I sommer startet NOAH en debatt som sjelden får så stor plass som den fortjener: Morgenbladet valgte å trykke artikler om kjøttproduksjon fra NOAH, ved undertegnede, som essayserie. Både i Morgenbladets spalter, og i andre aviser og debattprogrammer, ble dyrene bak kjøttet et tema. Debatten satte fokus på hvilket bilde folk flest har av dyrene i kjøttindustrien. Er de nettopp dyr, med følelser og opplevelser, med iboende behov for naturlige omgivelser og uvilje mot smerte og ubehag – eller er de bare kjøttklumper uten noen egen-skaper det er verdt å ta hensyn til?

Mange reaksjoner viste at dette var en etterlengtet debatt. Men for noen var den direkte uønsket. De samme motforestillingene mot å kutte ut eller kutte ned på kjøtt gjentar seg i diskusjonen – enten de kommer fra ministerhold, kjøttbransjen eller den jevne forbruker. NOAHs Ark har tatt for seg gjengangerne av kjøtt-argumentene, og hvordan NOAH bemøter dem.

«Hva skal vi spise?»

«Vi kan jo ikke ete gråstein», sa en innringer til kjøttdebatten mellom NOAH og kjøttbransjen i Rett på (Nrk) 3. september. Kjøttbransjen har dessverre klart å overbevise flere forbrukere om at animalske produkter er en nødvendighet i ethvert måltid. Men man kan lage et vell av matretter ut av grønnsaker, belgvekster, frukt, korn, nøtter, bær og sopp. Det kommer stadig flere ferdigprodukter på markedet, som middagsretter, påleggstyper og desserter, og det finnes et rikt utvalg av vegetarkokebøker og flere titalls tusen vegetaroppskrifter på internett. Vegetarmat blir et stadig lettere valg.

«Folk vil ha kjøtt»

Både kjøttbransje og næringspolitikere legger gjerne ansvaret for økt kjøttforbruk og industrialisert husdyrhold over på forbrukeren alene, og hevder at de ikke «presser på» forbrukerne produktene sine. Men er det ikke nettopp det de gjør? Reklame for mangfoldige millioner treffer forbrukerne årlig – fra bransjer som selv får overført meget store beløp fra staten. Dersom forbrukere hadde blitt tilsvarende overøst med reklame for vegetariske mat-alternativer, og i tillegg hadde hatt lettere tilgang til informasjon om problemene knyttet til husdyrholdet, hadde kanskje også forbruksmønsteret sett annerledes ut?

«Kjøtt er godt»

«Det er så mye godt kjøtt» og «grønnsaker er ikke så godt som kjøtt» var to av innringer-innvendingene mot mindre kjøttforbruk i debatten i Rett på. Til syvende og sist koker det gjerne ned til nettopp dette utsagnet – man tror at smaksopplevelsen vil forringes dersom man ikke spiser kjøtt.

NOAHs oppfordring er: Prøv en dag i uka og se hva du egentlig synes – internett og kokebøker flommer over med gode vegetaroppskrifter. I Gent har hele byen en vegetarisk dag i uka, i flere land har skoler, sykehus m.m. begynt med vegetariske dager. Og dessuten; hvor god appetitt får man egentlig på kjøtt etter å ha besøkt et slakteri? Vi kan snu oss bort, dyrene kan det ikke…

«Vi må produsere mer kjøtt for å mette verden»

«Vi må produsere enda mer kjøtt hvis vårt forbruk ikke skal gå på bekostning av verdens fattigste.» skrev landbruksminister Brekk i en kronikk i Dagsavisen 20. august, som svar på kritikk fra bl.a. NOAH. Produksjon av energikrevende animalske produkter i den vestlige verden er nettopp en av hovedgrunnene til at mange idag ikke har nok mat. Den skjeve ressursfordelingen, hvor kjøttproduksjon legger beslag på store mengder vann, landarealer og energi, fører til at det ikke er mulig å produsere nok mat i verden dersom standarden skal være vestlig kjøttkonsum. Hvordan kan det ha seg at landbruksministeren snur det hele på hodet? En FN-rapport fra juni iår, «Assessing Environmental Impacts of Consumption and Production» (se s. 14-15) sier klart at vi må vri vårt forbruk over i vegetarisk retning for å dempe skadene på miljøet.

