Utdaterte holdninger til plantebasert kosthold
I Aftenposten 21. september anklager Hollung og Telle-Hansen blogger Sophie Elise for å feilinformere leserne sine når hun oppfordrer dem til å kutte kjøtt, egg og melk fra kostholdet sitt, men i dette tilfellet kan det se ut som om Sophie Elise hører mer på fagmiljøene enn forskerne selv.
I innlegget ”What the health, Sophie Elise? Mye av Netflix-filmen om mat og helse er rett og slett feil!” oppfordrer de bloggeren til å lytte mer til forskerne og mindre til Netflix-filmer. I motsetning til hva Hollung fra Nofima og Telle-Hansen hevder, er det ingen motsetning mellom å spise plantebasert og å ha et helsefremmende kosthold som dekker kroppens behov. Tvert imot. At Nofima ønsker å bidra til at norske pølser inneholder mindre fett, gjør heller ikke pølser til et sunt alternativ. Om kostholdet derimot legges om til et høyt inntak av plantebasert kost, har dette imidlertid en rekke store helsegevinster. Plantebaserte kostholdsmønstre reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer, overvekt, diabetes type 2, flere typer kreft, og er forbundet med redusert risiko for tidlige dødsfall.
Selv om det ikke er enighet blant forskerne om alle påstandene som fremmes i Netflix-dokumentaren, er det bred faglig enighet om at plantebaserte kosthold er helsefremmende.Academy of Nutrition and Dietetics som er verdens største forening for ernæringsfysiologer, har skrevet en offisiell uttalelse om plantebaserte kosthold (vegetarisk og vegansk) der de oppsummerer at dette er sunt, ernæringsmessig fullverdig og har gunstige helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av en rekke sykdommer. Også Helsedirektoratet skriver at balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden og eldre barn, eldre og for idrettsutøvere. Det er ikke uten grunn at Helsedirektoratet oppfordrer til å spise hovedsakelig plantebasert. Det viser seg at en betydelig andel av nordmenn spiser feil og at dette forårsaker mange dødsfall. Det er konkludert med overbevisende dokumentasjon at vegetarisk kosthold reduserer risiko for dø av hjerteinfarkt.
Hollung og Telle-Hansen har muligens hengt seg opp i at bloggeren noe unøyaktig har skrevet at kjøtt er like kreftfremkallende som røyk, mens hun burde ha skrevet at visse typer kjøtt er klassifisert i samme kategori som røyk når det gjelder kreftfare. Oppsummerer man helserisikoene for rødt kjøtt viser oppsummert forskning at de som spiser mye kjøtt vil ha rundt 17 % høyere risiko for å dø tidlig enn de som spiser mindre. Hvis man følger bloggerens råd om å kutte kjøttet, kan man altså spare tusenvis av menneskeliv årlig…
Grunnleggende kunnskap om ernæring og hvordan man får i seg de ulike næringsstoffene er viktig om man spiser utelukkende plantebasert, men det er også viktig for befolkningen for øvrig. Studier viser at halvparten av norske gravide for i seg for lite jod, lav jernstatus er vanlig blant unge kvinner, og B12-mangel er vanlig blant eldre. Mange nordmenn sliter med å få i seg nok D-vitamin og tilskudd anbefales i vinterhalvåret. De som spiser vegansk bør som folk flest sikre seg pålitelige kilder av vitamin B12, jod og vitamin D – enten i form av berikede matvarer eller kosttilskudd, samtidig som mange av de som spiser vegansk har betydelig bedre nivåer av en rekke andre næringsstoffer enn de som spiser såkalt «allsidig kost».
Det er også en rekke andre vektige argumenter for å spise plantebasert. I følge fagmiljøene er et plantebasert kosthold et av de aller mest ressurseffektive tiltakene for å redusere klimagassutslipp, øke mattilgjengelighet i verden, og samtidig spare samfunnet for enorme kostander knyttet til helseutgifter. Det vil også begrense antall dyr som må leve sine liv i stadig mer intensive driftssystemer – noe som regnes som et av verdens mest omfattende dyrevelferdsproblemer. Det har derfor ikke overraskende at plantebasert kosthold har økende popularitet i hele verden. Å angripe noen som fremmer et dyre- og miljøvennlig, sunt og bærekraftig kosthold, som samtidig støttes av faginstanser, er både bakstreversk og uheldig. Det er også vanskelig å kalle Nofima som nøytral forskningsinstans når størsteparten av inntektene er oppdragsfinansiert der oppdragsgiverne er aktører som Nortura, Tine og Fjordland. Når forskere med sterke økonomiske interessekonflikter agerer som kjøttbransjens PR-konsulenter, bør det kanskje blinke noen varsellamper?
Kronikk av Kaisa Hautala, fagansvarlig for bærekraft i NOAH, Lars T. Fadnes, lege og helseforsker ved UiB og NOAHs leder Siri Martinsen til trykk i Aftenposten, oktober 2017
NOAH jobber hardt for å motvirke utnytting og mishandling av dyr, MEN VI TRENGER DIN HJELP.