Næringsmiddeltilsynets Kjøttkontroll i Stavanger har registrert driving, bedøving, stikking og avblødning av 700 gris ved Gilde Agro Fellesslakteri ved Stavanger, juli 1997. Resultatene viser grove brudd på dyrevernloven.
Næringsmiddeltilsynet sier selv; «De avvik som er påpekt i rapporten under driving og deler av avlivningen er ikke i samsvar med forskrift om dyrevern i slakterier … Disse forhold har meget stor dyrevernmessig betydning da de forårsaker stress, smerte og lidelse for et stort antall dyr.» De sier videre at, «Observasjonene viser at slakteriet ikke har gjennomført de nødvendige tiltak siden forrige undersøkelsesperiode i -96, for at driving og avlivning skal foregå etter forskriftene … Forhold som ikke krever vesentlig systemforhandling er heller ikke forbedret.»
«Næringsmiddeltilsynets Kjøttkontroll i Stavanger har registrert driving, bedøving, stikking og avblødning av 700 gris ved Gilde Agro Fellesslakteri ved Stavanger, juli 1997. Resultatene viser grove brudd på dyrevernloven.»
Dyrevernloven slår fast at «Avlivning av dyr skal gjerast på ein slik måte at dyret ikkje kjem i fåre for å lida i utrengsmål».
Etter forskrift om dyrevern på slakterier skal dyr «drives med varsomhet … Redskaper som gir støt tillates kun brukt unntaksvis dersom annet hjelpemiddel ikke virker… Elektriske støt skal bare gis mot muskulaturen på bakben, og kun på dyr som har god plass til å bevege seg … »
De følgende sitater er utdrag fra rapporten som viser klare brudd på loven:
- Bruk av operatører som ikke har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter for å utføre driving og avliving forsvarlig, og i samsvar med kravene i forskriften eller som ikke har gjennomgått et opplæringsprogram.
- Bruk av elektriske drivredskaper når grisen ikke har god plass til å bevege seg, d.v.s. befinner seg i drivgangen mot CO2 kammeret.
- Bruk av elektriske drivredskaper på hver eneste gris, uten at operatøren faktisk forsøkte andre hjelpemidler …
- Pausene mellom de elektriske støtene er åpenbart skjønnsmessig kortere enn ca 10 sekunder.
- Støtene var også åpenbart skjønnsmessig lengre enn 1 sekund …
- De elektriske støtene ble plassert ved halerot, området ved endetarmsåpningen, kryss, rygg, og på hodet. Vanligvis 2-4 støt på hver gris med få sekunders mellomrom, men også opptil 10 støt.
- Grisene bedøves i et kammer med CO2, før selve avlivningen som skjer ved blodtapping. I enkelte tilfeller ble det registrert «kortere oppholdstid enn 1 minutt i 80 % CO2», og det kunne gå «over 30 sekunder fra bedøving til blødning fra stikksår»
- Ca en av 20 gris viste «tegn til liv like etter stikkingen og under avblødningen over blodrenna … Med tegn til liv menes: aktivt våkent søkende blikk, aktiv blunking, aktive pustebevegelser i flanke eller tryne, skriking samt aktive bevegelser (ikke kramper).» Kjøttkontrollen anser dette «som tegn på at grisen våkner opp etter oppholdet i kammeret».
- Dessuten påpekes det at: «Operatørene forholdt seg passivt til de griser som viste livstegn. Kjøttkontrollen måtte beordre grisene bedøvd pånytt med boltepistol»
- Slakteriledelsen har selv ansvar for at at regelverket følges, men
«Kjøttkontrollen har ikke; med unntak av CO2 -avlesningene, sett at ledelsen i slakteriet selv foretar kontroll med hvordan driving og avlivning foregår.» De er etter denne kontrollen blitt pålagt å sette i verk en rekke tiltak for at slaktingen skal skje i overensstemmelse med dyrevernloven og forskriftene. Det ble de også etter undersøkelsen i 1996, uten at slakteriet tok affære.
«Operatørene forholdt seg passivt til de griser som viste livstegn. Kjøttkontrollen måtte beordre grisene bedøvd pånytt med boltepistol»
«Disse forhold har meget stor dyrevernmessig betydning da de forårsaker stress, smerte og lidelse for et stort antall dyr.»
Kommentar fra tilsynsveterinæren v/ Gilde Agro Fellesslakterie på Forus, Ola Austvoll
– Tror du lignende resultater kan fås fra andre slakterier?
– Landbruksdepartementet reagerte jo på denne rapporten, og sendte brev til fylkesveterinærene og påla dem å undersøke hvordan det er på andre slakterier. Det blir spennende å se hva som skjer.
– Hvordan reagerer du på at slakteriet ikke fulgte opp pålegg fra i fjor?
– Det var jo dumt gjort av slakteriet ikke å følge påleggene. I fjor fikk slakteriet oversendt en lang liste med anmerkninger som de fikk en sjanse til å gjøre noe med. De gjorde en hel del med mer eller mindre små ting. Det alvorlige valgte de ikke å gjøre noe med. Da måtte det få den konsekvensen at vi måtte foreta en detaljert undersøkelse, som munnet ut i denne rapporten. Det har jo selvfølgelig skapt mye baluba. Nå ser det ut som om de går i gang for fullt. Det er synd at det må være på denne måten.
– Er det ikke også ditt ansvar som tilsynsveterinær at disse påleggene skulle blitt fulgt?
– Det er mitt ansvar å gjøre bedriften oppmerkom på saker som må rettes opp. Deretter er det bedriftens ansvar å gjennomføre påleggene.
– Hva vil du foreta deg dersom slakteriet ikke følger opp dine pålegg fra denne rapporten?
