Utdaterte landbruksministre

Å spise plantebasert mat er mer energi- og ressurssparende enn å fôre planter til dyr – som så spises av mennesker. Dette er bakgrunnen for at kjøttproduksjon er en av de største driverne av naturkrisen – det tar rett og slett plass fra naturen og de ville dyrene. Samtidig er kjøttindustrien også en av de største driverne av klimakrisen, fordi husdyrhold av ulike grunner slipper ut svært potente klimagasser. I tillegg vil økt matproduksjon fra planter være en fordel for folkehelsen og hindre lidelser for millioner av dyr i intensiv produksjon.

Det er kort sagt mange gode grunner til å satse på plantebasert mat og landbruk. Men Norges mat – og landbruksministre er kanskje blant de minst egnede til å ta tak grep for det som bør være fremtidens landbruk: Senterpartiets Sandra Borch og Geir Pollestad, som har hatt og har denne ministerposten, gikk tidligere i år sammen ut i pressen for å fremme kjøtt og snakke ned plantebasert mat. Om de ikke har noen faglige grunner til å gjøre dette, har de gode privatøkonomiske grunner: Borchs familie driver kjøttproduksjon med sau, og Pollestads familie har betydelige eierandeler i en av landets største kyllingprodusenter. Våre ministre har egeninteresse i at et høyt kjøttforbruk opprettholdes, og handler tydeligvis deretter.

Plantebasert mat har positiv effekt på folkehelsen

Det betyr imidlertid at de går på tvers av faglige råd innenfor sektoren: 2. juni kom Miljødirektoratet ut med rapporten “Klimatiltak i Norge mot 2030”, og av rapportens 85 tiltak blir redusert kjøttforbruk klassifisert blant de mest effektive. I 2019 signerte landbruket en klimaavtale med regjeringen der de forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med 5 millioner tonn innen 2030. Miljødirektoratets tiltak om å redusere kjøttforbruket ned til «kostråd»-nivå, kan spare 4,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter mellom 2021 og 2030. Dermed er dette tiltaket alene nesten nok til å oppfylle denne avtalen. Miljødirektoratet peker også på den positive effekten på folkehelsen ved å kutte ned på kjøtt, og har beregnet at helsegevinsten av dette på mellom 32 og 71 milliarder kroner.

I juni kom også nye nordiske kostråd som anbefaler å ikke spise mer enn 350 gram rødt og bearbeidet kjøtt i uken, samt å øke inntak av belgvekster og plantemat. Rådene er basert på forskning som har påvist at rødt kjøtt er kreftfremkallende og at høyt inntak av rødt kjøtt er en av de høyeste risiko-diettene for sykdomsbyrde i de nordiske landene. Både miljøhensyn og helse er grunnlag for kostrådene.

Mens fugleinfluensaen raser, er det også verdt å huske på FNs miljøprograms rapport om pandemiforebygging fra 2020.^[1] Her beskrives en av hoveddriverne bak zoonotiske pandemier, nettopp som «økende etterspørsel etter animalsk protein».

Bønder er positive til å dyrke planter

For å følge faglige råd og samtidig øke norsk selvforsyning må vi produsere mer plantebasert mat. Forskning viser at Norge har mer dyrkepotensiale enn tidligere antatt og flere produsenter i landet har suksess med et bredt spekter av planteproduksjon. I en undersøkelse i Klimakur 2030 svarte 14% av norske bønder at de var villige til å legge om fra husdyrhold eller fôrkorn til produksjon av matvekster.

Men regjeringen vil det annerledes. Tradisjonelt har 94% av landbrukssubsidiene gått til de som driver med animalsk produksjon. Det er høyere risiko for bønder som ønsker å gå over til planteproduksjon, eller som ønsker å produsere proteinvekster i Norge – fordi de i større grad må «klare seg selv».

Forbrukerne er positive, men politikerne bremser opp

NIBIO fant i «Utsyn over Norsk landbruk” (2022) at forbruket av grønnsaker har økt raskere enn produksjonen. I rapporten fokuseres det på at dette fører til at selvforsyningsgraden vår går ned, fordi importen øker mens norskandelen synker. Men hva betyr dette egentlig? Det betyr at forbrukerne er villige til å følge både kostråd og klimaråd – og ta hensyn til dyr. Mens politikerne ikke er tar ansvar og sørger for en vridning i produksjonen mot mer plantebasert landbruk.

I dag har Norge en politikk som pusher effektivisering og intensifiering av kjøttproduksjon. Vi har mat- og landbruksministre med egeninteresse i kjøttproduksjon, som direkte motarbeider et helt nødvendig skifte. Men denne typen landbruksministre har nå gått ut på dato. Vi trenger en landbruksminister som tilrettelegger for at klima- og helsevennlige valg er enklere å ta. Det er på tide at politikken bidrar med å vri matproduksjonen over til de matvarene som gir minst klimautslipp, minst naturødeleggelse, minst dyrelidelse og mest folkehelse.

Debattinnlegg av Selma Otterlei og Siri Martinsen trykket i Dagsavisen 21.08.2023