Trine Rein - Dyrene gir oss en annen dimensjon

Artist Trine Rein er en av stadig flere som velger bort dyreprodukter. NOAHs Ark tok en prat med henne om hvordan veien til et dyrevennlig og dyrefritt kosthold så ut. På samme måte som det var fisken som fikk forfatter og vegetarianer Franz Kafka til å uttale ordene; ”Nå kan jeg se på deg med fred i blikket, jeg spiser deg ikke lenger”, var det dyrene under vann som også fikk Rein til å velge et plantebasert kosthold:

– Det var mange små drypp som har kommet til i løpet av et langt liv. Jeg kjenner jeg blir så lei meg og opprørt når politikerne snakker om at oppdrettsfisk blir ”den nye oljen”, samtidig som villfiskbestandene har blitt ødelagt av denne industrien. Jeg har en venn som bor på en liten øy utenfor Sandnessjøen der det var masse villfisk for noen år siden. Plutselig kom det oppdrettsanlegg, og nå er det nesten ingen ville fisker igjen rundt øya. Man må seile mye lenger ut for å finne fisk i det hele tatt etter at oppdrettsnæringen gjorde sitt inntog. Og ikke minst reagerer jeg på den manglende velferden for fiskene i merdene – de er jo dyr de og. Jeg spiste fisk frem til i fjor. Jeg prøvde å kjøpe villfisk, for ifølge våre egne myndigheter bør vi jo ikke spise oppdrettsfisk mer enn to ganger i uken – bare det sier jo mye. Men vill fisk har blitt vanskeligere å få tak i.

«Rett før jeg tenkte å ta livet av den, så jeg den inn i øynene, og tanken slo ned i meg: ”Jeg trenger jo ikke å spise deg, så hvorfor gjør jeg det?” Og siden har jeg ikke spist dyr.»

Det var en episode med en fisk som gjorde at bryteren slo over for meg, og jeg sluttet helt med å spise dyreprodukter. Det er litt merkelig, for jeg har alltid følt at det var meditasjon for meg å stå oppe i fjellet og fiske. Jeg sto og fisket i Saltfjellet, men fikk ikke en eneste fisk hele dagen. På vei tilbake til hytta kastet jeg ut sluken i en elv, og fikk opp en bitteliten ørret. Jeg skulle skynde meg å ta livet av den, for jeg har alltid vært opptatt av at de ikke skal lide mer enn nødvendig. Rett før jeg tenkte å ta livet av den, så jeg den inn i øynene, og tanken slo ned i meg: ”Jeg trenger jo ikke å spise deg, så hvorfor gjør jeg det?” Og siden har jeg ikke spist dyr, verken fisk, kjøtt eller fjærkre, men har et 100% plantebasert kosthold. Det var som om noe gikk opp for meg.

I og med at jeg stiller opp i intervju for NOAHs Ark nå, så har jeg lyst til å påpeke at jeg for folk flest først og fremst er en artist som lager musikk, og det at jeg velger å spise plantebasert er ikke noe jeg gjør for å rette noen pekefinger mot andre, det er noe jeg gjør fordi det fungerer veldig bra for meg. Hvis noen spør meg, så forklarer jeg velvillig hvorfor jeg har tatt avstand fra å spise dyr. Og ønsker folk å vite litt om hvorfor jeg gjør det, så kan man nettopp lese dette intervjuet! Jeg ser at 95% av de som kommenterte da jeg la ut en facebookpost om dette nylig, etter forespørselen fra NOAH, er veldig positive. Det er mange som sier de skulle ønske de fikk det til selv, og jobber med å redusere kjøttforbruket sitt.

– Men du har lenge vært mer bevisst rundt kjøttindustrien enn gjennomsnittet, og sluttet med kjøtt fra landdyr tidlig?

– Det var et konkret øyeblikk hvor jeg følte at alle akkumulerte inntrykk om hvordan dyrene har det og om helse og miljø, kunnskap som man samler opp – det ble bare kastet i ansiktet på meg. Underbevisstheten trakk ut den skuffen; ”her er sannheten” – da orket jeg ikke tenke mer på kjøtt engang. Det var da jeg var i Japan på 1990-tallet i forbindelse med plateutgivelse og turné. Det var veldig hektisk og jeg ble invitert rundt hele tiden for å smake på alle lokale ”delikatesser” av alt mulig kjøtt og fisk. Så satt jeg en dag på hotellrommet og så noe de kalte «Silent News» på CNN, hvor de viste aktuelle bilder uten å kommentere dem. Da måtte man lage sin egen historie til disse bildene, og det første klippet de viste var en bonde som prøvde å få en okse inn i en innhegning. Først prøvde han å leie, så dytte, så slå. Oksen fikk en skjelving, og så kollapset den. Neste bilde var av en liten jente som stod og spiste en McDonald’s burger. Det var da kugalskap brøt ut i England. Det var den linken – fra oksen som var dødssyk og over til det barnet som spiste burger – som fikk meg til å plutselig se alle bildene som jeg egentlig hadde samlet opp i underbevisstheten: Burhøns oppå hverandre, forpinte gjess som blir tvangsfôret med lange rør for å lage store levere, transport av storfe med brukne bein, helt bestialske slaktemetoder – alle bildene kom som en bølge av dyremishandling. Og alt dette skjer fordi vi mennesker skal ha billig kjøtt. Jeg har aldri hatt lyst på kjøtt siden. Jeg har fått kjøttindustrien så opp i halsen. Mange har spurt meg hva jeg tenker om viltkjøtt, og ja, det er bedre enn industrien, at dyrene har levd et fritt liv i sitt naturlige miljø. Men jeg har aldri likt smaken av vilt, så jeg har ikke lyst til å spise kjøttet likevel, det er ikke noe for meg.