– Det får en vurdere hvis det skulle komme til det punktet. Det er jo bestemmelser i loven om strafferettslige sanksjoner.
– Rapporten sier at griser lider unødvendig på Agro, hvor mye lenger tror du at griser vil komme til å lide før noe gjøres ?
– Slakteriet må ha en sjanse til å gjennomføre endringer. Vi har blant annet pålagt dem å sette i verk en del strakstiltak.
Et av poengene våre er at noe kan gjøres med det samme. Operatørene må tenke på hva de holder på med. En konkret ting er at drivstaven plasseres der det er tillatt å plassere den.
– Føler du at slakteriarbeiderne har endret praksis etter at denne rapporten ble kjent?
– Det så jeg på allerede i dag, det viser seg at de kan gjøre det på en annen måte, og det gjorde de i dag, i den tiden jeg så på. Det er bra. Jeg kan jo ikke se hva de gjør når jeg ikke er til stede. Veterinærer er innom sporadisk flere ganger om dagen.
– Hva kan lovbruddene skyldes?
– En del forhold skyldes at operatørene ikke kjenner til regelverket. Det er slakteriledelsens ansvar at de ansatte får tilstrekkelig opplæring. En annen grunn er at de blir presset, til å jobbe hardt. Jeg vil ikke kalle det for bevisst dyremishandling, jeg vil heller kalle det for vaner og uvaner. De har alltid gjort det på den måten. Vi gir enkeltrapporter og advarsler til bedriften dersom enkeltmedarbeidere må skjerpe seg.
– Tror du slakteriarbeiderne tenker over at dyrene lider?
– Det tør jeg ikke si. Det er vanskelig for meg å si hva andre tenker og mener. Generelt har dette bedret seg, det var verre før.
– Er holdningene nå gode nok?
– Jeg kunne nok sett at de var noe bedre. Men det er individuelle forskjeller.
Kommentar fra tilsynsveterinær Dag Tuft ved Fatland Bergen AS
– Hvordan reagerer du på denne rapporten?
– Jeg har ikke hørt så mye om den. Men Forus er et større slakteri. Vi slakter like mange gris i løpet av ett år som de gjør i løpet av en uke.
– Så dere jobber ikke på akkord?
– Nei. Men når sauesesongen kommer, skal det slaktes mye sau på kort tid. Da tror jeg de får en bonus hvis de holder tempoet.
– Registrerer dere brudd på dyrevernloven?
– Vi er her for å gjøre det. Hvis det for eksempel foregår uvettig driving, så reagerer vi på det med en gang.
– Bruker dere elektrisk drivstav?
– Vi har en her på fjøset. Og den blir brukt, ja. Det er ikke alltid så lett å dytte dyrene med drivlemmer. Den blir brukt i drivgangen. Der har dyrene plass til å bevege seg frem og tilbake, men ikke til siden.
– Kan du avvise at det kan være lignende forhold, som de beskrevet i rapporten, ved deres slakteri?
– Nei det kan jeg ikke, for jeg er ikke til stede hele tiden. Men vi er ute og ser, og vi har ikke funnet noen grunn til å lage noe stort nummer ut av det vi har sett.
– Er det ofte grunn til å påpeke at enkeltpersoner bryter forskriftene?
– Jeg skal ikke si at det ikke er det. I sauesesongen når det kommer veldig mange folk utenfra for å hjelpe til, hender det at enkelte ikke er helt klar over hva de driver på med. Grunnen er både mangel på opplæring og krav til effektivitet.
– Er det registrert oppvåkninger ved slakteriet?
– Det har vært registrert, men det er lenge siden. Skjer det, skyldes det som regel dårlig vedlikehold av avlivningsutstyret. Når vi følger med på avlivningen ser det ut som om det går greit. Men det kan ikke utelukkes at det skjer når vi ikke er til stede.
Kommentar fra tilsynsveterinær Bjørn Helland ved Gilde Agro Fellesslakteriet i Oslo
– Hvordan reagerer du på denne rapporten?
– Det er ille hvis dyr har våknet opp fra bedøvelsen, men jeg har ikke lest rapporten, så jeg kan ikke uttale meg om den.
– Er det det oppvåkninger ved ditt slakteri?
– Det har jeg ikke registrert.
– En del av bruddene på loven gjelder bruk av drivstav, kan det være lignende fohold ved deres slakteri?
– Vi bruker mest lemmer til driving, men vi har også drivstav.
– Tror du at man bruker denne mer enn nødvendig?
– Jeg må ta utgangspunkt i det jeg ser. Vi prøver å være mest mulig til stede i fjøset, og mener vi får slått ned på episoder som oppstår. Man vil aldri kunne vite hva som foregår når man ikke er til stede, men lovbrudd avsløres relativt sjelden. Jeg oppfatter ikke dette som et stort problem.
– Har du opplevd at du må beordre folk til å følge loven?
– Det er vår plikt å gripe inn i en slik situasjon.
– Tror du akkorden er et problem?
– Etter min mening er akkord uegnet i dette arbeidet. Det er en negativ faktor i jobben. Akkorden bidrar ikke i noen tilfeller til å fremme dyrevern.
– Er det aktuelt å lage en lignende undersøkelse ved deres slakteri, for å gå dypere inn i problemstillingen?
– Det er flere måter å jobbe på. En undersøkelse gir sikkert resultater. Men jeg føler at vi lett får respons fra slakteriarbeiderne for det vi påpeker.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/1998.
Kilder
- Dyrevernloven av 20. desember 1974 med forskrifter, Tilsynsrapport om driving og avlivning av gris, avgitt av Næringsmiddeltilsynet for Midt-Rogaland juli 1997, samtale med Statens Dyrehelsetilsyn og Fylkesveterinæren for Rogaland og Agder (Hentet 1998)
