Kronikk: Hvordan takle klimaendringene med mat?
Joseph Poore er miljøforsker ved Universitetet i Oxford. Denne artikkelen er en oversatt og forkortet versjon av et foredrag Poore holdt under «Cambridge Climate Lecture Series» 28. februar 2019, gjengitt etter tillatelse.
Jeg vil starte med Mato Grosso, Brasil. I denne delstaten finnes det millionvis av storfefarmer som er hugget ut av Amazonasregnskogen. Det som i dag er gårdsbruk her, var for bare 10 år siden uberørt regnskog. ”Avskogingen av Amazonas har i hovedsak skjedd fordi mennesker foretrekker smaken av animalsk fremfor vegetabilsk protein. Å unngå kjøtt og meieriprodukter er sannsynligvis det største enkelttiltaket for å redusere din påvirkning på planeten.”
Landbruksindustrien og klimautslipp
Kun 1-2% av verdens landareal er urbane områder, mens landbruk totalt opptar over halvparten av det globale landarealet. 13 037 arter trues med utryddelse på grunn av landbruk, og mat er ansvarlig for 26% av globale klimagassutlipp. Matsystemet er en sektor som har drevet frem ødeleggelse av vår planet mer enn noen annen. Ifølge vår studie ved Oxford Universitet, står landbruk for 1/3 av sur nedbør, 80% av eutrofiering, 70% av verdens ferskvannsbruk, og bruker 90% av knappe vannressurser. Utfordringene med å håndtere disse problemene vokser hvert år. Vi er nødt til å produsere mer mat i de neste 50 årene, enn det vi har gjort de siste 500 årene.
Prosjektet vårt tok i bruk allerede publisert forskning fra hele verden, basert på faktiske observasjoner og livssyklusanalyser. Vi rapporterte miljøpåvirkning fra ulike matvarer i hele verdikjeden basert på fem indikatorer – arealbruk, vannbruk, klimagassutslipp, sur nedbør og eutrofiering. Gårdene i databasen produserte førti av de største matvarene, som representerer ca. 90% av maten vi spiser. Vi tok for oss 750 publiserte studier, fra 120 land, og den vilkårlige samlingen av gårder gjør studien representativ for globalt forbruk. Denne studien er så vidt jeg vet det mest omfattende datasettet om matens miljøpåvirkning.
«Avskogingen av Amazonas har i hovedsak skjedd fordi mennesker foretrekker smaken av animalsk fremfor vegetabilsk protein. Å unngå kjøtt og meieriprodukter er sannsynligvis det største enkelttiltaket for å redusere din påvirkning på planeten.»
I dag står kjøtt, oppdrettsfisk, egg og meieriprodukter for 83% av jordbrukets arealbruk, og bidrar til 58% av matens klimagassutslipp, på tross av at det kun står for 37% av protein- og 18% av kalori-inntaket vårt. For å illustrere; 100 g storfe med relativt lavt klimagassutslipp produserer fortsatt 6 ganger mer utslipp og bruker 36 ganger mer areal enn bønner og belgvekster.
Vårt mål var å forstå dette spørsmålet: Er det mulig å produsere animalske produkter mer bærekraftig for å jevne ut denne ubalansen? Kort sagt, er svaret nei. På tvers av alle proteinrike produkter og melk, så produserer selv det minst skadelige animalske produktet mer utslipp og bruker mer areal enn vegetabiler. Det å spise plantebasert har større miljøfordeler enn det å spise ”bærekraftig” kjøtt og melk.
Plantebasert kosthold
For å forstå miljøfordelene ved å ikke spise animalske produkter, studerte vi et scenario som innebærer et globalt skifte til plantebasert kosthold. Et scenario som vil redusere eutrofiering med 40%, og arealbruk med 75% – og som dermed frigjør areal til for eksempel produksjon av bioenergi. Per person i verden tilsvarer dette areal nok til å lagre 150 tonn CO2 i planter og jord, eller habitat til 5 fuglearter, 15 pattedyrarter, 20 reptilarter, og 100 amfibiearter.
En slik kostholdsendring reduserer klimagassutslipp med 28% per person. Det som er tydelig, er at fordelene ved å endre kosthold er mye større enn det å kutte ned på flyreiser eller bytte til elbil. Det å bytte til elbil vil for en vanlig brite bidra til en reduksjon i utslipp med 2 tonn per år, mens det å spise plantebasert bidrar til 3 tonn reduksjon per år. Dette tilsvarer 11 tur/ retur-flyvninger fra London til Roma. For å si det enkelt; å unngå kjøtt og meieriprodukter er sannsynligvis det største enkelttiltaket for å redusere din påvirkning på planeten.
Miljømerket mat
Dette betyr ikke at vi ikke skal gjøre andre ting samtidig, men det er viktig å vite hva som har størst effekt. Disse miljøeffektene er det svært viktig å kommunisere ut til forbruker. På en slik måte kan man også ta i bruk mer effektive skatter og subsidier. Den beste måten å kommunisere dette på er trolig en obligatorisk merkeordning, hvor hver eneste matvare er nødt til å vise sin miljøpåvirkning på innpakningen, basert på detaljerte rapporter fra produsenter.
Gjennom verdikjeden kan dette ha effekter som påvirker grossister og foredlere til å ta bedre valg, og i politikken får man tilgang på informasjon som man simpelthen ikke har i dag. En merkeordning på miljøeffekt vil bidra til å øke bevissthet og motivere til bærekraftige matvaner hvor små forbrukervalg kan føre til store endringer. I forbindelse med en artikkel for the Guardian utformet jeg en prototype for et slikt miljømerke som opererer med et trafikklyssystem og viser til både matens klimagassutslipp, men også bruk av sprøytemidler og vann, samt påvirkning på biomangfold. Av erfaring vet vi godt at slike merkeordninger fungerer. I matsektoren – som er den sektoren med størst behov for endring – vil en slik ordning ha stor effekt.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2019
Vil du støtte NOAHs arbeid for mer dyre- og miljøvennlig matproduksjon?
Bli medlem!