NOAHs høringsinnspill til forslag om nye dyrevelferdskrav for slaktegriser

Høringsinnspill til forslaget om nye dyrevelferdskrav for slaktegriser

NOAH – for dyrs rettigheter viser til Mattilsynet sitt høringsbrev av 08.10.2019 med høringsfrist 19.11.2019. Forslaget til forskriftsfestet dyrevelferdskrav for griser, er i seg uproblematisk. Det er imidlertid problematisk at dette er den eneste responsen fra myndighetene i forhold til lidelser griser utsettes for i kjøttproduksjon.

Innspill til forslaget

Til § 26a andre ledd bokstav a

NOAH foreslår å inkludere ordlyden «dyrefaglig» i bestemmelsen slik at den lyder: «ha særskilt dyrefaglig kompetanse om velferd for slaktegriser», i samsvar med dyrevelferdsloven § 6. «Særskilt kompetanse» om velferd for slaktegriser innebærer ikke nødvendigvis en god nok forståelse for grisenes biologiske og etologiske behov. Ved å ta med ordlyden «dyrefaglig» tydeliggjøres dette kravet.

Det fremgår av høringsbrevet at programmet skal sikre at dyreholderne har kunnskap om og kan oppfatte tegn på om slaktegrisen har det godt eller dårlig ved hjelp av dyrebaserte velferdsindikatorer. Vi vil understreke at velferdsindikatorer ikke må være basert på produksjonsresultater, men på velferdsindikatorer relatert til grisenes adferd. Faktorer som hygiene, fôrkvalitet, luftkvalitet, kvalitet av underlag i bingen, sår- og skader, fot- og klauvhelse, forekomst av magesår, luftveislidelser og andre vanlige sykdommer bør også registreres.

Til § 26a andre ledd bokstav d

NOAH mener at kravet til avtale om tilsyn av veterinær minst 1 gang i året der det er planlagt å levere inntil 750 slaktegriser til slakt, og 2 ganger i året over dette, i seg er uproblematisk. Det gir imidlertid ikke nødvendigvis bedre velferd for dyrene da veterinærer kan gjøre svært lite med miljøet og regelverket som forårsaker sykdom og skade. Veterinærer kan registrere sykdom og skade, og reagere på lovbrudd, men en veterinærs blikk 1-2 ganger i året vil ikke være et effektivt virkemiddel for å hindre lidelse i produksjon.

Det er avdekket store dyrevelferdsutfordringer i dagens slaktegrisproduksjon. Ved Mattilsynets tilsynsprosjekt med slaktegris i Rogaland i 2017-2018 ble det funnet regelbrudd i 73 % av besetningene som ble undersøkt, der de fleste regelbruddene dreide seg og syke og skadde dyr som ikke hadde fått forsvarlig eller tilstrekkelig behandling. Ifølge Mattilsynet er halebiting et av de største problemene i slaktegrisproduksjonen, en atferd som gjerne skyldes mangler ved grisens levemiljø. Halebiting kan føre til spredning av bakterier til andre kroppsdeler, slik som byller og betennelser i ledd. Dette er skader og sykdommer som gjerne oppstår over tid.

Tilsyn av veterinær 1 eller 2 ganger i året vil ikke ha noen særlig effekt for den enkelte grisen, da de lever i omtrent 5-6 måneder. Veterinærtilsyn flere ganger per kull kunne hatt en effekt for å unngå at griser går ubehandlet med skader, og for at de skal få den behandlingen de har krav på. Resultatene fra Mattilsynets tilsynsprosjekt viser at dette er et klart behov.

Som nevnt over vil veterinærer kun ha en effekt i å avhjelpe lidelse når skade og sykdom allerede har skjedd. For virkelig å hindre de lidelser man vet at griser i produksjon utsettes for, må reglene for hold endres drastisk. NOAH oppfordrer til at man tar anledningen og gjør nettopp dette, da hensikten bak forskriftsendringen jo nettopp er å bedre grisenes velferd – ikke å ikke bedre grisenes velferd med grep som kun bedrer inntrykket på papiret. NOAH mener følgende punkter må adresseres:

• Grisemødrene holdes i innendørs haller mellom fødslene. Her har hver gris på over 200 kg bare 2,5 m² hver å bevege seg på. Dette er alt for trangt areal for å tilfredsstille grisenes behov, og måten dyrene settes sammen på strider mot dyrevelferdsloven, da man vet at det blir slåssing med skader. Næringen selv skriver: «Rangkamper er en uunngåelig stressor i bedekningsavdelinger med løse purker, men kampene skal være overstått i løpet av én til to dager.» Arealkravet for hver gris må betydelig opp, og griser skal ikke holdes slik at de ikke kan trekke seg unna konflikt med andre griser.
• Grisemødrenes forhold i fødebingene er uholdbare. Det bør være forbudt å holde griser fastspent etter fødsel. Det bør være krav om at griser holdes i et miljø hvor det ikke er fare for at de ligger i hjel ungene, med hensyn til plass og miljø for øvrig. Det bør også være konkrete krav til at griser ikke avles slik at de deres fysiske (anatomiske) forutsetninger for å ta vare på sine unger hindres. Dette er allerede et krav i dyrevelferdsloven, men praksis for griser (og en rekke andre dyr) strider likevel mot lovens prinsipp.
• Grisunger tas fra moren bare 4 uker gamle. Forskning viser at dette er svært negativt for dyrene. Griser bør ikke avvennes før det er naturlig for dem, og miljøet bør tillate at grisemødre og unger har plass nok i den tiden det er naturlig for dem å være sammen.
• Hardt gulv er en av faktorene for at grisemødre får liggesår på skuldre, samt at grisen generelt har problemer med skader på bein. Hardt betonggulv bør forbys.
• Avl har ført til at grisungene er for mange for moren, samt ikke kan klare seg uten jerntilskudd. Dette er i seg et brudd på avlsreglene i dyrevelferdsloven. Forskriften bør håndheve dette, og klart forby avl som gir så store kull at man regner med at grisunger dør. Rådet for dyreetikk har uttalt: «Rådet er bekymret over at kunstig oppfôring av spedgriser synes nødvendig i økende grad. Ved kunstig melkefôring tas spedgrisen vanligvis vekk fra mordyret, og spedgrisens sugebehov og behov for omsorg blir da ikke dekket.»
• Grisunger holdes i binger hvor plass for en gris på 100 kg er 0,8 m². Dette er uholdbart lite plass, og tillater ingen reell bevegelsesfrihet. Kravene må betydelig opp og tillate at grisungene får naturlig utløp for bevegelsesadferd (løping, graving, lek m.m.).
• Grisenes miljø – hardt gulv, trang plass og ingen mulighet til å være ute – er en av hovedårsaken til mange av deres plager. Det bør være forbudt å nekte griser kontakt med uteareal (jord og gress). Arealkravene til griser bør være slik at de faktisk kan utøve normal adferd som løping, lek m graving etc. – ikke kun noen få m² per gris.
• Intensive produksjonssystemer gir grisene flere smertefulle sykdommer. Grisemødre er særlig utsatt for magesår. Kun 9% av grisene har normal mageslimhinne, 25% har alvorlige magesår. Det er fullstendig uholdbart at man ikke tar grep om dette, og endrer miljøet for mindre stressbelastning. Det bør være forbudt å holde griser i et miljø som fører til magesår. Dersom magesår er et bestående problem for grisene på en gård, bør det resultere i avvikling.
• Avliving av griser med CO₂ er uakseptabelt og bør forbys. Avliving med strøm bør også forbys. Det bør forbys å slå i hjel grisunger manuelt. Avliving av syke /skadde griser bør foretas medikamentelt.

NOAH er fullt klar over at de krav som vil hindre lidelse for grisene vil vanskeliggjøre produksjon av grisekjøtt. Det bør imidlertid ikke være akseptabelt for samfunnet at produksjon av kjøtt gjøres på en måte som bryter rutinemessig med dyrevelferdsloven, slik flere av de grunnleggende faktorene ved grisehold- og avliving i dag gjør.

For øvrig peker NOAH på at Veterinærforeningen ønsker faste besøk av veterinær i alle produksjonsdyranlegg – ikke kun gris. NOAH støtter dette, og mener dette forslaget bør gjelder alle dyreslag som utsettes for produksjon.

Kilder til teksten finnes her: https://landbruksdyr.no/fakta/dyr-i-landbruk/griser/gris-i-kjottindustrien/