Mat for fremtiden

Våre kjøttrike matvaner er i ferd med å ete oss ut av kloden. Spesielt appetittvekkende er det heller ikke å tenke på hva som må til av dyrs lidelse for å få kjøttet på bordet – eller på konsekvensene for menneskers helse. Bevisstheten på fordelene ved kjøttfri mat er i ferd med å øke, og en skog av vegetariske initiativer vokser frem.

Kjøttfrie dager

Stadig flere har hørt om «Meatless Monday»– konseptet. En av fordelene ved de kjøttfrie mandagene som dukker opp over hele verden er at vegetarisk mat blir vanlig og tilgjengelig. «Meatless Monday» utfordrer tankegangen om at en middag nødvendigvis må inneholde kjøtt. Ideen kommer fra USA hvor Johns Hopkins’ Bloomberg School of Public Health og «The Monday Campaigns» (et amerikansk helseinitiativ fra en gruppe universiteter) lanserte kampanjen i et forsøk på å bedre amerikanske forbrukeres helse.¹⁾ Fordelen for miljøet av å spise kjøttfritt blir også vektlagt, men hensyn til dyrene nevnes ikke i den opprinnelige kampanjen.

Dette endret seg imidlertid når Paul McCartney og to av hans døtre startet søster-organisasjonen Meat Free Monday i England. ²⁾ McCartneys kampanje ble snart den mest kjente, og som en av verdens fremste kjendis-talerør for dyrs rettigheter ble naturlig nok det dyrevennlige aspektet brakt inn som ett av argumentene for å velge kjøttfritt.

«51 universiteter over hele verden kutter kjøttet ukentlig – deriblant tradisjonsrike Yale (USA) og Oxford (England).»

Byen Gent i Belgia startet i 2009 sitt eget initiativ for positiv fokus på vegetarmat: Hver torsdag er «Vegetardag» og alle restauranter skal ha vegetaralternativer (flere har kun vegetarmat) og vegetarisk er førstevalget i skolekantinene. Byen var den første vestlige byen som innfører kjøttfri dag og borgermester Tom Balthazar er stolt over tiltaket: «Det er mange grunner til å promotere lavere kjøttkonsum. For det første har vi miljøet; det er grundig bevist at en av årsakene til klimakrisen er den store kjøttindustrien. En annen grunn er at kampen mot sult vil gå mye bedre og lettere om vi spiser mindre kjøtt – for å produsere en kilo kjøtt trenger du syv til ti kilo korn og 15 000 liter vann, og dette kunne blitt brukt bedre», uttalte han ved lanseringen.^{3) 4)} Per idag har de belgiske byene Hasselt, Sin-Niklas og Eupen, Tel Aviv i Israel, Sao Paulo i Brazil, Cape Town i Sør Afrika og de amerikanske byene Covington, San Francisco og Washington D.C. også en kjøttfri dag i uken. ¹⁾ 26. mai i år starter selveste Brussel sin første vegetariske torsdag. ³⁾ Og Helsingfors i Finnland har innført vegetardag for byens skoler.¹⁾

«For det første har vi miljøet; det er grundig bevist at en av årsakene til klimakrisen er den store kjøttindustrien. En annen grunn er at kampen mot sult vil gå mye bedre og lettere om vi spiser mindre kjøtt – for å produsere en kilo kjøtt trenger du syv til ti kilo korn og 15 000 liter vann, og dette kunne blitt brukt bedre», uttalte han ved lanseringen.»

Mange restauranter verden over har blitt med på de ulike kjøttfrie kampanjene. Ikke overraskende har flere sykehus også tatt til seg det kjøttfrie budskapet av sunnhetsgrunner – «Meatless Monday» lister opp 13 amerikanske sykehus som har kjøttfrie dager. Britiske National Health Service arbeider for å få innført kjøttfrie dager på britiske sykehus.⁵⁾ Det er likevel skoler og universiteter som leder an når det gjelder å være kjøttfrie: 43 amerikanske grunnskoler er med på «Meatless Monday». Og 51 universiteter over hele verden kutter kjøttet ukentlig – deriblant tradisjonsrike Yale (USA) og Oxford (England). På listen over vegetarvennlige universiteter finner vi også flere av de som tidligere har utmerket seg som dyrevennlige ved å erstatte dyreforsøk innenfor naturfaglige studier med alternativer, som f.eks. Western University of Washington og Davis University of California.

Vegetartilbudet vokser

Det er ikke vanskelig å finne vegetarisk mat – tross alt er det meste folk flest spiser til daglig av vegetarisk opprinnelse. Men også vegetar-produkter som er spesifikt laget for å oppmuntre folk til å bytte ut de animalske produktene, blir mer vanlige. En undersøkelse gjort av økonomi-analysebyrået Mintel i England viser at tre av fem voksne gjerne spiser kjøttfri mat (d.v.s. vegetarprodukter), selv om de ikke er vegetarianere.⁶⁾ 50 % av befolkningen er interessert i å spise mer vegetariske produkter. I perioden 2005-2010 har markedet for slike produkter vokst med 18 % til £553 millioner. Frem mot 2015 beregnes vegetar-forbruket å øke opp til £673 millioner.

