Kjøttfrie dager

Landbruks- og matdepartementet er nå i sluttfasen av en stortingsmelding om mat- og landbrukspolitikk. Der er det dessverre lite trolig at våre kjøttrike vaner som er i ferd med å ete oss ut av kloden, blir gjenstand for et kritisk lys. Belastningene for dyrene har også en tendens til å bagatelliseres av departementet. Men bevisstheten på fordelene ved kjøttfri mat er i ferd med å øke.

«Meatless Monday»

Stadig flere har hørt om «Meatless Monday». Gjennom de kjøttfrie mandagene blir vegetarisk mat vanlig og tilgjengelig. «Meatless Monday» utfordrer tankegangen om at en middag må inneholde kjøtt. Johns Hopkins’ Bloomberg School of Public Health i USA lanserte først ideen for å bedre folks helse.

Paul McCartney står bak «Meat Free Monday» i England. McCartney er en aktiv forkjemper for dyrs rettigheter, og brakte hensyn til dyr inn som argument for å velge kjøttfritt.

Byen Gent i Belgia startet som første vestlige by i 2009 sitt eget initiativ for positiv fokus på vegetarmat: Hver torsdag er «Vegetardag», og borgermester Tom Balthazar nevner miljøbelastning og sultproblematikk som viktige grunner. De belgiske byene Hasselt, Sin-Niklas og Eupen, Tel Aviv i Israel, São Paulo i Brazil, Cape Town i Sør-Afrika og de amerikanske byene Covington, San Francisco og Washington D.C. har også en kjøttfri dag i uken.

Flere sykehus har tatt til seg det kjøttfrie budskapet av sunnhetsgrunner, og britiske National Health Service ønsker å innføre kjøttfrie dager på britiske sykehus. Det er likevel skoler og universiteter som leder an i den kjøttfrie trenden: 43 amerikanske grunnskoler og 51 universiteter over hele verden sløyfer kjøttet ukentlig – deriblant Yale og Oxford.

Vegetarprodukter som er spesifikt laget for å oppmuntre folk til å bytte ut de animalske produktene, blir stadig vanligere. En undersøkelse gjort av analysebyrået Mintel i England viser at tre av fem gjerne spiser vegetarprodukter, og 50 prosent er interessert i å spise mer av det. Også i Skandinavia merker man både større etterspørsel og tilbud.

«Den Vegetariske Slakter»

Det skandinaviske utbudet kan likevel ikke konkurrere med for eksempel Dortmund i Tyskland, hvor man i februar i år like godt åpnet et vegansk supermarked. Den nederlandske byen Haag har nok det mest spesielle tilbudet: «Den Vegetariske Slakter», som åpnet i januar 2011, selger produkter basert på lupinfrø – den rosa og lilla blomsten som man gjerne ser langs norske veier. De proteinrike frøene kan, som soyabønner, omdannes til et smakfullt «kjøtt»-produkt. «Lupiner er et bærekraftig alternativ til kjøttproduksjon og gror lettere under europeiske forhold enn soyabønner», ifølge den entusiastiske lupinbonden, Jaap Korteweg.

Profilerte personer gjør sitt til at vegetarmat blir populært; flere verdenskjente skuespillere og artister har blitt vegetarianere. Tidligere president i USA, Bill Clinton, har kuttet ut så godt som alle dyreprodukter – for ham var helsen det avgjørende.

Vi vet at dyrene lider

For mange andre veier erkjennelsen av hva kjøttindustrien innebærer av miljøbelastning og lidelser for dyr tyngst. Paul McCartneys uttalte: «om slakterier hadde glassvegger, ville flere blitt vegetarianere». Kjøttbransjen vil neppe igangsette et slikt tiltak, men at dyrene lider og dør bak lukkede dører bør ikke forhindre noen i å se igjennom idylliserende produktreklame. Vi vet at kyllinger som det spises mest av her i landet, verken har plass eller fysikk til å bevege seg nevneverdig. Vi vet at de aller fleste griser lever i trange binger, de fleste kuer i melkeproduksjon står fastbundet til båsen store deler av livet og de fleste høner fortsatt sitter i bur. Dyrenes hverdag er ubehagelig – og ubehagelige tanker er lette å skyve vekk.

Men for alle som spiser dyreprodukter med en bismak av for mye viten om at de betaler til industrier de egentlig ikke støtter, er det gode nyheter at den dyrevennlige maten blir vanligere. Den kjøttfrie inspirasjonen kommer sakte, men sikkert også til Norge – enten landbruks- og matdepartementet vil det eller ikke.

Kronikk av NOAHs leder Siri Martinsen på trykk i Dagsavisen 06.09.2011