Plagede fugler

Allerede i 1996 skrev Rådet for dyreetikk: «Verken burdrift eller intensive løsdriftsystemer for verpehøner, er etter Rådets syn dyrevern-messig tilfredsstillende.»^[1] Nesten 30 år etter den første kritikken av systemene for eggleggende høner, skal Mattilsynet lage nye forskrifter. Innledningsvis i det nye forslaget skriver Mattilsynet at «fjørfenæringen ikke er tjent med et regelverk som legger lista for lavt, slik at fjørfeholdet i Norge settes i et dårlig lys». EU har vedtatt å fase ut burdrift, det samme har flere andre land. September 2022 erklærte Danmarks landbruksminister at egg fra burhøns i Danmark skal forbys fra 2023. ^[2] Fra før av er bur for høner forbudt i Sveits (1992),^[3] Østerrike (2019) ^[4], Belgia (2021) ^[5] og Tyskland (2025)^[6][7]. Nederland har også forbudt de burene som er tillatt i Norge.^[8] Men i den norske forskriften er det knapt noe som endres – selv bur skal fortsatt være lov.

Sosiale jungelfugler

Hønsefuglene som utnyttes i matindustrien er opprinnelig skogsfugler fra Asias tropiske regnskog. ^[9] Deres behov er de samme som de intelligente skogsfuglenes. ^[10] Jungelhønene lever fortsatt vilt i Asia. ^[11] De seneste årene har etologisk forskning på fugler vist stadig tydeligere at deres bevissthet, følelser og kognitive evner er like avanserte som for eksempel primaters.^[12], ^[13] Murray Shanahan, professor i kognitiv vitenskap ved Imperial College London, uttaler: «Fugler har utviklet seg separat fra pattedyr i 300 millioner år, så det er ikke rart at hjernen til en fugl ser annerledes ut under mikroskopet. Likevel har fugler vist seg å være bemerkelsesverdig intelligente på samme vis som mennesker og aper.» ^[14] Høner trives best i skogen med tett vegetasjon. Flokken begynner sine aktiviteter i grålysningen, pusser seg og starter leting etter mat. I vill tilstand beveger høner seg mye, undersøker omgivelsene og driver sosiale aktiviteter som sandbading. Flokken tar felles sandbad, hviler seg sammen og pusser hverandre – noe som styrker samholdet.^[9] Ut på dagen flyr hønene opp i et tre for å hvile sammen. Om natten sover de i hviletreet, i midten av reviret. Det er viktig for dem å kunne sette seg på grener – både for hvilens og trygghetens skyld.^[9]

«Verken burdrifteller intensive løsdriftsystemer for verpehøner, er etter Rådets syn dyrevernmessig tilfredsstillende.”
-Rådet for dyreetikk

Jungelhønene lever i flokker som gjerne består av én hane, 4-10 høner, kyllinger og ungfugler. Høner er svært sosiale. De skaper vennskapsbånd innenfor flokken, og har et velutviklet kommunikasjonssystem av lyder og signaler.^[10] Allerede før kyllingene er ute av egget kommuniserer de med hverandre og moren.^[10] Dersom kyllingen inni egget har problemer kan høna høre klagepip. Da snur hun på egget mens hun kommer med beroligende klukking. Moren lærer dem hva de kan spise, hvordan de skal overleve og hvordan de skal kommunisere med andre fugler. Ved fare kommanderer høna kyllingene under sine vinger. Etter 12 uker sammen med mor, danner kyllingene en egen flokk som ikke blander seg med andre. Når de er ca. 18 uker, inntar de sin plass i de voksnes flokk.^[9]

Atferdsforskere meldte allerede på 1990-tallet at høner kunne kommunisere med lyder som de formet i setninger, og at de hadde kartlagt minst 30 ulike slike setninger fra hønas verbale repertoar.^[9] Siden det har den etologiske forskningen på fugler – ikke minst høner – vist stadig mer omfattende evner. Universitetslektor ved Canterbury Universitet, Annie Potts, uttaler: «Høner viser følelser lik våre egne (slik som sorg, redsel, glede).»^[10] Carolynn Smith, forsker ved Macquarie Universitet i Australia, forteller fra sin forskning: «Høner kan være utspekulerte, de innehar kommunikasjonsevner på høyde med visse primater og bruker sofistikerte signaler for å kommunisere sine intensjoner. Når de tar avgjørelser, tar hønene i beregning sin egen erfaring og kunnskap.