Lignende undersøkelser for Norge finnes ikke, derimot er det tydelig at man i Skandinavia også begynner å merke en større etterspørsel etter vegetariske alternativer til «vane-kosten». Fra å være en kuriositet har nå soyamelk og andre plantemelk-varianter blitt et vanlig innslag på menyen i Oslos kaffebarer. De siste årene har det vokst frem flere produsenter av vegetariske produkter som folk kan bytte ut både kjøtt og melkeprodukter med. Havremelkprodusenten Oatly fra Sverige gjør det bra også i Norge, og supermarkeder har begynt å føre flere alternativer innenfor vegetar-produkter.

«De siste årene har det vokst frem flere produsenter av vegetariske produkter som folk kan bytte ut både kjøtt og melkeprodukter med.»

Den kanskje beste indikasjonen på at vegetarprodukter har fremtiden foran seg, er at supermarkedene selv begynner å produsere slike matvarer: Ica har både sin egen soyamelk, havremelk og flere andre produkter i samme gate. Til og med produsentene av animalske varer begynner å snuse på vegetarmarkedet – iår lanserte eksempelvis Synnøve Finden sin egen soyamelk i Norge.

Det skandinaviske tilbudet kan likevel ikke konkurrere med f.eks. Dortmund i Tyskland – hvor man i februar i år like godt åpnet et vegansk supermarked.⁷⁾ Helt fritt for animalske produkter kan supermarkedet tilby over 1500 ulike varer. Den nederlandske byen Haag har dog det mest spesielle tilbudet på den vegetariske arenaen: De Vegetarische Slager (Den Vegetariske Slakter) heter en delikatesse-butikk som åpnet i januar 2011.⁸⁾ Ideen til grunleggerne var å tilby en butikk som var dedikert til proteinrike vegetar-produkter på samme vis som en slakter bare promoterer kjøtt.

«Lupiner er et bærekraftig alternativ til kjøttproduksjon og gror lettere under europeiske forhold enn soyabønner.»

Vegetar-produktene som selges her er også spesielle: De er basert på lupin-frø – den rosa og lilla blomsten som sprer seg nærmest som ugress langs veiene i Norge. Man kan ikke spise lupinfrø rå, men de proteinrike frøene kan, som soyabønner, omdannes til et smakfullt «kjøtt»-produkt. «Lupiner er et bærekraftig alternativ til kjøttproduksjon og gror lettere under europeiske forhold enn soyabønner», sier den entusiastiske lupin-bonden, Jaap Korteweg, som hadde ideen til «slaktebutikken». Han kan også opplyse om at frøene ble behandlet og benyttet som mat allerede i eldre tider i Egypt og Roma.

Vegan-fokus i offentligheten

Mens kjøttfri mandag er en mild kampanjeform, går andre profilerte personer hardere ut mot kjøttspisingen: Miljøforsker Lord Nicholas Stern uttalte nylig at kjøttspising av miljøgrunner burde bli sosialt uakseptabelt – på samme måte som det å kjøre i fylla er det: «Jeg er 61 år nå, og holdningene til fyllekjøring har endret seg drastisk siden jeg var student. Folk endrer sine oppfatninger om hva som er ansvarlig. De vil i større grad begynne å stille spørsmål om karboninnholdet i maten de spiser», uttalte han.⁹⁾ Andre profilerte personer har satt fokus på fordelene ved ikke bare å kutte ut kjøtt, men også andre animalske produkter: I februar iår hadde Oprah Winfrey sitt andre show (det første var i 2008) med fokus på veganisme – nesten 400 ansatte hadde som del av showet levd vegansk i en uke.¹⁰⁾ I følge magasinet VegNews skal heldigvis flere ha fortsatt med det… En måned senere fikk amerikanske TV-seere presentert veganmat fra enda et  TV-fjes – en av verdens mest kjente TV-kokker, Martha Stuart, viet et av sine programmer til det veganske kjøkken. ¹¹⁾ “Jeg begynte å lese om disse tingene, og fant ut at 82 % av pasientene som hadde gått over til en plantebasert diett, hadde blitt friskere av seg selv, arteriene deres renset seg. Jeg ville være del av dette eksperimentet.”

Mest inntrykk gjør det naturligvis likevel om de profilerte personene selv velger å endre sin livsstil og spise vegansk: Flere skuespillere og artister har blitt veganere. Også tidligere president i USA, Bill Clinton, spiser vegansk – for ham var helseårsakene det avgjørende: «Jeg spiser så godt som bare plantebasert mat; belgvekster, grønnsaker, frukt.

