fleste områder med fulldyrket eng kan brukes til å dyrke matvekster direkte til folk, og Norge har i tillegg «noen av verdens beste forutsetninger for å drive miljøvennlig produksjon av grønnsaker i veksthus». En rapport fra Bioforsk i 2014 understreket at «kjøtt, egg og melk i mengder som blir konsumert i Norge i dag, ikke kan produseres på norske ressurser alene».
Det går ikke an for norske politikere å stikke hodet i sanden lenger. De må legge til rette for norske bønder i omleggingen til mer plantebasert landbruk – ikke minst for de som faktisk sier de ønsker dette. De må støtte de kreftene innenfor landbruket som allerede ser nødvendigheten av å legge vekten på plantebasert matproduksjon. Og de må oppmuntre befolkningen til å bli med på innsatsen for et mer plantebasert forbruk. Vi må bort fra masseproduksjonen av dyr, og regjeringens klimaplan burde ha vært et viktig startskudd for det. Nå må folk isteden ta både skje og gaffel i egen hånd.
Kronikk av NOAHs leder Siri Martinsen, på trykk i Dagbladet 26.01.2021
NOAH jobber for å stoppe lidelsene for dyrene i landbruket,
MEN VI TRENGER DIN HJELP.