Pandemier: Risikoen vi ikke snakker om

Den krisen vi nå står i er et sjokk for de fleste, men ingen overraskelse for forskere på pandemier. De har varslet om farene. På samme måte som forskere har varslet om farene ved klimakrisen og naturkrisen. Krisene står ikke hver for seg, de henger sammen. Og de henger sammen med hvordan vi utnytter dyr. 75% av fremtidige nye smittsomme sykdommer hos mennesker vil være zoonoser – det vil si at de er overført fra dyr.^[1]

I kjølvannet av viruspandemien, vokser debatten om asiatiske dyremarkeder og global handel med ville dyr. Samtidig underkommuniseres pandemifaren ved masseproduksjonen av dyr i industriell kjøttproduksjon, og hvordan denne industrien fører til avskoging, som igjen bidrar til sykdomsfare når mennesker i større grad invaderer ville dyrs leveområder.

De beryktede dyremarkedene

Korona-viruset oppsto i henhold til tilgjengelig forskning, på et slaktemarked for ville dyr i Kina. Alle kjenner nå til at viruset trolig har spredd seg fra flaggermus til andre dyr, og deretter til mennesker. Bilder av dyremarkeder har sirkulert i medier over hele verden, og man ser flaggermus, pangoliner og civetkatter i trange bur. Det er imidlertid ikke bare viltfangede dyr på disse markedene. Avl av ville dyr er en milliardindustri.^[2]

«Det som kjennetegner mange utbrudd av nye og farligere virus og bakterier, er nettopp at de har sitt opphav fra slakt og oppdrett av dyr (…).»

Kinesiske myndigheter oppfordret bønder til å starte avl av ulike typer ville dyr, som ledd i en strategi for økt inntjening for landbruket.^[3] Og dyremarkedene selger også «produksjonsdyr» som gjess, høner og griser. Det som kjennetegner mange utbrudd av nye og farligere virus og bakterier, er nettopp at de har sitt opphav fra slakt og oppdrett av dyr – steder hvor mange dyr trenges sammen på liten plass og blir redde, stresset og har senket immunforsvar.

Dyr som er stresset gir fra seg mer smittestoffer, og er samtidig mer følsomme for å få nye sykdommer. Dyremarkedene er et ideelt miljø for at nye smittestoffer skal vokse frem. Det har heller ikke manglet på kritikk av dem En rekke fagfolk vil forby både slaktemarkeder og all global handel med ville dyr.^[4] For i tilknytning til dyremarkedene, har også den massive handelen – lovlig og ulovlig – med ville dyr, kommet i søkelyset. Jakt og slakt av ville dyr ute i naturen, gir en høy risiko for smitteoverføring.^[5] Forskere mener at jegere jevnlig får virus overført fra ville dyr, og kaller denne kontinuerlige blandingen av smittestoff for «viral chatter». Desto mer intens jakten på ville dyr er, desto mer blanding av smittestoff får man, og man øker sannsynligheten for at nye farlige virus oppstår.^[6]

To veterinærer fra Veterinærinstituttet skrev nylig i Tidsskriftet for den norske legeforeningen at «dyremarkeder, handel med ville dyr og konsum av kjøtt fra ville dyr» øker risikoen for pandemier.^[7] FNs Food and Agricultural Organization skriver i sine oppdaterte råd at «folk bør ikke håndtere, slakte, flå, selge, tilberede eller konsumere kjøtt som kommer fra ville dyr».^[8] Etolog ved Jianghan Universitetet i Wuhan, Sara Platto, uttalte: «Problemet er ikke dyrene, men måten mennesker kommer i kontakt med dem på».^[9] Kriminologiprofessor Ragnhild Sollund ved UiO forsker på handel med ville dyr, og uttaler: «Så lenge handelen med ville dyr er tillatt og fortsetter i dagens omfang, vil vi se nye zoonoser.»^[10]

