De som har vært så heldige å se en høneflokk som lever sitt liv etter eget hode, får et godt inntrykk av hønas naturlige adferd slik den har utfoldet seg gjennom jungelhønene (Jensen 1993 , Børresen 1994). Skogen er hønas egentlige element. Det er livet som jungelhøne kyllingene er ment å vokse opp til.
• Helt fra sin første levedag er kyllingen et sosialt dyr, helt avhengig av mor, og det hun lærer ungene om å klare seg i verden og kommunisere med andre høner. Allerede når kyllingene ligger i eggene, kommuniserer hønemor og kyllinger. Klagepip høres fra egget hvis kyllingen inni har problemer. Hønemor vil da snu på egget til en bedre stilling, og selv komme med beroligende klukking.
• Når høna legger egg, drar hun bort fra de andre hønene og finner et skjermet sted hvor hun kan lage rede. Hun følges gjerne av hanen, som omsorgsfullt passer på. Villhøns verper en serie på 10-15 egg, ett egg pr. dag; så ruger hun i ca 21 dager. Hanen passer også på høna i denne perioden, mens hun ikke kan vagle seg i sikkerhet om natten.
• Høner som har kyllinger holder seg litt for seg selv og klukker og lokker på barna når de sprader for langt av gårde. Kyllingenes vandringer sammen med høna er essensielt for å lære hvordan de skal ta seg frem i reviret. Ved fare kommanderer høna kyllingene under sine vinger.
• Etter 12 uker sammen med mor, danner kyllingene en egen flokk som ikke blander seg med andre. Når de er ca. 18 uker, inntar de sin plass i de voksnes flokk.
• En flokk består av en hane og ca. 5-20 voksne høner, i tillegg til et kull kyllinger. Høner blir gjerne beskyldt for å være aggressive og slaver av den berømte «hakkeloven». Med et rangsystem hvor alle kjenner alle, er ikke aggressivitet nødvendig for hønene. Får de lov til å ha sin individualdistanse på seks meter i fred når de er i dårlig humør, har de ikke behov for å skade hverandre.
• Hver flokk har sitt eget revir på 30 til 140 m i diameter, som hanen forsvarer. De andre i flokken er ikke så knyttet til reviret; aktivitetene deres kan strekke seg inn i området til naboflokken.
• Flokken holder seg samlet. De begynner sine aktiviteter i grålysningen, pusser seg og starter sin leting etter mat. De bruker mye tid på å sparke og hakke i jorda etter gode matbiter.
• Ut på dagen flyr de opp i et tre for å hvile og vagler seg sammen. Om natten sover de i hviletreet, i midten av reviret.
• De tar også felles sandbad og pusser hverandre – noe som styrker samholdet i flokken.
Livet som ”produksjonsenhet”
Kyllingene som avles opp til kjøttproduksjon holdes i ”flokker” på flere tusen dyr på ett låvegulv. Kyllingavl er en av de aller mest industrialiserte husdyrproduksjonene. (Rådet for dyreetikk, 1996)
Livet
• Behandling av kyllinger på klekkeriet er hårdhendt og
samlebåndsmessig. De fødes i kasser i et klekkeskap – her er det liten plass, og ingen hønemor å ty til.
• Kyllingene fraktes til produsenten, og plasseres i etlåvebygg. Når kyllingene er slakteklare etter 5-6 uker er det svært trangt om plassen – 24 kyllinger per kvadratmeter. Dette fører til at dyrenes adferdsmønster og mulighet til å bevege seg blir meget skadelidende. (EU Scientific Commitee on Animal Health and Animal Welfare, 2000)
• Kyllingene får aldri oppleve dagslys. Det er manipulert lysregime, rettet inn på at dyrene skal spise mest mulig og legge på seg fortest mulig. Den konstante etingen de er blitt motivert for, går ut over søvnbehovet deres. (EU Scientific Commitee on Animal Health and Animal Welfare, march 2000)
• Kyllingene utvikler seg ikke normalt, og miljøet de lever i er lite stimulerende. De får aldri bevege seg ute. Hakking i jord, naturlig matsøkings-adferd og undersøkende adferd er det ikke rom for.
