Debatten om høner i bur har igjen blusset opp, og fjørfenæringen forsøker å vill-lede forbrukerne med nok et kamuflerende begrep: de nye burene som fra 2012 erstatter de gamle burene for høner, men som ikke gir hønene større plass, kalles nå «miljødrift».
Da en dagligvarebutikk nylig begynte å merke egg fra burhøner med «burhøner», mobiliserte egg-industrien raskt sin fordømmelse. Det het seg at man ikke lenger kunne snakke om «burhøner», men isteden om «miljøhøner». «Miljøhøner» er bransjens eget begrep for høner som holdes i de nye burene for høner – de eneste tillatte burene etter 2012. Disse burene betyr imidlertid like dårlig plass for hønene og i stor grad samme lidelse som de gamle burene: Forskjellen er en plast- eller trepinne, et plastbrett med flis og en metallvegg eller plastgardin i enden av buret som skal tjene som avlukke der hønene skal legge egg. Disse «fasilitetene» gjør imidlertid ikke hønenes liv rikere og lindrer svært lite av deres lidelse.
Les mer om NOAH kritikk av de nye burene her.
«Frittgående høner» er imidlertid heller ikke et redelig begrep. Disse hønene lever innendrs på et låvegulv eller i et etasjesystem innendørs – 9 høner per kvadratmeter. En intensiv driftsform som gir hønene er svært dårlig liv – men som likevel betyr at de får røre noe mer på seg enn i bur.
Les mer om «frittgående høner».
NOAH møtte fjørfebransjen til debatt i Dagsnytt 18 og forklarte forskjellen på bur, gulvdrift og økologisk drift (den eneste driften som garanterer utemuligheter). NOAH påpeker også at hønene i produksjon risikerer produksjonssykdommer som følge av intesiv avl, og dør som følge av eggproduksjonen, uansett driftsform, og at eggfri mat er det virkelige dyrevennlige valget.
Se debatten her:
