De norske kostrådene er laget for å veilede nordmenn til å ta gode matvalg. På spørsmål om hvorfor bærekraft og miljø ikke skal inkluderes, svarer klima- og miljøminister Espen Barth Eide at “mer kunnskap om helse gir oss langt på vei de samme rådene” og mener dermed at helsekostrådene er gode som klimaråd allerede.

– Det stemmer at råd om helse og råd om miljøvennlig mat trekker i samme retning – mer plantebasert og mindre animalsk. Men nettopp derfor er det bakstreversk og uansvarlig å ikke se dette i sammenheng. Forskning viser at det er viktig for klima og natur at vi går enda mer i retning av plantebasert mat enn det som de gamle kostrådene baserer seg på. Samtidig har dette en tilleggseffekt for helsen. Når regjeringen tydeligvis vil underkommunisere dette, er det verken ansvarlig miljø- eller helsepolitikk, sier leder i NOAH, Siri Martinsen.

NOAH reagerer på at regjeringen synes å være uvillige til å innse koblingen mellom mat og klima, og dessuten ikke fremhever at klimaendringer og naturødeleggelse også har helsekonsekvenser.

– Det er en kjensgjerning at verden står overfor en natur- og klimakrise. Vi kan ikke fortsette å spise mat som har en negativ effekt på miljø og klima – slik et animalsk basert kosthold har. Det er ikke til å komme unna at helse, bærekraft og miljø går hånd i hånd, og det burde regjeringen også være tydelig på.

Etter tørken i 2018 og stadig mer ekstremvær er det tydelig at Norge også påvirkes av denne klimakrisen. Ekstremværet truer både avlinger, mennesker og flere arter. Bare i Norge er det 106 arter som trues av klimaendringene, mens tørken i 2018 forårsaket et avlingstap for bønder på 3 milliarder kroner. Miljødirektoratet anbefaler lavere kjøttforbruk som et av de fremste klimatiltakene. Ved å utelate dette aspektet fra kostrådene, virker det som om regjeringen motarbeider sine egne fagdirektorater, uttaler Martinsen.

Beslutningen er ekstra kritikkverdig i lys av at landbruksministrene Borch og Pollestad i sterke ordelag har nedsnakket nye kostråd, og brukt sin posisjon til å fremme kjøttbaserte næringer som de selv har bindinger til personlig.

– Per i dag handler norsk landbrukspolitikk om å subsidierer kjøttindustrien for å sørge for at kjøtt er billig og tilgjengelig for forbruker, mens grønnsaker forblir dyre. Å inkludere bærekraft i kostrådene vil forsterke viktigheten av økt inntak av plantebasert mat. Men her kan det virke som om ministre med egeninteresse i kjøttnæringen har fått styre regjeringens prioriteringer med konsekvens for både miljø og folkehelse, uttaler Martinsen.