• Miljøet er snarere i seg selv en belastning for fuglene, med fuktig og lite strø på betonggulv, helseskadelige gasser som ammoniakk fra oppsamlet urin og avføring, og problemer med temperaturregulering. (EU Scientific Commitee on Animal Health and Animal Welfare, march 2000)
• Kyllingene har aldri møtt en voksen høne. De har dermed ikke noe voksent dyr å preges på og lære av – de har kun andre kyllinger som er like erfaringsløse som de selv. Under naturlige forhold vil kyllingene søke trygghet hos mor til de er 12 uker. Broiler-kyllingene er uten foreldredyr i hele sitt 6 uker lange liv. Kyllinger i frihet som har en mor, er stille, unntatt når de mister mor av syne. Kyllinger i broiler-produksjon piper konstant de første dagene – et kalle-rop etter mor. (Børresen, 1994)
• Det er vanlig å holde 7000 kyllinger av gangen. En bonde kan levere inntil 35.000 broilere i året. (Klungsøyr, 1991)
Døden
• Før transport til slakteriet blir kyllingene ”plukket”. Manuell ”plukking” er vanlig, og går ut på at ”plukkeren” bærer ca. fire kyllinger etter beina, i hver hånd. Dette kan føre til bl.a. strekk- og bruddskader på fuglene, og er i seg selv en smertefull påkjenning for det allerede gebrekkelige skjelettet. (EU Scientific Commitee on Animal Health and Animal Welfare, march 2000)
• Maskinell ”plukking” har blitt skrytt opp av næringen, men også maskinell ”plukking” gir skader på dyrene. Det er ikke belegg for å hevde at maskinell ”plukking” er bedre for dyrenes helse. (EU Scientific Commitee on Animal Health and Animal Welfare, march 2000)
• Broiler-”plukking”, maskinelt såvel som for hånd, er stressende og fryktskapende. (Lacy & Czarick 1998)
• Kyllingene transporteres i kontainere. Hver kontainer har 12 skuffer som rommer et tyvetalls kyllinger.
• Transport medfører stress som følge av trengsel, overoppheting, nedkjøling, tørst etc. Transporten i seg selv oppleves av dyrene som ubehagelig. (Austin 1996) Et ekstremt utrykk for denne stresspåkjenningen er dødsfall: Tall fra Statens næringsmiddeltilsyn viser at omlag 50 000 dyr dør hvert år på vei til slakteriet.
• Fjørfeslakterier er dyrevernmessig uakseptable: Levende fugler henges opp etter beina på samlebånd og det er påvist at dette innebærer sterke smerter. (Gentle & Tilston 2000)
• Fuglene skal gjøres bevisstløse ved at de føres inn i et strømførende vannbad, av samlebåndet. Bedøvelsesprosessen medfører stor fare for at enkeltdyr ikke bedøves, og hastigheten umuliggjør individuell sjekk av bedøvelse – slik regelverket krever.
• Etter strøm-badet, blir dyrenes hals kuttet av en automatisk kniv. Denne kutter ca. en hals i sekundet. Observasjoner viser at alle dyr ikke engang avlives, selv ikke manuelt, og havner dermed levende i skoldemaskinen med kokende vann eller avblør ved bevissthet. Disse problemene vil være åpenbare ved besiktigelse.
• Slakteriarbeiderne arbeider på akkord. Dette øker risikoen for hårdthendt behandling av dyrene.
En fysiologisk katastrofe
Kyllingene er bare5- 6 uker når de slaktes. De er ennå bare små fugleunger – allikevel har de nådd en vekt på nesten dobbelt så mye som den vekten en urhøne ville oppnådd som fullt utvokst. Dagens kyllinger oppnår denne vekten tre ganger så raskt som ”produksjonskyllinger” i 1925. (EU Scientific Commitee on Animal Health and Animal Welfare, march 2000) Denne abnorme fysiologien, kombinert med et miljø hvor naturlig adferd og bevegelse ikke tillates, fører til sykdom, skade og lidelse.
