Minister med kortslutning

av Siri Martinsen og Siw Grindaker

Det er positivt at Landbruksministeren kommer på banen i debatten om vårt overforbruk av rødt kjøtt. Han har anslag til gode tankerekker. Dessverre kortslutter det når han mener løsningen på sult- og klimaproblemene er at norske bønder produserer mer rødt kjøtt.

Landbruksminister Brekk følger ikke i det uheldige kjølvannet til sin statssekretær Heggem, som forsøkte å så tvil ved forskning som viser nær sammenheng mellom inntak av rødt kjøtt og utvikling av tykk- og endetarmskreft. De helsemessige konsekvensene av for høyt inntak av rødt kjøtt (mer enn 280 gram i uka i noen studier og mer enn 500 gram i uka i andre) er så grundig dokumentert, at det er meningsløst å prøve å diskreditere forskerne eller resultatene.

«Frukt, grønnsaker, belgvekster, bær og korn til menneskemat er et miljømessig og helsemessig langt bedre valg enn å satse på å øke kjøttproduksjonen.»

Siden departementet mangler den matfaglige, ernæringsmessige og medisinske kompetansen, er det bedre om innspillene til Ernæringsrådets kostholdsråd kommer fra ernæringsfysiologer, leger og Helsedepartementet. Man bør også kunne forvente at departementet innhenter den samme kompetansen i sitt arbeid med Stortingsmeldingen om en ny mat- og landbrukspolitikk. Landbruksdepartementets rekruttering sikrer ikke at mat- og ernæringsspørsmål får samme oppmerksomhet som hensynet til bøndenes produksjon. Går det som det pleier, vinner kjøtt- og melkeprodusentene. Igjen.

Det er dessverre en velbegrunnet frykt for at alle andre hensyn, som ønsket om lavere klimagassutslipp, bedre folkehelse og større vekt på dyrevern, må vike, for at kjøttprodusentene skal få ekspandere og bidra til ytterligere overproduksjon. For landbruksminister Brekk skriver i sin kronikk fredag 20. august: ”Vi må produsere enda mer kjøtt hvis vårt forbruk ikke skal gå på bekostning av verdens fattigste”. Ministeren har neppe fått med seg FNs miljørapporter,som konkluderer med at man hurtigst mulig må øke produksjonen av vegetabilsk mat og dramatisk redusere produksjonen av animalsk mat. FN vil at det skal produseres mer frukt, grønnsaker, belgvekster, bær og korn til menneskeføde, og langt mindre kjøtt.

«De helsemessige konsekvensene av for høyt inntak av rødt kjøtt (mer enn 280 gram i uka i noen studier og mer enn 500 gram i uka i andre) er så grundig dokumentert, at det er meningsløst å prøve å diskreditere forskerne eller resultatene.»

FNs anbefalinger kommer som en følge av at det er svært energikrevende å produsere kjøtt. Det tar opp til ti ganger mer areal å produsere kjøtt enn vegetarisk mat. Dyrene lever ikke av luft. Ca. 90 % av det de spiser ”forsvinner” i deres livsprossesser. Vi vet at husdyrhold i landbruket står for 18 % av klodens samlede klimagassutslipp. Det er mer enn utslippene fra hele samferdselssektoren, flytrafikken inkludert. Når landbruksministeren forsvarer kjøttproduksjon med at Norge ikke har mye dyrket mark, er dette tvert imot et argument for å produsere mer vegetabilsk mat, snarere enn kjøtt. For å fôre opp dyr i norsk kjøttproduksjon importerer man dessuten kraftfôr. En del av dette fra tidligere regnskogområder. Ministeren prøver å stille en diagnose, og skriver så ut feil medisin til ”pasienten”.

Så, minister Brekk, det er prisverdig om norske bønder vil gi verden mat, men skal det monne, må de legge om til den vegetabilske og langt sunnere delen av landbrukets produksjon. Frukt, grønnsaker, belgvekster, bær og korn til menneskemat er et miljømessig og helsemessig langt bedre valg enn å satse på å øke kjøttproduksjonen. En slik omlegging vil også redusere antall dyr som lider av produksjonssykdommer og udekte adferdsbehov som følge av sin rolle i den intensive kjøttproduksjonen.

Et nødvendig samarbeid

Det hadde vært flott om Brekk, bondeorganisasjonene, Miljø- og bistandsdepartementet og Helsedepartementet kunne samarbeide om hvordan man dreier produksjon og forbruk av landbruksvarer i en sunn og bærekraftig retning! Øk støtten til de som vil produsere for framtida, for miljøet og for folkehelsa. Bruk gulrøtter – lokkemidler og belønning – for å få bøndene på bedre tanker.

Da vi finner rimelig grunn til å tvile på at Landbruksdepartementet vil gjøre noen innsats for et mer bærekraftig landbruk, gjenstår det bare å be folk tenke seg om før de kjøper og spiser kjøtt. Er det godt for helsa? Er det bra for miljøet? Er det positivt for dyrene? Ville både miljøet, dyrene og jeg hatt bedre av at jeg spiser mer vegetabilsk mat? Du vet svarene!

Kronikk av NOAHs leder Siri Martinsen og Siw Grindaker på trykk i Dagsavisen, publisert august 2010

Foto: Eirik Anzjøn

NOAH jobber for å stoppe lidelsene for dyrene i landbruket,
MEN VI TRENGER DIN HJELP.