– Merker du forskjell i hverdagen fra da du først sluttet å spise kjøtt og til nå?

– Jeg har lært mye mer om kjøttindustrien i etterkant, og det har bare blitt mer og mer ”ved på bålet”. For meg blir min avgjørelse om å ikke spise kjøtt bare forsterket for hver dag som går. Nå har jeg lært at kjøttkutt også bidrar positivt til miljøet og min egen helse. Jeg har ingen grunn til å snu, kjøtt byr meg i mot. Jeg har blitt veldig interessert i å lære så mye som mulig om hvordan man kan spise et sunt plantebasert kosthold. Og nå oppdager jeg at dette er en kjempetrend! Jeg er jo nesten omringet av folk som vil spise mindre kjøtt, eller ikke spiser det i det hele tatt. Men samtidig lever jeg jo i ekteskap med en mann som er min rake motsetning i forhold til mat. Han er overhodet ikke for kjøttindustrien, og har respekt for dyr. Men han er tilbakeholden i forhold til mat uten kjøtt – selv om jeg faktisk lager veldig mye god vegansk mat, om jeg skal skryte litt av meg selv! Så på vårt kjøkken er det en ”vegansk benk”, og en ”kjøttbenk”.

«Jeg er nesten omringet av folk som vil spise mindre kjøtt, eller ikke spiser det i det hele tatt.»

Det fungerer veldig godt, vi respekterer hverandre, og det er utgangspunktet for et godt forhold. Jeg har kjøpt mine egne kjøkkenredskaper – alt som er av tre, der er det rødt lys for kjøtt! Jeg har ofte blitt skuffet over vegetarkunnskapen til kokker, men tidligere i år hadde jeg en surrealistisk og veldig positiv opplevelse på en konsert med Klepp Hornmusikk. Arrangørene hadde fått sponset maten denne dagen fra en som viste seg å være slakter… Han hadde restaurant i slakteriet, så man måtte gå forbi kjøttdisken med grisehoder og fenalår på vei inn. Jeg måtte jo bare si at det tror jeg ikke jeg klarer å gjøre. Men han hadde også en blomsterbutikk rett ved siden av, og jeg ble beordret til å feste blikket på de vakre blomstene på motsatt side på vei inn til matsalen da vi passerte kjøttdisken. Og da vi kom inn hadde han dekket opp veldig fint, og ønsket velkommen til dagens kokk – og inn kom Mari Hult fra ”Vegetarbloggen”! Han hadde fått Mari til å stå inne i slakteriet og lage 100% vegansk mat til alle gjestene!

– Er det andre dyrerettighetssaker enn kjøttindustrien som får deg til å reagere?

– Det ligger i meg at jeg reagerer kraftig når jeg ser dyr som lider på grunn av menneskelig uforstand og kynisme. Jeg kan ikke kalle meg noen uttalt dyreforkjemper men jeg er fryktelig i mot det som skjer i pelsindustrien. Det er kanskje det verste. Det er jo toppen av menneskelig forfengelighet å bure inn dyr og frata dem et naturlig liv for å ”pynte seg” med pelsen deres. Jeg synes det er ekkelt! Vi lever med dyr selv, vi har flere hunder og en katt. En av hundene er en veldig spesiell hund for meg, hun er på en måte hjertet mitt. Og når jeg ser bilder fra pelsindustrien, så tenker jeg alltid ”tenk om det hadde vært Joy som hadde blitt behandlet sånn”. Det er ingen forskjell på Joy og alle andre dyr.

«Når jeg ser bilder fra pelsin dustrien, så tenker jeg alltid ”tenk om det hadde vært Joy som hadde blitt behandlet sånn”. Det er ingen forskjell på Joy og alle andre dyr.»

