Våkn opp, og spis dyre- og miljøvennlig
Joachim Lund ber oss "sove godt" og "spise kjøtt". Om man ikke må være sovende, må man i det minste lukke øynene for viktige fakta for at det skal føles meningsfylt å bruke spalteplass på et forsvar for kjøttindustrien.
Lund svarer filosof Gamlund, og synes å mene at vår behandling av dyr i kjøttindustrien ikke hører til «synder fra virkeligheten». Men det er en høyst reell virkelighet. Dyrs opplevelser er ikke uvesentlige liksom-opplevelser. Det er opplevelsen av sår fuglehud mot netting dag etter dag for en høne i bur. Det er smerten fra bogsåret og tyngden av den uformelige kroppen mot betong for purka. Det er redselen til kua som drives nedover slaktegangen og må «oppmuntres» med et halegrep som vil synes som en blodutredelse rundt haleroten når skinnet hennes flås av. Og, ja – jeg har møtt dem alle sammen.
Dødelighet som velferdsindikator
Lund mener Gamlund «generaliserer» om dyrs lidelse. Når over 90 % av dyreindividene i norsk kjøttproduksjon er fugleunger hvis kropper er for store for egen fysiologi, er det dekning for å trekke generelle linjer. Men kua jeg traff på slakteriet kunne like gjerne ha vært fra en økologisk gård – det forminsker ikke hennes frykt. Lund bruker dødelighet som velferdsindikator – en grov og utdatert målestokk. Om griser før i tiden kunne være magre, hjelper dagens fleskelag dem lite når de knapt har plass å bevege seg og vondt i ledd på grunn av tunge kropper på svake bein. Hva hjelper «rikelig med mat» kyllinger som er avlet for å spise seg ufysiologisk store? Hva hjelper et «tørt og varmt rom» for kua som står lenket til båsen? Hva betyr «oppfølging fra en veterinær» når veterinæren står i døren og kikker inn i hønseanlegget fordi fjørfemedisin drives på besetningsnivå? Lunds påstand om at «utegående dyr er en av de største utfordringene for dyrevelferden» er misvisende. Det er naturligvis ikke frisk luft og gress, men kjøttproduksjonens innebygde mekanismer, som er den største utfordringen for dyrevelferden: Når dyr går ute kreves det større innsats for å unngå ulykker – dette kommer i konflikt med økonomi. Det er ikke et argument for at dyr har det verre utendørs, men et argument for at dyr risikerer lidelse når deres verdi måles i penger. Antagelsen om at dyr flest har det «greit» i kjøttindustrien er en drøm – en slik man kan få når man sover for godt.
Kjøttindustriens konsekvenser
En vridning til mer vegetarisk forbruk vil verken gi mindre landbruk, mindre sysselsetning eller mindre helse – slik Gamlund også påpeker i sitt svar. Der Lund skriver for at folk skal «sove godt», skriver NOAH for at folk skal våkne opp for fakta som burde fått langt større plass i mediene enn de i dag får. Kjøttindustrien utpekes av FN til en av de 2-3 største problemene når det gjelder klima, jorderosjon, vannmangel, vannforurensing og tap av biologisk mangfold. For at vi skal kunne mette verdens befolkning må matproduksjonen vris over i vegetabilsk retning. Særlig siden Lund også erkjenner at kjøtt-reduksjon er nødvendig, er det en gåte hvorfor han fremst velger å fremme kjøtt. Vi har sovet lenge nok. Det er på tide å våkne.
Kronikk av NOAHs leder Siri Martinsen, på trykk i Dagbladet 13.10.15
NOAH jobber hardt for å motvirke utnytting og mishandling av dyr, MEN VI TRENGER DIN HJELP.