En av dem er Nanny Lilja, bosatt på Staubø – førskolelærer som driver med økologisk dyrking av grønnsaker og frukt, pluss hold av frittgående høner. Ellers bor også en hund og katter på gården.
– Hva slags bakgrunn har du?
– Jeg er Oslojente – bodde i «Paxhuset» på Bygdøy. Det var et kollektiv, og her startet i grunnen «alt». Vi hadde hver vår haveflekk, der vi dyrket økologisk. Senere flyttet vi til Sørlandet. Det var helt tilfeldig at det ble akkurat der. Vi fant et forfallent gammelt hus som ingen ville ha. Alt var gjengrodd. Her begynte vi så å dyrke jorden, i tillegg til vanlig jobb. Men det hadde også vært gøy med høner …
– Hva er filosofien bak livsførselen din?
– Det har alltid vært mange barn rundt oss. Seks av dem følger oss fremdeles. Det fins andre verdier enn penger i livet. Angående det å dyrke jorden: du tar ikke fra andre, dyrker det du selv trenger, til eget forbruk. Selve syklusen, fra frø til gulrot – det er fascinerende, og føles riktig. Vi bruker selvsagt ikke kunstgjødsel, men nesleavkok etc, og avlingene blir bra. Men det er jo en del luking, da!
– Når begynte du med høner og hvorfor?
– I 1980. Vi ville ha ordentlige egg. Egg er ikke bare egg, men hva du putter i det! Som vi igjen putter i oss …
«Angående det å dyrke jorden: du tar ikke fra andre, dyrker det du selv trenger, til eget forbruk. Selve syklusen, fra frø til gulrot – det er fascinerende, og føles riktig.»
– Hvordan arter en vanlig dag seg for dine høner?
– Den består av frokost, som er brød, frukt, grønnsaker, pluss en halv liter hønsekraftfôr. Det er 13 høner og en hane. Om ettermiddagen spiser de gress ute. Derfor kan vi ikke ha noen «pen» have hjemme hos oss. Vi har prioritert barn og dyr. Får jeg for eksempel en kasse rød paprika hos kjøpmannen, blir plommene ekstra sterkt oransje med røde striper! Tenk deg da hva som skjer med høner som bare får kraftfôr, med antibiotika i tillegg.
– Men hvorfor må du slakte hanekyllinger?
– Man kan ikke ha mer enn én hane i en høneflokk. Det ville bli en altfor stor belastning for hønene; rett og slett et sexpress. Det er ikke lett å omplassere hanekyllingene heller. Det har jeg prøvd på, og er jeg heldig kan en hane få plass i en tilsvarende hønsegård som min. Jeg vil ikke at han ender som en «festpresang», det er ikke aktuelt. Og husk at i naturlig tilstand ville bare én hane blitt tilbake som «herre og mester» over flokken sin. Hanene slåss seg imellom til én vinner.
«Vi gruer og utsetter halshuggingen i det lengste. Høner reagerer veldig på døden. Ellers dør hønene mine av seg selv ca 8 år gamle. De blir pensjonister når de er rundt 7 år gamle.»
Så derfor beholder vi hanekyllingene noen måneder til de kommer i «puberteten». Så hugger vi hodet av dem. Først koser og beroliger vi dem på armen. Og hvis det er flere som må drepes, er det selvsagt ingen andre som er i nærheten og oppfatter noe av det som skjer. Dette er ingen morsom del av hønseholdet. Vi gruer og utsetter halshuggingen i det lengste. Høner reagerer veldig på døden. Ellers dør hønene mine av seg selv ca 8 år gamle. De blir pensjonister når de er rundt 7 år gamle.
– Er du glad i hønene dine?
– Ja! Veldig!
– Er du vegetarianer?
– Nei, jeg er ikke noe flink med mat. Jeg er litt tradisjonell – har ikke tid til å tenke nytt, det er bare dét, men mannen min kunne nok tenke seg det, han …
– Har du noen tanker om industrielt dyrehold?
– Det er grusomt! Jeg har riktignok ikke vært i et hønseri selv, men jeg vet alt om det. Jeg hverken kjøper eller spiser slike egg.
– Hvorfor er dine egg så mye bedre?
– Kjøpe-egg er rene og pene, men det folk ikke vet, er at holdbarheten taper seg når eggene vaskes. Dessuten har mine egg et mye hardere skall og naturlig gulere plomme.
– Er det greit å ta eggene fra hønene da?
– Ja, bortsett fra når de er i «klukk», da vil de ruge og får som regel kyllinger. På den måten får jeg også nye høner. Og sine egne kyllinger passer hønemor svært godt på, men ikke andres. Derfor er det også viktig at de har god plass, en høne kan hakke en annen i hjel.
– Hvor mange egg legger de i uken?
– Opp og ned. Mellom 10 og 24; det kommer an på formen, på været og på hvor mange høner som er i «klukk».
– Hvilke ønsker har du for Norges høner?
«(…) Og sine egne kyllinger passer hønemor svært godt på, men ikke andres. Derfor er det også viktig at de har god plass, en høne kan hakke en annen i hjel.»
– TRIVSEL! Naturlig fôr, at de får gå ute hele året (men sne liker de ikke), spise friskt gress og mark om våren. Høner trenger frisk luft og levende jord under føttene,lys- og de elsker årets første løvetann!
– Tror du folk er villige til å betale mer for slike «lykkelige» egg?
– Enkelte, p.g.a. egen helse og p.g.a. dyrene. Vi må tenke fremover. Barnas mat nå er avgjørende for helsen i voksen alder.
– Kunne du tenke deg å ha flere husdyr? Nyttedyr?
– Vil gjerne ha en gris eller to! Som skal ha det godt ute, spise røtter, kjerr osv. Samtidig gjør den jo nytte for seg, ved å renske jorden, slik at vi kan plante poteter der senere. Men slakte den? Tja …
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/1998.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