Den norske dyrevernloven sier: ”Det er forbudt å endre dyr sine arveanlegg … dersom dette gjør dyret uskikka til å utøve normal adferd eller påvirker fysiologiske funksjoner i uheldig lei; dyret blir påført unødig lidelse; endringen vekker almenne etiske reaksjoner.” Broilerproduksjon oppfyller alle disse kravene til ulovlig avl…
• Broilerproduksjonens krav til sterk og rask vekst medfører knokkelsvakhet (Berg & Sanotra 2001; Kestin et al 1992; Julian 1998)
• Svenske undersøkelser viser at bare 36,5% av fuglene hadde helt normale bein. 14,9 % hadde alvorlige beinlidelser, slik at de p.g.a. smerte hadde vesentlig bevegelseshemming. (Berg & Sanotra 2001)
• Kyllinger med beinproblemer foretrekker mat med smertestillende medisiner i, noe som viser at de har konstante smerter. (EU Scientific Commitee on Animal Health and Animal Welfare, march 2000)
• Perosis er en vanlig beinlidelse som rammer dyr med rask tilvekst. Fuglene blir invalide fordi en ledd-deformasjon får achilles-senen ut av sporet, og beinet vris i stadig større grad. (Schaller, 1996)
• Tibial dyschondroplasi er også en hyppig forekommende lidelse forbundet med rask vekst. Sykdommen skyldes at kyllingene vokser fortere enn de klarer å oppta næringsstoffer. Metabolismen kommer ut av balanse, og benstrukturen skades pga næringsmangel. Sykdommen ender ofte i lammelse. (Schaller, 1996)
• Nyrelidelser, avmargring og uttørking er ofte en følge av beinlidelser. Dyrene får ikke i seg nok mat og vann, fordi de ikke klarer å bevege seg bort til den. Dyrene dør regelrett av sult. (Schaller, 1996)
• Etseskader er en annen følge av invalidisering. Kyllingene blir gjerne liggende på brystet, pga den store kjøttfylden i dette området, og de svake beina. Strø med urin og avføring etser liggesår i brystet til fuglene. Etseskader under føttene er også vanlig. Slike hudskader har økt i omfang fra 1,4 % i 1969 til 34,5% i 1988. (EU Scientific Commitee on Animal Health and Animal Welfare, march 2000)
• Væskeopphopning i buken er en følge av at organene ikke makter den enorme veksten i kjøttmengden på dyret. (Gregory & Austin 1992) Lungene klarer ikke å transportere nok oksygen til det raske stoffskiftet. Hjertet klarer ikke å pumpe nok blod ut i de store forvokste kroppene. Fuglene utvikler dermed store væskeansamliger som presser på i buken. de får en bredbent og anstrengt vraltende gange, og dør liggende på siden. (Schaller, 1996)
• Sudden Death Syndrom er betegnelsen på plutselig død hos store rasktvoksende kyllinger, som ellers ikke viser sykdomstegn. Denne sykdommen tas av næringen som et tegn på at dyrene ”vokser godt” – noe som de ser som ønskelig. I Danmark har sykdommen derfor vært kalt ”velferdssyken”. Selvsagt har den ikke noe med god velferd å gjøre. Heller tvert imot – da årsaken er stoffskifteproblemer. Dyrene gir fra seg et skrik, og dør i et hurtig krampeanfall. Også i dette tilfellet har ikke hjertet klart å pumpe nok blod til organene, som viser varierende blodfylde. Dødeligheten kan ramme opptil 5% av flokken. (Schaller, 1996) Selv om dyrene dør i løpet av noen minutter, mener man at sykdommen medfører lidelse. (EU Scientific Commitee on Animal Health and Animal Welfare, march 2000)
• I Storbritannia dør 12 prosent av fuglene av sirkulasjonsforstyrrelser – det utgjør 72 millioner dyr. (Gellatley, 1996)
• Dårlig helsetilstand gir inaktivitet – som av produksjonsøkonomiske grunner ses på som ønskelig, men som sterkt reduserer dyrenes evne til
livsutfoldelse og livskvalitet. (Julian, 1998)
• Foreldredyrene må nødvendigvis bli eldre enn sine barn. De blir da også tyngre. Hvis kyllingene har lett for å få deformerte skadde ben p.g.a. vekten, er dette en enda mer overhengende fare for de voksne dyrene. Avlsdyrene blir derfor sultefôret, for at bena ikke rett og slett skal knekke. Dette fører igjen til at dyrene blir aggressive og frustrerte. (Savory et al, 1993)
• Dyrevernloven sier at dyreeier plikter å sørge for at ”dyret får nok og godt nok fôr og vann”. Allikevel sultes broiler-foreldrene.
