Den moderne kua bærer derimot på 10 liter. De enorme jurene er bare noen av årsakene til de store forekomster av sykdom i b.l.a. jur og i ben hos dagens kuer. Deres liv er ikke annet enn kontinuerlig hardt arbeid under miserable levekår. Under gode forhold kan en ku leve i 20 år. Tidlig utslitt av fysisk og mentalt stress, slaktes imidlertid de fleste rundt fire-fem-årsalderen. For å holde jurene i gang, må hun føde en kalv i året som hver gang taes fra henne straks etter fødselen.
Drektige melkemaskiner
Den moderne melkekua er i kontinuerlig fullproduksjon av melk. Hun insemineres på nytt 2 – 3 måneder etter hver kalving, for å sette i gang ny melkeproduksjon. Melkeproduksjonen varer i 10 måneder. Hun har seks til åtte ukers stopp i melkeproduksjon før neste kalving finner sted og melkingen kan starte for fullt igjen. Hun melkes for 35-40 liter melk om dagen. (Simensen 1998)
Ingen kalvedans for kalven
Under naturlige betingelser, ville kua ha trukket seg unna resten av flokken før kalvingen. Slikket kalven tørr etter fødselen, og spist opp etterbyrden. Kalven ville diet opptil 8- 10 ganger i døgnet den første tiden. Kalven ville diet mora naturlig til den var 8-11 mnd. (Rådet for Dyreetikk 1997)
Som en konsekvens av at kua kontinuerlig skal produsere melk for menneskers konsum, er det vanlig å ta kalven vekk fra henne straks etter fødselen og fôre den opp på kunstig vis. (Rådet for Dyreetikk 1997)Den settes i en egen kalveboks, bindes senere på bås, eller går i binge. (Forskrifter for hold avstorfe og svin) Selv om det ikke er problematisk å holde ku og kalv sammen, er atskillelse hovedregelen. Dagens melkekyr produserer med sine 40 daglige liter, omtrent ti ganger så mye som kalven klarer å drikke i sin første uke. Allikevel ser de fleste bønder en interessekonflikt mellom kalvens behov og deres ønske om størst mulig melkeproduksjon. (Rådet for Dyreetikk 1997)
«Den moderne melkekua er i kontinuerlig fullproduksjon av melk. Hun insemineres på nytt 2 – 3 måneder etter hver kalving, for å sette i gang ny melkeproduksjon.»
Den tidlige atskillelsen av ku og kalv er stressende for dem begge og negativ for deres helse. Det er en betydelig psykisk påkjenning for mordyret å bli fratatt barnet når morsinstinktet er på sitt sterkeste. Det er også svært viktig for kalven å være sammen med moren; ikke bare pga selve diingen, men også pga tryggheten det gir å være sammen med henne. (Jensen 1993) Kalver som blir fjernet fra moren rett etter fødselen vokser langsommere og blir mindre sosiale enn kalver som får være lenger hos kua. Deres sosiale behov for en mor, viser seg i stereotyp suging på innredningen og delvis skadelig suging på hverandre eller på egen kropp. (dePasielle 2001)
Kalver som ikke får anledning til å suge før melkeinntak, blir frustrerte og viser en betydelig større abnorm atferd enn de som får suge. Som andre pattedyrunger har kalver et sterkt sugeinstinkt. Det er vist at sugelysten er maksimal ca. 5 minutter etter at måltidet er påbegynt. Kalven som dier kua er på dette tidspunktet midt i måltidet, mens kalven som drikker fra bøtte allerede ferdig med sin rasjon og vil sutte videre på det som måtte være innenfor rekkevidde. (Rådet for Dyreetikk 1997)
Kuas slikking av den nyfødte kalven stimulerer åndedrett, blodsirkulasjon og tarmfunksjon. Moras nærvær har vist seg å øke oppsugingen av de livsviktige immunstoffene i råmelka, selv om kalven fôres fra bøtte. (Rådet for Dyreetikk 1997)
«Mens noen bønder driver løsdrift i fjøset, står de fleste kyr innesperret i enkeltbåser ti måneder i året – to av årets måneder har bås-kyr lovfestet rett til beite. Over 95% av norske melkeku-fjøs er båsfjøs hvor dyrene holdes lenket på bås.»