Ikke bare Kina avler opp arter i fangenskap

I Kina har det hittil vært tillatt å avle opp 54 ville arter i fangenskap.^[4] Til tross for dette mener mer enn halvparten av kinesere at man ikke skal spise ville dyr i det hele tatt.^[11] Det er en feilslutning å tro at handel med ville dyr er et kinesisk fenomen – global handel med ville dyr er nettopp det; global. USA er det største importmarkedet for legal handel med ville dyr,^[12] og står heller ikke tilbake på det illegale markedet. Men også i andre deler av verden avles det på ville dyr til kjøtt og andre varer – og ikke minst til jakt. USAs oppdrett av ville dyr til kjøtt, underholdning og jakt er en milliardindustri.^[13] Jaktfarmer hvor man kan skyte dyrene, er blitt vanlig. Sør Afrika åpnet for avl av en rekke ville arter i 2019 – inkludert løve og neshorn – på tross av advarsler fra forskere.^[14] Formålet er først og fremst jaktturisme og eksotisk kjøtt. Forskere ved Stellenbosch Universitet i Sør-Afrika uttrykte allerede i 2012 bekymring for økning i zoonotiske sykdommer i forbindelse med oppdrett av ville dyr for jakt: «Med en økende kontakt mellom mennesker, husdyr og ville arter, øker trusselen for menneskers helse til nivåer man ikke har sett før.»^[15]

Her i Norge har politikere tatt til orde for å øke jaktturisme og tillate avl av flere ville dyr og fugler til utsetting i naturen for jaktformål eller til kjøtt. Selv om slik oppdrett foreløpig er i liten skala i forhold til andre europeiske land, er prinsippet det samme: Intensiv avl av ville dyr senker deres naturlige motstandskraft, og risikerer å svekke de ville populasjonene. «The burden of captivity» er en av grunnene til at ville dyr som er satt ut fra slik avl ofte dør i naturen. Samtidig øker de faren for å overføre forsterkede former for smittestoffer til ville dyr.

Koronapandemien-«En konsekvens»

Jakt og konsum av ville dyr gjøres lettere når dyrenes habitater skrumper inn på grunn av avskoging. Avskoging er av flere fagfolk pekt på som en viktig risikofaktor for pandemier. FNs miljøsjef uttalte i forbindelse med koronapandemien at den er konsekvens av at menneskeheten utøver for «stort press på naturen».^[16] FNs miljøprogram skriver på sine nettsider at «ødelagte habitater kan øke det evolusjonsmessige tempoet og mengden av smittestoff, og få patogener til å spre seg raskere til husdyr og mennesker».^[17]

Kate Jones, leder av avdeling for økologi og naturmangfold ved Universitetet i London, uttalte: «Det er ikke greit å omgjøre skog til landbruksareal uten å forstå effektene av det (…) og hva det fører til for mennesker».^[18] Førsteamanuensis ved NMBU, Erling Dock Holm, skrev i Aftenposten: «Det er god dekning for å hevde at våre samfunn blir mer sårbare for pandemier, også fordi det foregår en global nedbygging av urørt natur (…) Den beste måten å demme opp for en rekke slike sykdommer på, er derfor å la naturen være i fred.»^[19]

Avskoging som pandemifare er allment akseptert. På tross av dette snakkes det lite om den aller fremste grunnen til avskoging; kjøttindustrien. Ifølge en omfattende studie fra Universitetet i Oxford (2018) beslaglegger husdyrproduksjonen 83 % av landbruksarealet i verden. Produksjon av storfekjøtt står for 36 ganger så mye bruk av areal som produksjon av belgvekster. Ved å kutte animalske produkter fra kostholdet kan vi frigjøre 75% av verdens land.