«Etter å ha tatt en by-pass-operasjon for et infarkt, fikk jeg vite at kolesterolet bygde seg opp på nytt. Og heldigvis kan jeg ta dette valget; jeg vil ikke at det skal skje igjen! Jeg begynte å lese om disse tingene, og fant ut at 82 % av pasientene som hadde gått over til en plantebasert diett, hadde blitt friskere av seg selv, arteriene deres renset seg.»
– Bill Clinton, tidligere president og veganer

Det forandret hele metabolismen min, jeg gikk ned 24 pund og fikk omtrent den vekten jeg hadde som student. Men jeg gjorde det av en annen grunn: Etter å ha tatt en by-pass-operasjon for et infarkt, fikk jeg vite at kolesterolet bygde seg opp på nytt. Og heldigvis kan jeg ta dette valget; jeg vil ikke at det skal skje igjen! Jeg begynte å lese om disse tingene, og fant ut at 82 % av pasientene som hadde gått over til en plantebasert diett, hadde blitt friskere av seg selv, arteriene deres renset seg. Jeg ville være del av dette eksperimentet, jeg ville se om jeg kunne bli en av de som hadde en selv-helende mekanisme», forteller Clinton i et TV-intervju.¹¹⁾

De som spises

Grunnene som flere offentlige personer gir for å kutte ut kjøtt blir ofte konsentrert rundt helse og miljø. Men mange ser det også fra en annen vinkel; den mest åpenbare grunnen til å ikke ta noen annens liv for smakens skyld, er nettopp respekt for denne andre. Noen av de fremste forkjemperne for en kjøttfri matproduksjon de senere årene, har selv vært en del av det industrialiserte landbruket. Tre av dem ble portrettert i den prisvinnende filmen «Peacable Kingdom» som kommer ut i ny versjon i år, produsert av det idealistiske filmselskapet Tribe of Heart.¹³⁾

Harold Brown, en tidligere storfebonde, fikk vite om veganisme etter å ha måttet legge om kostholdet på grunn av et hjerteinfarkt i tidlig alder. Brown var oppvokst på en «småskala» gård, og innså for alvor hva respekt for dyr innebærer da han ved en tilfeldighet besøkte Farm Sanctuary – en organisasjon som redder gårdsdyr fra slakt. «Jeg var som en hvilken som helst annen unge oppvokst på gård med dyr. Det var en indoktrinering i forhold til hvordan jeg skulle forholde meg til dyr. Den startet med foreldrene, så fra familien, samfunnet, 4H, landbruksskolen jeg gikk på, komplementert med TV-reklame som forteller deg hvor essensielt kjøtt, melk og egg er for menneskers helse. Med denne type påvirkning tenkte jeg knapt over de tingene jeg måtte gjøre på gården – driving av dyr, kastrering, avhorning og slakting som jeg også har gjort nok av. (…) Men det er som om vi innerst inne vet at dette egentlig er galt, ellers ville jeg ikke blitt så trist når dyrene ble slaktet. (…) I mine øyne finnes det ikke noe som heter «humane dyreprodukter», «humane driftsformer», «human transport» eller «human slakt»»,  forteller Brown, som nå har startet organisasjonen FarmKind for å «være en ressurs for bønder som ønsker å gå over fra dyrebasert til plantebasert landbruk».^{14) 15)}

«Det var en indoktrinering i forhold til hvordan jeg skulle forholde meg til dyr. Den startet med foreldrene, så fra familien, samfunnet, 4H, landbruks-skolen jeg gikk på, komplementert med TV-reklame som forteller deg hvor essensielt kjøtt, melk og egg er for menneskers helse. (…) I mine øyne finnes det ikke noe som heter humane dyreprodukter, humane driftsformer, human transport eller human slakt.»
– Harold Brown, veganer og  tidligere melkebonde

Den andre av de tre er Howard Lyman, også han begynte tankeprosessen mot en vegansk livsstil etter sykdom. Etter en kreftoperasjon med én av en million sjanse for å bli frisk, tok Lyman et oppgjør med sin livsstil som en av stor-karene innenfor amerikansk agrobusiness med et stort antall ansatte og tusenvis av «kjøttfe». «Jeg så meg i speilet og det var første gang i livet hvor jeg var ærlig med meg selv. Jeg hadde hele livet sagt at jeg var glad i dyr, og spurte meg selv: Hvis jeg virkelig bryr meg så mye om dem som jeg sier, burde jeg da spise dem? Jeg har sett hundrevis av slakterier og tusenvis av dyr dø, jeg vet at de dyrene visste hva som skulle skje dem. De så hva som skjedde med andre dyr, de kjente luktene rundt seg. Er det virkelig nødvendig? Jeg så frykten i øynene deres, men jeg tillot meg aldri å virkelig tenke over det før etter operasjonen min.

