Leder: Produksjonsdyr
Dyr som utnyttes utnyttes av oss mennesker sorteres oftest i kategorier med betegnelser som leder oss bort fra hva dyrene er, og som heller forklarer hva vi bruker dem til. «Produksjonsdyr» er én slik kategori.
Hvis man kaller et dyr for «produksjonsdyr» har man fradømt det retten til å være et individ, og gitt oss selv retten til å legge vekk omtanke og respekt. Vi ledes gjennom begreper til å betrakte dyr som masser, som man ikke trenger å forholde seg til på individnivå.
Griseindustrien- «Faktisk lovlig»
I NOAHs Ark har vi det siste året hatt fokus på både grisene og kyllingene – de landbaserte dyrene som i størst grad masseproduseres i Norge. I høst ble NOAH også ferdig med en dokumentarfilm om griseindustrien. Filmen er basert på opptak NOAH selv har gjort på landbruksskoler, og under-cover-opptak fra Frank Nervik. Nervik bidro med materiale til NRK/Piraya-filmen «Griseindustriens hemmeligheter» fra 2019. Men lite ble vist av det filmmaterialet som illustrerer grisens hverdag i stimulifattige omgivelser, og lovlige praksiser som påfører smerte og stress. Derfor fikk NOAH materialet for å lage en fakta-film om grisenes liv. Etologi- og veterinæreksperter som Per Jensen (Lidköping Universitet), Bo Algers(Sveriges Lantbruksuniversitet), Marc Bekoff (Colorado Universitet) og Lori Marino (Evory Universitet) deltar for å redegjøre for grisenes behov. Lanseringen av filmen foregikk på et webinar på NOAHs facebooksider. I etterkant var det samtale med statssekretær i landbruksdepartementet, Widar Skogan.
«Vi ledes gjennom begreper til å betrakte dyr som masser, som man ikke trenger å forholde seg til på individnivå.»
NOAH satt pris på at Skogan deltok, men det var lite å hente for grisene fra statssekretæren. På spørsmål om han så at noen regler burde endres, var det ikke svar å få. Og konfrontert med at eksperter mener CO2-avliving som 90% av griser utsettes for, burde forbys, uttalte statssekretæren at han anså det som «den beste» metoden, og at dette bare skjedde én gang i livet til grisen. Dette illustrerer hvordan man tenker om produksjonsdyrene. Det er ikke «så farlig» med deres lidelse.
I etterkant av NOAHs film uttalte grisebønder til avisen Nationen at de ikke «kjente seg igjen». En bonde hadde postet et bilde av seg selv med griser utendørs – en produksjon som kun omfatter 1% av grisene i Norge. Hun uttalte at filmen til NOAH – som fokuserte på driftsformen som er aktuell for 99% av grisene – «gir et forvridd uttrykk av svinenæringen»…
En annen bonde «påpeker at et normalt grisehus ikke er slik det blir framstilt i filmen». Kritikken ledsages av et bilde hvor bonden holder en grisunge tett opp mot kinnet, og resten av fotografiet viser taket – bortsett fra et lite hjørne hvor man kan skimte de trange bingene til et «normalt grisehus» – ganske så likt NOAHs film. Atter en bonde uttaler at «dette er ikke en film for å sette fokus på hverdagen til en gris, det er en film laget for å få folk til å kutte ut svinekjøtt». Det slo ikke vedkommende at dette kunne være to sider av samme sak.
Sauedriftens fasade
For publikum begynner det imidlertid å bli en kjent sak at verken griseindustrien eller kyllingindustrien er forenelig med dyrenes behov. Stadig flere snur seg vekk fra «industri-kjøtt». Men hva med sauene? Sauehold fremstilles ofte som en kontrast til masse-industrien med gris og kylling, en mer «naturlig», mer «akseptabel» produksjon. Vil man reklamere for norsk landbruk, er det gjerne sauen man bruker. Og sauen avbildes alltid ute i det fri – stort sett med fjell og fjorder i bakgrunnen. Når norske politikere vil fremsnakke kjøttindustrien – og det vil de ofte – er det gjerne sauene det snakkes om. Det snakkes om beite, selvforsyning, levende bygder, kulturlandskap – og alt dette legges på sauens skuldre. Men sauedriften har også sin pris. For sauene selv. For naturen og de ville dyrene. For klimaet. Og for samfunnet. Også sauen behandles som et «produksjonsdyr» – i en saueflokk er ikke individene det viktige. At de står i trange binger 8 måneder i året er det få som nevner. At de står i timevis i trange biler til slakteriet og hva de opplever ved ankomsten er det heller ingen iver etter å snakke om. Heller ikke at dette er svært intelligente og sosiale dyr. I dette NOAHs Ark er det imidlertid sauen som spiller hovedrollen – og ikke som «symbol» på alskens politiske saker, men som seg selv.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2020.
Vil du støtte NOAHs arbeid for dyrene i landbruket? Bli medlem i NOAH!
