Står vi ovenfor det nødvendige skifte?
Debatten rundt kjøttproduksjonen får stadig større oppmerksomhet. En undersøkelse utført av Opinion på vegne av NOAH viser at over 400.000 nordmenn har gått fra å være negative til å spise mer vegetarisk, til å bli positive – over fire av ti ønsker å spise mindre kjøtt i fremtiden. Siste nytt er at norske forbrukere aldri har hatt lavere tillit til norsk kjøttproduksjon. Den lave tilliten tyder på at forbrukere begynner å stille betimelige spørsmål om vår utnytting av dyr. Flere faktorer bidrar til at folk ikke lenger kan snu det blinde øye til.
Mattilsynet gir publikum innsyn
I 2016-2017 besluttet Mattilsynet å igangsette et tilsynsprosjekt med slaktegrishold. Mattilsynet valgte å føre tilsyn med 228 av totalt 581 besetninger med slaktegris i Rogaland, og de hadde kanskje ikke regnet med å få så nedslående resultater som de endte opp med: Mattilsynet fant ett eller flere avvik i 166 av 228 besetninger – en prosentandel på hele 72,81%. 97 besetninger fikk hastevedtak for dårlig oppfølging av syke og skadde dyr.[1] NOAH betrakter dette som en betydelig konsekvens av det stadig mer industrialiserte husdyrholdet hvor dyrene blir ekstremt sårbare. Til tross for resultatene ble bare ett grisehold anmeldt av Mattilsynet. NOAH anmeldte 54 grisehold til – og politiet må nå etterforske flere av disse sakene etter at de først valgte å henlegge dem, det kan du lese mer om her.
Klima og kjøtt
Vi har også vært vitne til økt fokus på kjøttets rolle i forbindelse med klimautslipp. Nyere forskning fra Universitetet i Oxford konkluderer med at vi må redusere vårt inntak av kjøtt og meieriprodukter for å mest effektivt minimere belastningen på jorden.[2] Ikke lenge etter dette får vi også FNs klimarapport på bordet, som slår fast at vi har få år på å bremse klimakrisen, og at overgangen til plantebasert mat er sentralt for å nå dette. NOAH skrev i år flere kronikker om dette – bl.a. «Det er på tide å snakke mer om problemene rundt kjøttindustrien», «Kjøttproduksjonen kan ikke «fredes» av politikerne lenger» , «Tørkekrise for fornuften» og «Er det en forbrukerplikt å spise kjøtt?»
Redusert kjøttkonsum = økt selvforsyning?
Ser vi på den norske dyrka marka som er i drift, benyttes rundt 90% til animalsk produksjon, mens det kun er rundt 10% som brukes til dyrking av matvekster. En reduksjon i kjøttkonsum på opptil 60% kan øke selvforsyningsgraden fra 51% til hele 80%.[3] NOAH oppfordrer derfor politikerne til å legge til rette for økt produksjon av vegetabilier, og dette var et viktig punkt i budsjetthøringene i miljø- og næringskomiteene, der NOAH deltok.
Mindre kjøttforbruk – færre dyr som lider
Ser man på Mattilsynets rapporter om dyrevelferden hos slaktegrisene i Rogaland, er det kanskje ikke så rart at tilliten til norskprodusert mat aldri har vært lavere enn det den er nå.[4] Dette, i kombinasjon med kjøttets klimaproblematikk, gjør at man ikke blir spesielt overrasket over at det reelle kjøttforbruket i kilo pr. innbygger har gått ned 1,2%.[5] Samtidig fortsetter produksjonen av dyr – og fører til overproduksjon.
I det siste har næringen også vært nødt til å innse at lavere kjøttproduksjon må bety produksjon av færre dyr: I 2019 skal Furuseth slakteri redusere «leveranser» av smågriser med 10%, og Nortura og Fatland skal redusere med 5%.[6] Dette betyr at mange tusen dyr vil slippe å leve et dårlig liv bare for å oppleve frykt og lidelse på slakteriet. Men det er fortsatt alt for mange dyr som vil gå igjennom dette – og derfor jobber NOAH for at forbruk og produksjon skal gå ytterligere ned. At man avler dyr for å ta livet av dem er problematisk nok i seg selv, og problemet blir enda større når vi er vitne til en massiv overproduksjon hvor kjøttet blir liggende i overfylte lagre hos produsentene. Når signalet fra forbrukeren er kutt i kjøttkonsum, må det også bli kutt i produksjonen og antall dyr som lider.