«Jeg hadde hele livet sagt at jeg var glad i dyr, og spurte meg selv: Hvis jeg virkelig bryr meg så mye om dem som jeg sier, burde jeg da spise dem?»
– Howard Lyman, amerikansk bonde og dyrerettighetsaktivist

Hva skulle jeg si til min kone, hvordan skulle jeg fortelle henne at vi hadde milioner av dollar investert i å fôre opp og drepe dyr, og så foreslå for henne at vi kanskje burde komme oss ut av denne businessen? Hvordan skulle jeg snakke med vennene mine om dette, når alle jeg kjente drev med akkurat det samme som meg?», forteller Lyman.¹⁴⁾ Siden har han snakket med ikke bare venner, men tusenvis av mennesker gjennom sine foredrag og filmer. Og ikke minst gjennom rettssaken mot ham og Oprah Winfrey som ble igangsatt av storfeoppdretternes forening i USA etter hans kritikk av husdyrhold på TV-vertinnens show – en rettssak som han og Oprah Winfrey vant.¹⁶⁾

Den tredje dyrerettighetsforkjemperen med bakgrunn som husdyrbonde, er også del av den voksende trenden med å etablere «sanctuaries» for dyr fra kjøttindustrien. Cheri Ezell-Vandersluis og hennes mann startet Maple Farm Sanctuary når de innså at selv deres iherdige forsøk på å drive husdyrproduksjon på den mest mulig dyrevennlige måten, innebar et stort svik mot dyrene.

«Humant landbruk er å dyrke frem råvarene for en plantebasert matproduksjon. Inhumant landbruk er å avle opp følende skapninger for produksjon og konsumpsjon.»
– Cheri Ezell-Vandersluis

Hun beskriver sin utvikling mot veganisme og dyrs rettigheter slik: «Vår samvittighet tillot oss etterhvert ikke å fortsette med melkekuer. Isteden begynte vi med melkegeiter. Jeg tenkte kanskje det kunne være et alternativ – vi kunne ha dyrene, selge melken og killingene kunne selges som kjæledyr. Vi elsket geitene og ville at de skulle ha et best mulig liv. Men vi måtte jo overleve, og snart innså vi at det ikke var nok med melk – og ikke så mange mennesker ville ha geiter som kjæledyr. Det var bare så altfor mange killinger, de måtte jo ha en hvert år for å holde igang melkeproduksjonen. Så vi begynte å selge dem som kjøtt. Når vi et par ganger fikk se hvordan killingene våre døde, satte det igang endrings-prosessen. Ja, du kan fôre dem opp, la dem beite i gresset og børste dem hver dag, men når du til slutt lemper dem inn i en slaktebil, så har det lite å si om du ber en bønn før de slaktes eller om du bare føyser dem avgårde. Halsen deres blir kuttet uansett. De føler smerte. Jeg tør ikke tenke på hvilke tanker og følelser som går gjennom dem. Ser du i øynene deres, så ser du redselen og forlattheten. For Jim og meg er det nå en veldig tydelig linje mellom humant og inhumant landbruk. Humant landbruk er å dyrke frem råvarene for en plantebasert matproduksjon. Inhumant landbruk er å avle opp følende skapninger for produksjon og konsumpsjon.»¹⁷⁾

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2011.

Vi trenger din hjelp for å kjempe for dyrenes rettsvern. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Kilder

• 1) Meatlessmonday.com (Hentet 2011)
• 2) Meatfreemondays.com (Hentet 2011)
• 3) Donderdagveggiedag.be (Hentet 2011)
• 4) «Belgian city plans veggie days, News.bbc.co.uk, 12.05.2009
• 5) The Guardian, 26.01.09
• 6) Oxygen.mintel.com (Hentet 2011)
• 7) Dw-world.de (Hentet 2011)
• 8) «Beans- a viable alternative to meat», Rnw.nl http & «Europes first vegetarian butcher opens for business in the Netherlands», Meatfreemondays.com (Hentet 2011)
• 9) «Bli vegeterianer- redd jorda, Tv2nyhetene.no, 27.10.2009
• 10) «So far in veganism», Vegnews.com (Hentet 2011)
• 11) «So far in veganism», Vegnews.com (Hentet 2011)
• 12) «Clinton Blitzer Weight Loss», Cnn.com, 22.09.10
• 13) Tribeof heart.org (Hentet 2011)
• 14) «Peacable Kingdom Documentary», Jenny Stein & James LaVeck, Tribe of Heart (2004)
• 15) Farmkind.org (Hentet 2011)
• 16) «Mad Cowboy: The Documentary», Dr. P. Fitzgerald, H. Lyman & M. Nealon, Voice for a Viabe Future (2004)
• 17) Maplefarmsanctuary.org (Hentet 2011)