Er det virkelig verdt det?
Kjøttproduksjon er drevet ut i fra et mål om å produsere mest mulig kjøtt med minst mulig innsats. Kjøtt-forbrukerne vil ha billig kjøtt. Kjøtt-produsentene vil tjene mest mulig. Dyrene som man tar kjøttet fra, utsettes for lidelse og mangelfull livskvalitet som følge av dette. Deres ønske om å leve et liv etter sin natur neglisjeres p.g.a. menneskers ønske om bestemte smaksopplevelser. Er det virkelig verdt det? Finnes det ikke et alternativ til å utsette dyr for lidelse for menneskers skyld?
• Det tas ofte for gitt at animalske matvarer er en livsnødvendighet. Det er det imidlertid ikke. Tvert imot viser det seg at vegetarmat kan være livsnødvendig… ”Vegetarians have lower rates of obesity, coronary heart disease, high blood pressure, large bowel disorders, cancers and gallstones.” (British Medical Association 1986)
• Vegetariske matvarer har også miljøfortrinn fremfor kjøtt: ”Hvis verdens befolkning på det nåværende tidspunkt skulle leve på en typisk amerikansk diett, ville man trengt 2,5 ganger så mye korn som totalt produseres i verden. At en fremtidig verdensbefolkning på 8-14 milliarder mennesker skal kunne leve på den typisk amerikanske dagsrasjon på 220g korn-oppforet kjøtt, er ren fantasiflukt.” (Jordas Tilstand 1991)
• Reelle alternativer for den som ønsker smaken av kylling-kjøtt uten å skade dyr, er følgende:
1) ”Mock chicken” og andre kjøtt-etterligninger basert på konsentrert vegetabilsk protein, er en vanlig del av det asiatiske kjøkken, og fåes kjøpt i butikker med asiatisk vareutvalg.
2) Vegetarmat-produsenter som svenske ”Hälsans Kök” fører bl.a. ”kylling-biter” til bruk i salat, gryter o.l. – basert på soya, soppprotein og kornprotein.
Ellers byr det vegetariske kjøkken på utallige spennende ideer som får en broiler-middag til å blekne…
• Hele 59 % av Norges befolkning mener at ”kjøtt er noe en kan klare seg uten”. 40% av befolkningen har betenkeligheter når det gjelder forbruk av kjøtt. (Bjørkum 1997)
Kilder:
Austin, 1996, Travel sickness in pigs and sheep, Veterinary Record, vol. 139 no. 23
Berg and Sanotra, 2001, Kartlägging av förekomsten av benfel hos svenska slaktkycklingar – em pilotstudie,Svensk Veterinärtidning, 53(1)
Bjørkum, 1997, Kjøtt, forbrukeroppfatninger og offentlig debatt, SIFO rapport nr. 3
Børresen, 1994, Kunsten å bli tam, Gyldendal
EU Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare, 2000, The welfare of chickens kept for meat production
Gellatley, 1996, The Livewire guide to going, being and staying veggie, The womens Press
Gentle and Tilston, 2000, Nociceptors in legs in poultry: implications for potential pain in pre-slaughter shackeling, Animal Welfare vol. 9 227-237
Gregory and Austin, 1992, Causes of trauma in broilers arriving dead at poultry processing plants,Veterinary Record, 131:501-503
Jensen, 1993, Dyras Adferd, Landbruksforlaget
Julian, 1998, Rapid growth problems: Ascites and sceletal deformities in broilers, Poultry Science, 77:1773-1780
Kestin, 1992, Leg weakness in broiler chickens, a review of studies using leg gait scoring, Proceedings of the 9. European poultry conference, Glasgow, 203-206
Klungsøyr, 1991, Vi kaller det utvikling, Norsk Liga for Dyrs Rettigheters forlag
Lacy and Czarick, 1998, om maskinell plukking, Poultry Science, 77:1794-1797
Rådet for Dyreetikk, 1996, Hold av verpehøns og slaktekylling, Landbruksdepartementet
Savory, 1993, Assessment og hunger in growing broiler breeders in relation to a commersial restricted feeding program, Animal Welfare 2: 131-152
Schaller, 1996, Kompendium i fjørfesykdommer, NVH
Foto: NOAH – for dyrs rettigheter