«Produksjon av energikrevende animalske produkter i den vestlige verden er nettopp en av hovedgrunnene til at mange idag ikke har nok mat. Den skjeve ressursfordelingen, hvor kjøttproduksjon legger beslag på store mengder vann, landarealer og energi, fører til at det ikke er mulig å produsere nok mat i verden dersom standarden skal være vestlig kjøttkonsum.»

Når norske landbruksmyndigheter prøver å fremstille det slik at kjøtt er det eneste mulige å produsere i Norge fordi vi bare har «gress», underslår de vesentlige fakta: Kyllinger og griser fôres på kraftfôr, og også kuer og sauer spiser vesentlige mengder av det. Kraftfôr er basert bl.a. på korn og soya, som kunne blitt brukt direkte til mat. Opptil 90 % av energien fra fôret går bort i dyrets livsprosesser og «tapes» dermed. Også norsk dyrkingsareale kunne med fordel ha blitt brukt mer effektivt ved å produsere mat direkte til mennesker.Produksjon av energikrevende animalske produkter i den vestlige verden er nettopp en av hovedgrunnene til at mange idag ikke har nok mat.

«Dere vil jo at folk skal bli vegetarianere»

Både kjøttbransjen og statsekretær Ola T. Heggem, som var i debatt med NOAH i Her og Nå (Nrk) 10. august ser ut til å legge tyngden i sin argumentasjon mot NOAHs arbeid for å fremme en vegetarisk livsstil. Og selvsagt vil NOAH at kjøttforbruket skal svinne hen: Det er ikke i dyrenes interesse at vi spiser dem, og NOAH arbeider for nettopp dyrenes beste. NOAH synes det er viktig å innrømme at dyr både har interesse av sin livskvalitet og sitt liv. Samtidig som NOAH sørger for å føre inn nye tanker og spørsmål i samfunnsdebatten – slik som hva vi mennesker egentlig har rett til å gjøre mot dyr og hvorvidt rett til å utnytte gir makt til å utnytte – poengterer vi også hvordan dyrenes behov systematisk nedvurderes i det industrialiserte landbruket.

De som støtter NOAH inkluderer også  jegere og husdyrbønder – som til tross for at de selv ikke alltid agerer etter dyrenes interesser i enhver sammenheng, ønsker at NOAH skal jobbe for et samfunn hvor dyrs status er mye høyere enn den er idag. Når kjøttbransje og næringspolitikere prøver å skape et inntrykk av at man må spise kjøtt for å diskutere dyrevelferd, er dette et absurd forsøk på å holde diskusjonen på sin egen banehalvdel; å ha fortsatt økt forbruk av dyr som en forutsetning og samtidig utelukke bransjens skarpeste kritikere fra debatten. NOAH fremmer større respekt for dyrs livskvalitet såvel som deres livsønske – kjøttbransjen fremmer i store trekk sin egen økonomi, slik leder i Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund skrev i Morgenbladet 6. august: «Vi har en veldig grei agenda: Å selge mer kjøtt, (…), og å få mer lønnsomhet i bransjen.» Problemet er at mange dessverre antar at dyr som vi utnytter for mat har mindre evne til å oppleve både negative og positive opplevelser enn de dyrene vi er vant til å ha et nærmere forhold til.