Industrielt husdyrhold- «En virusinkubator»

Men moderne kjøttproduksjon innebærer også en langt mer direkte fare for pandemier: Dyrene som utnyttes i kjøttindustri er betydelig svekket i forhold til sine ville motparter: De har lite genetisk variasjon, er avlet for å leve korte liv, har dårlig immunforsvar og ulike fysiske sykdommer. De lider av stress på grunn av det utilfredsstillende miljøet og er innestengt i store antall på lite areal. Den industrielle husdyrproduksjonen “fungerer som forsterkere av nye virus” i henhold til forskere ved Cambridge Universitet,^[21] og “favoriserer» omdannelse til farligere virus, ifølge forskere ved Veterinærinstituttet i Lelystad og Wageningen Universitet i Nederland.^[22]

Likevel blir rollen til det industrielle hudyrholdet underkommunisert av medier og politikere hver gang en ny zoonose slår til. Det åpenbare problemet ved å avle opp millioner av dyr under forhold som de lider under og som derfor gjør dem «perfekte» for at smittestoffer skal få feste seg og mutere, er et ikke-tema i norsk offentlighet

«En vesentlig konsekvens av moderne industrielle dyreproduksjonssystemer er at de tillater rask seleksjon og forsterkning av patogener (…)».
– FAO, 2009

I forskningslitteraturen er det imidlertid lite kontroversielt at fremveksten av den intensive dyreproduksjonen er en reell fare for nye pandemier: En forskingsgjennomgang fra 2013 konkluderer med at det er “sterke bevis for at moderne husdyrpraksis og intensive systemer kan knyttes til at sykdommer oppstår og blir mer alvorlige».^[23] FNs Food and Agricultural Organization (FAO) satte allerede i 2007 fokus på at «tette populasjoner av produksjonsdyr forårsaker ikke bare store byrder på miljøet, men genererer vesentlig risiko for dyre- og menneskehelse».^[24]

FAO understreker at «en vesentlig konsekvens av moderne industrielle dyreproduksjonssystemer er at de tillater rask seleksjon og forsterkning av patogener»og minner om at «en rekke fugleinfluensautbrudd, kommer nettopp av at høypatogene virus har oppstått etter fremvekst i store flokker av kylling. Virus fra viltlevende dyr «adapterer til produksjonsdyr og sirkulerer innenfor husdyrpopulasjonene med risiko for få evne til å infisere mennesker». FAO stadfestet at «betydelig økning i produksjonsdyrantall- og tetthet, konsentrert industrialisert kjøttproduksjon fra dyr» ga alvorlige sykdomsrisiko for mennesker. De varsler også om at avfall fra dyreindustri – både gjødsel og ventilasjonsluft – kan føre nye patogener ut til mennesker og ville dyr, og at influensavirus har blitt funnet i luft fra gårdsanlegg. Utbrudd av sykdom har også blitt sporet til anlegg med høy biologisk sikkerhet – både fra kylling- og griseindustri. I 2009 ga FAO ut en ny rapport som understreket at «den mest alvorlige helsetrusselen er en menneskelig pandemi, nylig aktualisert av utbruddet av en ny variant av influensa, A(H1N1), som inneholder genetisk materiale fra menneskegris- og fjørfevirus.»^[25]

«Den økende etterspørselen etter animalsk protein er en hovedrisiko for store pandemier.»
– WHO, FAO og OIE (FN)

Forskningsinstituttet Pew Trust og Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health laget i 2008 en rapport om industriell kjøttproduksjon, hvor helserisikoene ble løftet frem: «Potensialet for patogenoverføring fra dyr til mennesker øker ved industrialisert husdyrproduksjon fordi så mange dyr blir holdt sammen på begrenset plass (…) stress på grunn av fangenskapet kan også øke sannsynligheten for infeksjon og sykdom i dyrepopulasjonene».^[26] Veterinær Robert Fathke, fra tenketanken The Stimson Center, skrev i 2013 at «Mens SARS og fugleinfluensa har skapt internasjonal oppmerksomhet rundt dyremarkeder og mindre gårder, kan industrialisert husdyrproduksjon til syvende og sist representere en større risiko for folkehelsen.»^[27]