Jeg har hatt klær med pelskant, og det klarer jeg ikke å bruke lenger. Det er min måte å ta stilling til det. Min mann er hundekjører, og dermed står jeg med begge bena i et miljø som har et litt annet syn på både bruken av pelskant og skinnklær enn det jeg har. Samtidig er det en sterk motstand mot pelsindustrien, også der. Der er det mer fokus på urbefolkningens levesett hvor jakt og fiske er en viktig del av kulturen. Dyreindustrien generelt er så grusom – en masseproduksjon av skinn, pels og kjøtt som virkelig går på bekostning av dyrs ve og vel, og hvor mange av produktene til og med blir kastet. Snakk om meningsløs lidelse.

Nettopp hundekjøringen er noe Trine Rein kan få spørsmål om når hun uttaler seg om dyrs rettigheter offentlig:

– Jeg driver ikke aktivt med hundekjøring selv, så jeg vil ikke argumentere verken for eller imot. Men vi har en helt annen filosofi enn at hundene bare er til for kjøring – vi omplasserer alle de som ikke kvalifiserer seg til å gå på A-spannet lenger. Vi har 34 hunder nå. Når hundene pensjoneres så flytter de hjem til noen i teamet vårt der de kan leve pensjonistlivet med koseturer og sofaliv. Joy ble pensjonert nå i år, og hun bor her med meg. Hun er helt unik. Og hun og katten Mons går godt overens.

Trine Reins mann, Lars Monsen, er ikke bare kjent som hundekjører, men som villmarksfarer som mange ganger har støtt på ville rovdyr i naturen, og som har uttalt at  ”er det noe som gjør meg lite stolt over å være norsk, så er det hetsen mot rovdyrene våre her i landet”. Hva tenker Rein om vårt forhold til ville dyr?

– Jeg tenker at den kampen mot ulv som vi har sett, er veldig unaturlig. Det er en hard debatt som jeg ikke ønsker å gå inn i, men jeg gjør meg jo tanker om land som har mye større ulvebestander enn Norge, og som samtidig har sauer på beite. Den konflikten der hadde vi ikke trengt å ha om man hadde gjort det på en litt annen måte. Det er jo mange andre ting enn rovdyrangrep sauene dør av… De ville dyrene var her først, tenker jeg, og jeg synes det har vært fantastisk å besøke land som Alaska, og å se hvor stolte de er av sine rovdyr spesielt, og av alle sine ville dyr generelt. De har et helt annet forhold til dyr og natur. Vi mennesker bygger byer og boliger, og argumenterer for å utrydde dyrene som var der først. Det er trist. Jeg synes vi burde finne bedre måter å leve i et samspill med naturen og dyrene. Jeg tror mange mennesker glemmer at vi selv er en organisme. Vi er ikke maskiner, vi er fra naturen vi også. Vi har behov for skog, fjell, uregulerte bekker, frisk luft, og å kjenne stillhet og høre fuglekvitter.

– Hva er ditt fineste møte med et vilt dyr?

– Jeg kan ikke skryte av å ha sett så mange ville dyr, men jeg synes det er utrolig vakkert å se en elg stå og beite i myrkanten i skogen, når det er morgendis og helt stille. En slik opplevelse gjør det verdt å overnatte i skogen.

– Hva tenker du om jakt? 

– Jeg kjenner flere jegere som har en tilnærming til naturen som jeg respekterer. Men jakt for underholdningens skyld føler jeg blir feil. Jeg har aldri vært fan av troféer av dyr på veggen, bjørneskinn på gulvet eller å posere med beinet oppå det døde dyret man har skutt. Slikt synes jeg rett og slett er respektløst.

– Klarer vi å se dyrene for det de er?

– Jeg tror dyr kommuniserer på måter som vi ofte går glipp av i vår hektiske hverdag – hvorfor lytter vi ikke til dem? Jeg ser at hundene leser oss på en helt unik måte, og katten også. De leser oss med et ordløst språk. Jeg ser hvordan de klarer å forstå oss, og ikke minst sende beskjeder til oss som vi forstår. Men frustrerende nok sender dyr oss mange beskjeder vi ikke klarer å fange opp. Jeg tenker at dyr er en påminnelse om at det finnes en annen dimensjon, som jeg har tilgjengelig, men som jeg kanskje ikke alltid klarer å koble meg på. De er en konstant påminnelse om at vi kommer fra naturen.

Trine Rein har skrevet og fremført musikk siden tidlig på 80-tallet – tidlig i år ga hun ut et nytt soloalbum (”The Well”), og nå jobber hun med singelen ”Julegaven” som kommer ut på slutten av året. Hva ønsker hun seg selv i julegave for dyrene?

– Jeg ønsker meg at flere får øynene opp for hvor godt det er å spise en skikkelig god nøttestek i jula! Det å begynne å spise plantebasert har vært veldig gøy, en virkelig spennende gastronomisk reise. Jeg har lært så mye om matlaging som jeg ikke ante før. Jeg synes ikke det er noen utfordring å få i seg riktig næringsstoffer heller, tvert imot føler jeg at dette er veldig bra for helsen min. Jeg unner flere å oppleve den reisen!

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2017.