«Høner viser følelser lik våre egne (slik som sorg, redsel, glede).»
– Annie Potts, Universitetslektor ved Canterbury Universitet

De kan løse komplekse problemer og ha empati med individer som er i fare.»^[12] Etolog ved Trento Universitet, Giorgio Vallortigara, har funnet at «nyklekte kyllinger innehar overraskende sofistikerte evner ved fødsel, de har begrep om basale fysiske prinsipper, kan utøve basal aritmetikk, de har begrep om geometri for å navigere og orientere seg (…) og viser en rekke andre egenskaper.»^[15] Professor i dyrevelferd ved Bristol Universitet, Christine Nicol, uttaler: «Det tar en kylling bare få timer for å utvikle evne til å oppfatte symbol- og tallforståelse på linje med det barn har etter måneder og år.»^[16]

I 2017 publiserte magasinet «Animal Cognition» en samleartikkel som konkluderer med at hønsefugler «har evne til tallforståelse; viser selvkontroll og selvvurdering, noe som er grunnlag for selvbevissthet; kommuniserer på komplekse måter som indikerer at de er i stand til å ta andres perspektiv; har kapasitet til å resonnere og dra logiske slutninger på nivå med 7-år gamle barn; har begrep om tidsintervaller og forventning om fremtidige hendelser; har sofistikert sosial adferd; viser evne til sosial manipulasjon og kompleks sosial læring på lignende måter som mennesker; har komplekse negative og positive følelser og viser evne til empati.»^[17] I 2018 kom enda en oppsummerende artikkel om hønsefuglers adferd og evner, publisert i magasinet «Behavioural Science»: «Noen av disse evnene overgår de som mennesker har (…) hønsefugler viser et bredt spekter av imponerende kognitive evner.»^[18]

Fugleunger uten verdi

Det lever til enhver tid ca. 4,3 millioner høner på egg-farmer i Norge.^[19] Hvert år kommer dobbelt så mange kyllinger til verden for «rekruttering» til eggproduksjon. Eggene ruges i rugemaskiner hvor de ligger tett i tett i gitter-kasser i et hyllesystem. Så fort kyllingene har klekket blir de kjønnssortert. Kassene med de levende kyllingene transporteres til et samlebånd, kyllingene håndteres som om de var ting, og bein og vinger kan sette seg fast i sprekkene i kassenes gitter. De helles så ut på samlebåndet kassevis, og spesialtrente kylling-sorterere håndterer dem svært raskt og kaster hunnkyllinger til ett bånd, og hannkyllinger til et annet.^[20] Hannkyllinger kan ikke brukes til eggproduksjon. De avlives derfor på sin første levedag. Avlivingen skjer gjerne ved såkalt maserasjon, noe som vil si at kyllingene detter ned til mekaniske, hurtig-roterende kniver. Rådet for dyreetikk mener «avliving av halvparten av daggamle kyllinger (haner) er et etisk dilemma.»^[21] I januar 2021 vedtok den tyske regjeringen en lov som forbyr all avliving av daggamle hanekyllinger fra 2022.21 Sveits (2019) har vedtatt forbud mot slik kverning,^[22] og Frankrike forbød det fra 2021.23 Kyllingene som skal legge egg, holdes gjerne i bur eller i binger. Fra de er ca. 20 uker og begynner å legge egg, holdes de i produksjon i ca. et år – før de tas livet av 75 uker gamle.^[11]

Verpehøner holdes enten i låvedriftsystemer, aviarier eller såkalte innredete bur. I 2020 rapporterte Veterinærinstituttet at andelen høner i bur var 15%, og 76 % levde i låve- eller aviardrift.^[24] Som ledd i en utvikling hvor flere internasjonale butikkkjeder sier nei til buregg, har også norskeide butikk-kjeder gjort dette – og Nortura bestemte seg som følge av det, i 2018 å be sine produsenter legge om fra bur til låve/aviar-drift innen 2024. «Vi ser de samme kravene komme internasjonalt. Det slår også inn i Norge», uttalte Nortura.^[25], ^[26] Samtidig uttalte Norsk Fjørfelag i 2021 at det ville være «kroken på døra» for mange produsenter om Norge fulgte etter EU og forbød burhøner.^[27] Både i bur-, låve- og aviardrift lever tusenvis av høner innestengt i samme bygning uten frisk luft eller naturlig lys. Veterinærinstituttet har påpekt at «ingen driftssystemer er optimale for verpehøna (…) I bur-systemer vil begrensede aktivitetsmuligheter gi reduksjon i naturlig adferd, mens løsdriftssystemer har utfordringer med skadende adferd.»^[28]

«Hønsefugler viser et bredt spekter av imponerende kognitive evner.”
– Behavioural Science

«Vi ser de samme kravene komme internasjonalt. Det slår også inn i Norge», uttalte Nortura.^[25], ^[26] Samtidig uttalte Norsk Fjørfelag i 2021 at det ville være «kroken på døra» for mange produsenter om Norge fulgte etter EU og forbød burhøner.^[27] Både i bur-, låve- og aviardrift lever tusenvis av høner innestengt i samme bygning uten frisk luft eller naturlig lys. Veterinærinstituttet har påpekt at «ingen driftssystemer er optimale for verpehøna (…) I bur-systemer vil begrensede aktivitetsmuligheter gi reduksjon i naturlig adferd, mens løsdriftssystemer har utfordringer med skadende adferd.»^[28] Forskere fra Wageningen Universitet, publiserte i 2014 en oversikt over dyrevelferdsproblemer hos verpehøner: «Forholdene som eggleggende høner lever under forblir en vesentlig bekymring med hensyn til dyrevelferd. Dette er en av de mest intensive formene for dyreproduksjon, og antall individer som er berørt er veldig stort.»^[29]

Eggleggingsmaskiner

I burene som er tillatt i Norge har hver høne bare 0,085 kvadratmeter, noe som tilsvarer ca. 11 høner per kvadratmeter.^[30] Størrelsen på burene varierer og kan romme 7 til 50 høner.^[31] Innredningen i såkalt «innredete» bur er som følger: En tre- eller plastpinne, og et hjørne av buret avskjermet av metallvegg eller plastgardin – dette er eggleggingshjørnet. Oppå eggleggingshjørnet ligger et plastbrett hvor det skal være flis – dette er ment å utgjøre et «sandbad». Plastbrettet stenges av en metallbøyle deler av døgnet, slik at ikke hønene legger eggene der. Disse «fasilitetene» tilfredsstiller ikke på langt nær de behovene de er ment å imøtekomme. I sveitsiske studier fant man alvorlige problemer knyttet til fjærløshet, skader, sandbadingsadferd, kannibalisme og dødelighet i de innredede burene – disse fikk derfor ikke myndighetenes autorisasjon.^[32] Muligheten til sandbad, viser seg å være illusorisk – da det å fylle på støvbadingsmateriale er praktisk vanskelig og tidkrevende.^[33] Noen studier viser at hønene heller «sandbader» på nettingen istedenfor i plastbrettet.^[34]

I «løsdrift» lever hønene i en flokk på flere tusen dyr i en låvebygning. Flokkene er typisk på 7500 høner, og de går ikke utendørs.^[35] I «løsdrift» er det lov til å ha slakteriet kasseres 5 % av på grunn av sykdom – primært egglederbetennelse.^[11] Men også leverlidelser, hudlidelser, bukhinnebetennelse, sirkulasjonssvikt, leddlidelser og hjertelidelser er årsak til kassasjon.^[40] Å produsere egg stjeler viktige næringsstoffer fra resten av kroppen til hønene, og man ser på fjærene deres at de blir fysiologisk utslitt. Kalsium trekkes i store mengder fra skjelettet for å kunne produsere eggeskall til ett egg per dag. Eggproduksjonen med høyt behov for kalsium, kombinert med manglende mulighet til naturlig bevegelse gjør at hønene får svak beinstruktur og lett får smertefulle beinskader.^[41] En britisk undersøkelse fant at opptil 30% av høner i bur lider av knekte ben ved transport til slakteriet.^[42] Høner blir aldri behandlet individuelt for sykdom – som bransjen selv uttrykker det: «Hos fjørfe er det lite grunnlag for å stille individuelle sykdomsdiagnoser på levende dyr.»^[40] De dør i produksjon eller man oppdager sykdom ved slakting.

Ved veis ende

Høner i det fri kan leve opp til 10 år.^[43] Produksjonshøner holder knapt ut i få år, og etter ett år er produksjonen gått såpass ned at de tas livet av. Når hønene skal tas livet av, «plukkes» de manuelt, ved at de gripes i beina, og bæres flere sammen etter beina fram til avlivingskontaineren.^[11] Håndteringen medfører flaksing og kjemping fra hønenes side, og kan resultere i bruddskader.11 Forskriften tillater at man bærer flere høner etter beina på en gang, men sier at de ikke skal bæres bare etter ett bein.^[44] På grunn av økonomi blir flere høner avlivet på gården for så å kastes.11 De gasses da i hjel med CO2, ofte i en kontainer.^[45] Forskriften beskriver at «ren karbondioksid føres inn til dyrene i kontaineren og holdes på høyt nok nivå til dyrene er døde. Ingen dyr skal tas ut av kontaineren før alle dyr er døde».^[46]

Både i bur-, låve- og aviardrift lever tusenvis av høner innestengt i samme bygning uten frisk luft eller naturlig lys.