Den akademiske sammenslutningen Insitute of Medicine (USA) sammenfattet en rapport i 2015 og konkluderte med at «intensifiering av landbruket og/eller endring i naturen hadde sammenheng med økt risiko for at zoonotiske sykdommer oppsto», samtidig som de mente det var vesentlige begrensninger i vår evne til å forutse, forebygge og respondere på nye zoonoser.^[28]

«Det er en tydelig lenke mellom oppblomstringen av høypatogene fugleinfluensavirus og intensiv fjøfeproduksjon.»
– Epidemiolog Marius Gilbert, Université Libre i Brussel

Verdens helseorganisasjon publiserte i november 2018 en artikkel om zoonoser, hvor de fremhevet at «pågående sirkulasjon av fugleinfluensavirus blant fjørfe, er av bekymring for folkehelsen, siden denne type virus kan forårsake alvorlig sykdom hos menneske og virusene har potensiale til å mutere til varianter som har større smittepotensiale mellom mennesker.»^[29] Representant for Verdens helseorganisasjon, Dr. Gauden Galea, uttalte til CNN i forbindelse med koronautbruddet: «Så lenge folk spiser kjøtt, vil det alltid være en risiko for infeksjoner.»^[30]

Epidemiolog Marius Gilbert fra Université Libre i Brussel uttalte nylig til The Guardian at «Det er en tydelig lenke mellom oppblomstringen av høypatogene fugleinfluensavirus og intensiv fjøfeproduksjon».^[31] Hans forskergruppe publiserte en studie i 2018 hvor det kommer frem at de fleste episoder hvor et ufarlig fugleinfluensavirus blir omdannet til et farlig, hadde sammenheng med kommersiell intensiv kyllingproduksjon, og de fleste tilfeller oppsto i rike land.^[32] Flere slike virus kommer fra Europa, Australia og USA enn Kina. En annen studie fra 2018 fant en økende trend av zoonotiske patogener hos gris, med økt industrialisering. Forskerne påpekte at «dagens metoder for biologisk sikkerhet har stort sett feilet i å kontrollere luftbårne virus», og «konsekvensen av store, innesperrede flokker (…) må ikke undervurderes».^[33] En fersk studie fra april i år påpekte at domestiserte dyr som kylling og griser, er blant de dyregruppene som huser flest zoonotiske virus med potensiale for å smitte mennesker.^[34] Gregory Gray, infeksjonsepidemiolog fra Duke Universitet, kommenterte nylig fremtidig fare for pandemier med at industrialisert dyrehold er «en inkubator for kommende virus».^[35]

Kjøttkonsum-«En risikofaktor»

En felles rapport fra Verdens helseorganisasjon, FNs Food and Agriculture Organization og Verdens organisasjon for dyrehelse (FN) i 2004 stadfestet at «den økende etterspørselen etter animalsk protein» er en «hovedrisiko» for store pandemier.^[36] Etterspørsel etter kjøtt er fellesnevneren for industrigårder, avskoging, dyremarkeder og fangst av og handel med ville dyr. Et annet stort område til bekymring ved kjøttindustrien, er bransjens bruk av antibiotika, og den medfølgende utviklingen av antibiotikaresistens som er livstruende både for mennesker og dyr. Skandinavia har også hatt sin del av resistente bakterier. MRSA-bakterien finnes eksempelvis i 48 % dansk svinekjøtt ifølge en undersøkelse av Fødevaretilsynet i 2017.^[37] Myndighetene underspiller risikoen for smitte via kjøtt – selv om den absolutt er til stede. I en undersøkelse fra 2014 inneholdt rundt halvparten av kalkunfiletene i norske butikker antibiotikaresistente e-coli bakterier.^[38]

Det fremstår tydelig at masseproduksjon av dyr til kjøtt utgjør en betydelig fare for folkehelsen. Flere fagfolk har også begynt å være tydelige i talen om den logiske løsningen; utfasing av industrielt husdyrhold og utnytting av ville dyr.