Forholdene i mange kalvebinger er at det er lite eller inget strø samt trekkfullt. Kalv i binger har meget begrenset bevegelsesmulighet, til tross for et stort bevegelsesbehov. Miljøet er stimulifattig, for ikke å si uten stimuli. En stor del av kalvene står dessuten isolert i såkalte kalvebokser. Selve isolasjonen er sterkt belastende for et nyfødt flokkdyr. Kalver som holdes i kalveboks, mangler totalt både bevegelsesmuligheter, og all sosial kontakt. (Keeling & Gonyou 2001)
Avhorning av kalvene – noe som gjøres med så godt som alle kalver med horn – medfører også vesentlig smerte, spesielt der ikke tilstrekkelig bedøvelse og smertelindring gis – og ikke minst etter operasjonen, da det i dag verken er påbudt eller praksis med noen form for smertebehandling etter inngrepet. (Lang Ree 2000)
Isolerte «melke-maskiner» på bås
Mens noen bønder driver løsdrift i fjøset, står de fleste kyr innesperret i enkeltbåser ti måneder i året – to av årets måneder har bås-kyr lovfestet rett til beite. Over 95% av norske melkeku-fjøs er båsfjøs hvor dyrene holdes lenket på bås. Dette innskrenker friheten totalt. I tillegg utsettes mange dyr for elektrisk kutrener – dvs. smerte og ytterligere innskrenking av bevegelsesmuligheter. På båsen har hun plass til å gå ett eller to skritt fremover, og ett eller to skritt bakover. Hun har ingen muligheter til å bevege seg, gå, løpe, eller drive normal kroppspleie. Hun kan ikke bevege seg vekk fra trekk, velge seg en egnet liggeplass eller ha normal sosial kontakt med andre kyr. Ku på bås er en grusomhet som vanen har gjort til en bonderomantisk selvfølgelighet.
Kyr har et sterkt flokkinstinkt, og isolasjonen som enkeltbåsetilværelsen medfører, sammenfaller dårlig med deres sosiale behov. Likeså oppfattes en passiv tilværelse som unaturlig for dyr som bruker det meste av sin tid på å gresse. Hold av kyr er blant de driftsformer som i størst grad frarøver dyrene bevegelsesmuligheter, og i tillegg er befengt med en rekke dyrevernproblemer. Mulighetene for naturlig adferd, inkludert naturlig eteadferd og kroppspleie, er vesentlig redusert: Stereotypier som tungerulling er et utrykk for dette. Også kyr i løsdriftssystemer uten utemuligheter har meget begrensede mosjonsmuligheter og mulighet for stimulerende adferd. ( Keeling & Gonyou 2001, Jenssen 1993)
«Over 95% av norske melkeku-fjøs er båsfjøs hvor dyrene holdes lenket på bås. Dette innskrenker friheten totalt.»
I tillegg til frihetsberøvelsen, er driftsformene kyr utsetter for direkte ubehagelige og lidelsesfremkallende, i form av hardt underlag.(Albright 1997) Høy forekomst av beinlidelser og klauvlidelser beviser dette. (Haley 1999) Golvet i båsen er av betong. Deler av golvet består av runde metallrør med mellomrom mellom. For ei tung ku er det vanskelig å legge seg ned og reise seg på et hardt betonggolv. Kyrne legger seg og reiser seg med unaturlige bevegelser på grunn av det harde golvet.
Belastningslidelser og sykdommer
På grunn av den unormalt høye melkeproduksjonen blir kyr ofte syke. Vanlige sykdommer som skyldes høy produksjon er mastitt og ketose og melkefeber. Mastitt er en smertefull infeksjon i juret som kan føre til undertrykt appetitt, uttørking og alvorlig diaré, og kan være dødelig. Det er ofte forårsaket av dårlig hygiene i båsen. Måten kuer melkes på ved at melk suges ut ved vakuumpulseringer betyr at huden kan svekkes og er utsatt for infeksjoner. Overmelking kan forårsake speneskader som fører til mastitt. (Simensen 1998)
Ketose oppstår når melkeytelse er større enn fôropptaks-kapasitet, og skyldes ensidig fôring med surfôr og kraftfôr.(Simensen 1998) I Norge fôres kyr med 38% surfôr og 40% kraftfôr.(Husdyrkontrollen 1992) Når kua ikke blir tilstrekkelig foret blir hun nødt til å tære på sitt eget kroppsfett for å klare å produsere melk. Overdreven mobilisering av fett fører til oppsamlinger av stoffer som kalles ketoner – dette kan føre til leverskade. Mennesker med ketose og leverskader føler seg ekstremt uvel og vi kan ikke forvente annet enn det samme hos kyr. (Webster, 1991.)
