NOAH har kjempet hardt for kuenes rettigheter til å få komme ut av fjøset noen uker i året, og for at det om noen år ikke lengre er lov å lenke dem fast til en bås de resterende ukene. Men næringen presser på for å reversere de vedtatte endringene for kuene, og NOAH har derfor nettopp sendt en appell til stortingspolitikere, Mattilsynet og Landbruks- og matdepartement om at de lovfestede kravene om løsdrift og utegang for kuer ikke må reverseres.
Kuer som brukes til å produsere melk holdes innesperret de fleste av årets måneder – de få ukene med mosjonskrav bør utvides, ikke innskrenkes. Flere dyr holdes også lenket fast til samme sted (båsen) med en elektrisk bøyle («kutrener») over ryggen for ytterligere å kontrollere deres bevegelser (og dermed gjøre renholdet lettere). NOAH har jobbet for forbud mot bås og elektrisk bøyle siden tidlig 1990-tallet, og bidro til at Rådet for dyreetikk anbefalte regelendring i 1994. I 2004 ble det bestemt at alle kuer skal bo i løsdriftsfjøs fra 2024.
NOAH ser at næringen stadig presser på for å reversere reglene som NOAH og andre som setter dyrenes behov i fokus har kjempet frem over mange år, og mener det er skandaløst at deler av næringen fortsatt prøver å unndra seg disse reglene – som er de eneste regelen som faktisk omhandler dyrenes adferdsbehov.
Krav om løsdrift
NOAH har jobbet i mange år for at kuer ikke skal stå fastlenket i norske fjøs, og løsdriftskravet som ble vedtatt i 2004 er et viktig steg i retning av å erkjenne noen av behovene til de over 100 000 kuene i norsk melkeproduksjon som nå er fratatt nærmest all mulighet for å bevege seg gjennom størsteparten av året.
Da kravet om løsdrift ble vedtatt ble det innført en omstillingsperiode på hele 20 år – frem til 2024. Deretter ble det utsettelse igjen for en del av fjøsene – til 2034. Nå som 2024 sakte men sikkert nærmer seg, ser vi at flere begynner å snakke om en videre utsettelse av vedtaket. At næringshensyn gang på gang skal gå foran hensyn til dyrene er ikke holdbart, og en utsettelse av den allerede lange overgangsperioden er ikke akseptabelt.
Å holde dyr lenket til en plass store deler av livet, er en praksis som ikke har noen sammenheng med de behovene vi vet de har. Båsfjøsene bør nå ses på som en rest fra en tid hvor en ikke hadde kunnskap nok om disse dyrene.
Krav om utegang
Siden 2004 har det vært et krav at kuer som lever i båsfjøs skal få være ute 16 uker i året (men dersom de naturgitte forholdene ikke ligger til rette for 16 ukers beite, kan beitetiden reduseres med inntil fire uker). Etter ti år med overgangsregler og utsettelser ble beitekravet i 2014 også innført for kuer som lever i løsdriftsfjøs, og de har nå rett til å få være ute åtte uker i året.
Men også her er det unntak: Gårder med løsdriftfjøs bygget før 1. januar 2014 og hvor det ikke er egnede beiter, kan slippe kuene ut i en luftegård istedenfor på beite denne tiden. I tillegg får NOAH stadig beskjed om fjøs hvor kuene ikke er ute, og vi har reagert på at det ved enkelte av Mattilsynets distriktskontor legges til rette for dispensasjon fra beitekravet istedenfor å sørge for at dyrene kommer ut, og at kravet ikke følges opp for de som holder dyrene inne uten dispensasjon.
Dette har Mattilsynet heldigvis meldt at de vil ta på alvor fremover – og de har uttalt at beitekravet er et vitkig velferdstiltak for dyrene. Allikevel ønsker enkelte å reversere denne ordningen, og igjen gjøre det lovlig å holde dyrene inne i fjøset hele livet.
Det er et grunnleggende behov for drøvtyggere å beite, på samme måte som det er et grunnleggende behov for alle dyr å oppleve sollys, frisk luft og frihet. Gleden dyrene viser når de springer over markene etter endelig å slippe bort fra halslenka, båsen og den elektriske kutreneren, forteller oss tydelig hva som er naturlig og riktig for dem.
Kuenes rettigheter må styrkes – ikke reverseres
Det er mange forhold som gjør livet til norske kuer dårlig – men retten til å beite noen få uker i året og til å få bevege seg fritt i fjøset ellers i året er de eneste kravene til naturlig adferd som faktisk er lovfestet, og disse må ikke reverseres.
Kravene som enkelte ønsker å fjerne eller utsette ytterligere er krav som omhandler kuers helt grunnleggende behov for bevegelse og utfoldelse – de skal ikke måtte stå fastlenket uten mulighet til annet enn å legge seg ned og reise seg opp mesteparten av sine liv, og de skal ha mulighet til å være ute og oppleve sollys, frisk luft og naturlig beiting noen få uker i året. Disse kravene er selvfølgelig ikke tilstrekkelige til å dekke kuenes behov og ønske om å få bevege seg fritt, få utfolde seg naturlig, samvær med kalvene sine, osv. – men de er viktige minimumskrav, og et lite stykke på vei når det gjelder å ta hensyn til noen av deres naturlige behov. Forsøk på å reversere de få lovfestede adferdsrelaterte krav dyr i landbruksindustrien har, bør derfor blankt avvises av politikerne. Hvis ikke er de med på å undergrave selve Dyrevelferdsloven.
Hjelp oss med å kjempe for dyrenes rettsvern. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