Den amerikanske legen Michael Greger skrev boken «Bird Flu: A Virus of Our Own Hatching», og uttalte i forbindelse med koronautbruddet: «Hvis du faktisk vil skape en global pandemi, bygg en industriell husdyrgård».^[39] Evolusjonsbiolog Rob Wallace ga ut boken «Big farms make big flu» i 2016. Her skriver han at «agrobusinessen har i årevis visst om at det å stue tusenvis av fugler sammen resulterer i monokulturer som selekterer for denne type sykdommer.»^[40] Forfatter og økolog Carl Safina skrev nylig i en kronikk: «For å oppsummere, markeder for ville dyr som mat eller medisin, og den kontinuerlige intensifieringen av husdyrproduksjonen, fungerer som inkubatorer for nye sykdommer. Det som trengs for å redusere frekvensen av nye sykdommer fra ville dyr, oppavlede ville dyr og oppavlede husdyr, er rett og slett å stoppe å avle og spise dem.»^[41]

En annen kronikk ble skrevet av Liz Specht, som har doktorgrad i biologi og arbeider for Good Food Institute: «Det er på tide å innrømme at vi som sivilisasjon har vokst fra den ut daterte oppfatningen at vi trenger dyr for å produsere kjøtt. Vi kan ikke fortsette å gjøre dette».^[42] Aysha Akhtar, spesialist i folkehelse ved US Food and Drug Administration, skrev om temaet i Huffington Post allerede i 2017: «I det vårt forbruk av dyr til mat, skinn og underholdning øker, så øker også risikoen for infeksjonssykdommer (…) Hvis vi ikke revurderer valgene vi tar, slik som å spise dyr (…) vil nye patogener vise seg i et stadig hurtigere tempo».^[43]

En kronikk i The Guardian i april i år, skrevet bl.a. av forskere ved Johns Hopkins Universitet og Harvard Universitet, konkluderte med at «Vårt globale, profittdrevne, kjøtt-sentrerte matsystem gjør oss syke. (…) Et vegansk matsystem vil kreve en tiendedel av landarealet. Og det ville redusere utbrudd av nye epidemier.»^[44] Også i vårt naboland er det fagfolk som hever stemmen: Björn Olsen, professor og infeksjonsoverlege ved Uppsala sykehus, sier: «Om alle var vegetarianere kan man lure på hvor mange pandemier som hadde oppstått. Trolig veldig få.» Under fugleinfluensautbruddet i 2006, uttalte den samme professoren: “Menneskers egen aktivitet sprer fugleinfluensaen. Dette har vi påpekt i flere år, men folk vil ikke høre.»^[46]

«Om alle var vegetarianere kan man lure på hvor mange pandemier som hadde oppstått. Trolig veldig få.»
– Björn Olsen, Uppsala sykehus

Kanskje er det ubehagelig å tenke på at det ikke bare er «eksotiske spisevaner» på den andre siden av kloden, som utgjør en risiko for oss alle. Men det er nødvendig at vi innser at massiv utnytting av dyr – enten det er i form av kjøttfabrikker eller forfølgelse av ville dyr – har hatt konsekvenser. NOAH jobber iherdig for at dette skal belyses også i Norge, og har skrevet flere kronikker om temaet. Det er ikke lett å bringe til torgs sammenhengen mellom dyreindustri og pandemier i norsk offentlig debatt. Ikke desto mindre er det nødvendig: Det er ingen naturlov som sier at vi vil klare å hamle opp med ethvert nytt virus. Men det er en naturlov at desto flere levende dyr man presser sammen på liten plass og utsetter for stress og lidelse for å slakte og spise dem, desto større risiko for nye epidemier skaper man.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2020.