Forsøk på CO2-konsentrasjoner fra 30 % og oppover, viste at hønene fikk sterkt ubehag og pustevansker/panikk.^[47] Forskningsinstituttet Universities Federation for Animal Welfare beskriver at CO2 oppleves som «etsende, gir følelse av å ikke få pust»,^[48] og «anses å være svært ubehagelig for fugler i konsentrasjoner over 25%».^[49] Den norske kjøttbransjen beskriver at «under ileggingen av dyr skal konsentrasjonen være over 25 %. Når ileggingen er fullført, skal konsentrasjonen i høyde med sist ilagte dyr økes til minimum 40%».^[50] Med andre ord ligger hønene i hauger oppå hverandre, der de nederste klemmes ned og tråkkes på av andre dyr, samtidig som de utsettes for en gass som gir dem følelse av å kveles og etser i halsen.

Faglig kritikk

Mattilsynets forslag til ny forskrift, som NOAH har svart på, utgjør svært liten forskjell for livene til høner, kyllinger og kalkuner – dyretettheten er den samme og ingen vesentlige endringer i fuglenes miljø foreslås. Riktignok skriver Mattilsynet at de vil forskriftsfeste «anledning til å utøve et bredt spekter av atferd som utforsking, aktivitet, lek, hakking, hvile og opphold i høyden». Men det hjelper lite, når miljøet fuglene utsettes for er det samme som før – inkludert burdrift. Selv om intensjonen med endringene er tilpasning til EU-direktiver, legger Mattilsynet opp til at Norge slett ikke følger opp burforbudet som kommer i EU innen 2027.

Mattilsynet foreslår også at det fortsatt skal være tillatt å løfte fugler etter beina, selv om Veterinærinstituttet har påpekt at dette «utvilsomt er en påkjenning». I tillegg foreslås det at vannet for fugler som omfattes av forskriften, skal kunne skrus av om natten – lignende unntak for tilgang til vann finnes ikke i noe annet regelverk for produksjonsdyr. Mattilsynets endringer reflekterer ikke kunnskap om fuglenes behov, og tillater i praksis brudd på dyrevelferdsloven.Imidlertid har endelig Veterinærinstituttet tatt stilling til at tiden er kommet for å slutte med burdrift. I sitt høringssvar skriver de: «Innredete bur gir ikke fuglene mulighet til å strekke og flakse med vingene på en naturlig måte. Det kan derfor reises tvil om hvorvidt innredete bur tilfredsstiller dyrevelferdslovens § 23. I lys av EU sitt arbeid «end of cage age» bør norske myndigheter forberede utfasing av innredete bur.»^[51] Norge har også fått faglig kritikk for behandlingen av høner fra utlandet. Høsten 2022 besøkte EFTAs overvåkningsorgan, ESA, norske hønefarmer.^[52] De avdekket flere regelbrudd, og fant at tre av fire gårder hadde for mange høner – opp til 4400 flere enn tillatt på en av gårdene. ESA skriver at de «avdekket svakheter ved Mattilsynets tilsyn og kontroll som kan innebære risiko for mangelfull etterlevelse av regelverket». Dessuten påpeker de at myndighetene «på alle nivå» har unnlatt å følge anbefalinger fra forrige inspeksjon av hønsegårder fra 2012, og at dette har ført til at dyrevelferden svikter «alvorlig» på flere punkter.

”Det kan reises tvil om hvorvidt innredete bur tilfredsstiller dyrevelferdslovens § 23. I lys av EU sitt arbeid bør norske myndigheter forberede utfasing av innredede bur.”
-Veterinærinstituttet

Etter at Stortingsmeldingen om dyrevern i 2003 hadde beskrevet eggproduksjon som problematisk, fikk Mattilsynet i oppdrag å finne ut av om man burde sette en frist for når burdrift skulle forbys. Som kjent fant man ut at man ikke ville ha noen slik frist. Nå står både en ny forskrift for hønehold og en ny dyrevelferdsmelding for døren. Men like mange millioner høner lider i de ulike intensive driftssystemene hvert år. Hønenes liv i intensiv eggproduksjon er et liv som ingen fugl skal behøve å leve. Men det er åpenbart ikke myndighetene man må se til for å få en stopp på fuglenes lidelse. Det er vårt eget forbruk.

Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2023.