I naturlig tilstand bruker kua lang tid på å få i seg maten. Når denne adferden hindres, blir kua unaturlig passiv. Kyrne lider av konstant sultfølelse. De fôres med konsentrert kraftfôr som ikke har stort nok volum til at det gir tilstrekkelig metthetsfølelse, og som går så fort å ete at kua ikke får anledning til å utføre normal eteadferd. (Jenssen 1993) Kyrne lider også ofte av diaré-lignende tilstander på grunn av unaturlig kost.
De siste 20-30 år har forekomsten av produksjonssykdommer som mastitt, ketose og melkefeber økt drastisk, samtidig som antall melkekyr går ned.(Klungsøyr, 1991)
«I naturlig tilstand bruker kua lang tid på å få i seg maten. Når denne adferden hindres, blir kua unaturlig passiv. Kyrne lider av konstant sultfølelse.»
Klauvproblemer er vanlige, både hos kyr oppstallet på bås, og ungdyr i binger. Forfangenhet er en hyppig diagnostisert klauvlidelse hos kyr og kviger. Sykdommen oppstår som et resultat av fordøyelsesforstyrrelser som fører til dannelse av giftstoffer, ofte pga rask overgang til høyt kraftfôrtilskudd; og gjør at dyrene tvinges til å innta en unaturlig benstilling for å unngå smertene.(Norsk Landbruk 12/1993) Fotbetennelser fører til betydelige smerter. De er vanligvis forårsaket av at kuas abnormt store jur gjør det umulig for henne å innta en normal bakbensposisjon som gjør henne disponert for fotskader og påfølgende kroniske betennelsestilstander.
Slakt
Når kua ikke lenger er effektiv nok slaktes hun. Kua transporteres til slakteriet i lastebil. På slakteriet stalles hun vanligvis opp i et fjøs i noen timer eller kanskje over natten. Hvis hun blir redd eller sint og nekter å gå, kan hun drives inn ved hjelp av elektrisk støt. Kua slaktes ved at det skytes en bolt inn i hjernen på henne (Forskrifter for dyrevern i slakterier), deretter blodtappes hun
For å få kua til å produsere den melkemengden som forlanges av henne, må hun føde en kalv hvert år – enda ett liv som går til kjøttindustriens slaktemaskineri.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2002.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
Kilder:
- “The Behaviour of cattle”, University of Cambridge, Albright (1997)
- ”Sucking Behaviour and related problems in calvs”, Applied Animal Behaviour Science, 72:175-187, dePasielle, (2001)
- «Forskrifter for dyrevern i slakterier,» Landbruksdepartementet, (Hentet 2002)
- «Forskrifter om hold av storfe og svin,» Landbruksdepartementet, (Hentet 2002)
- “Behaviour Indicators of cow comfort: acticity and resting behaviour in dairy cows in txo types of housing”, Canadian journal of Animal Science, Haley (1999)
- Husdyrkontrollen, (1992)
- ”Dyras adferd”, Landbruksforlaget, Jensen, (1993)
- “Social Behaviour in Farm Animals”, CABI Publishing (Hentet 2002)
- ”Vi kaller det utvikling”, Norsk Landbruk, 12/1993, Klungsøyr, (1991)
- «Norsk Liga for Dyrs Rettigheter» (Hentet 2002)
- “Avhorning av kalv – er dagens praksis akseptabel?”, Praksisnytt 5(2): 12-15, Lang Ree, (2000)
- NRF, Norsk Rødt Fe, nå Geno, (1992)
- Rådet for Dyreetikk, 1997, uttalelse om skille av melkeku og kalv etter fødselen (Hentet 2002)
- ”Forebyggende helsearbeid i husdyrproduksjonen”, Landbruksforlaget, Simensen, (1998)
- ” Bovine Practice”, Bailliere Tindall. Webster, (1991)