«Dyrene har det bra i Norge»

«Det er bare en påstand at dyrene lider», gjentok leder av Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund flere ganger i debatt med NOAH i debattprogrammene Dagsnytt 18 og Rett på, denne sensommeren. En variant av argumentet er at dyrene er beskyttet av dyrevel-ferdsloven – og dermed må ha det bra. Det er en merkelig kjensgjerning at det avkreves dokumentasjon på at en ku lider dersom hun står i åtte måneder i strekk uten å kunne bevege seg normalt eller ha normal kontakt med andre dyr – selv det at hun får elektrisk støt hvis hun ikke går et skritt tilbake før hun gjør fra seg, blir beskrevet som «dyrevelferd» av noen.

«Problemet er at mange dessverre antar at dyr som vi utnytter for mat har mindre evne til å oppleve både negative og positive opplevelser enn de dyrene vi er vant til å ha et nærmere forhold til.»

Dersom en hund hadde stått bundet i et så kort bånd at han ikke kunne snu seg, med en sperre på hver side, og dessuten fikk elektrisk støt om han gjorde fra seg på feil sted innenfor den begrensede plassen, ville man blitt møtt med sinne fra de fleste dersom man spurte om «dokumentasjon» på at hunden ikke hadde det bra. Problemet er at mange dessverre antar at dyr som vi utnytter for mat har mindre evne til å oppleve både negative og positive opplevelser enn de dyrene vi er vant til å ha et nærmere forhold til. Dette finnes det ikke noe vitenskapelig grunnlag for å anta. For øvrig finnes det også et stort antall studier som netopp dokumenterer at kuer og andre dyr lider mentalt og fysisk av begrensede, stimulifattige omgivelser innenfor landbruket, i tillegg til de produksjonssykdommer de utsettes for.

«Vi følger loven»

«NOAH trekker frem noen få uheldige tilfeller som vi jobber med å få gjort noe med (…) vi følger reglene», var en annen av Kjøttbransje-lederens gjengangere i de nevnte debatter. NOAH har i kjøttdebatten ikke trukket frem et eneste enkelttilfelle eller dyretragedie – fordi regelverket i seg selv er opphav til den største dyretragedien: Aksepten for at dyr kan frarøves det meste som er viktig for dem for å utnyttes av oss. Om dyreholdere «følger loven» er derfor ikke hovedpoenget. Loven tillater at kyllinger holdes 24 stykker på en kvadratmeter, og vokser seg til dobbel størrelse av en normal voksen høne på bare fire uker. Loven tillater at ti griser lever på ti kvadratmeter innendørs hele livet. Loven tillater at kalver tas fra mødrene sine samme dag som de er født. Å følge loven er dessverre ikke ensbetydende med å ta hensyn til dyr.

«De merker ikke så mye uansett»

Filosof Per Ariansen ble intervjuet i Morgenbladet 13. august, og på spørsmål om hvorfor vi har rett til å ta dyrs liv svarer han med å trekke i tvil dyrenes evne til bevisst opplevelse av annet enn de mest basale behov: «Det er jo tenkelig at de dyrene vi spiser ikke har evner til å oppleve eller oppdage at deres liv har vært langt eller kort. Om du kunne intervjue kyr i det hinsidige, kunne det jo være at de ikke hadde annet å si enn «gress» uansett hva du spurte om.» Å trekke i tvil dyrenes evner og ønsker er en behagelig bortforklaring – det er lettere å ta livet av dem, og til og med utsette dem for smerte, om man holder fast ved tanken om at det er «det samme for dyrene». Det er ikke det samme for dyrene. De kjemper for sitt liv når de føler at det er truet. De knytter bånd til hverandre og savner hverandre. De opplever glede og har forventninger. De unngår ubehag og søker behag. De gjør seg erfaringer fra fortiden, og tenker også fremover i tid.

Dette er ikke nyheter for mange av de som lever sammen med dyr, men forskning må ofte til for å overbevise skeptikere. Forskere som har brukt årevis av sine liv på å dokumentere ulike dyrs livsløp under naturlige betingelser gir oss denne viten. De dyrene vi spiser blir sjeldnere studert på samme måte – få følger grisenes naturlige livsløp under naturlige betingelser. Griser studeres stort sett innen produksjons-rammenes begrensninger: Man dokumenterer at de blir frustrerte av å tas tidlig fra sin mor, men man studerer ikke det normale samspillet i en familieflokk. Men dyrene som kalles produksjonsdyr er ikke vesensforskjellige fra de dyrearter som man har studert mer inngående, når det gjelder grunnleggende følelser. De har det samme utgangspunktet for et variert følelsesliv. Det er vi som setter begrensningene for dem – og som «filosoferer» bort deres evner.

«Produksjonsdyrene er ikke kjæledyr»

En innringer til Nrks Rett på-program var selv bonde, og mente at NOAH så på produksjonsdyrene som «kjæledyr» – og det kunne man ikke gjøre. Her berører man gjen et av kjerne-problemene i vårt forhold til dyr: Hvordan vi mennesker klassifiserer dyr i ulike kategorier etter «bruksområde», og tror at dette har noe å si for hvordan dyrene selv oppfatter sitt liv, og for hvilke behov de har. NOAH ser ikke på noen dyr som verken «produksjonsdyr» eller «kjæledyr», men som ulike individer med behov for trygghet, frihet, sosial tilknytning og utfoldelsesmuligheter. En gris har like stort behov for å bevege seg, kan bli like glad i et annet dyr og føler like mye smerte, som en hund.

«Men dyrene som kalles produksjonsdyr er ikke vesensforskjellige fra de dyrearter som man har studert mer inngående, når det gjelder grunnleggende følelser. De har det samme utgangspunktet for et variert følelsesliv. Det er vi som setter begrensningene for dem – og som «filosoferer» bort deres evner.»

Det er ingen biologisk forskjell mellom de dyrene vi respekterer mer og de dyrene vi respekterer mindre – og derfor kjemper NOAH for alle dyrs rettigheter.NOAH ser ikke på noen dyr som verken «produksjonsdyr» eller «kjæledyr», men som ulike individer med behov for trygghet, frihet, sosial tilknytning og utfoldelsesmuligheter.

Reaksjoner

Når man diskuterer dyrene i kjøttindustrien, møter man de som har uvilje mot å ta dyrenes opplevelser innover seg. Men man møter også mange som er takknemlige for at nettopp disse dyrenes skjebner blir satt på agendaen. De positive tilbakemeldingene på NOAHs medieutspill de siste månedene har vært mange – her er noen av dem: En veterinær som gjenkjenner beskrivelsen av brudd på lovverket på slakteri; en familie som har gjort avtaler om å redusere kjøttforbruket sitt; en innehaver av en hønefarm som vil forbedre forholdene på gården; en tidligere vegetarianer som nå har tatt beslutning om å bli veganer; en jente oppvokst på melkebruk som har bestemt seg for å slutte med kjøtt. Sistnevntes ord illustrerer hvordan man ofte blir en del av en utnytting man egentlig ikke ønsker å være en del av: «For meg som har vokst opp på gård med melkekyr har det vært vanskelig å innse at disse dyrene ikke har det bra i fangenskap. Slik jeg husker det fra da jeg var liten hadde de det bra, og vi var svært glade i kuene våre. Det du skrev om brutal slakting og at kalvene blir tatt i fra dem, var en tankevekker for meg.»

Sommeren 2010: kjøttdebatten dag for dag

• 2. juni: En FN-rapport lanseres som presiserer at vi må vri vårt kosthold over til vegetarisk mat – den får intenasjonal media, men nevnes ikke i norske medier – til tross for at en av hovedforfatterne er norsk.
• 3. juni: Landbruksministeren holder feirings-tale på 100-års jubileum for Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund på Karl Johan. NOAH demonstrerer ved siden av med utstilling av slakteribilder.
• 6. juni: NOAH deltar på Miljøfestivalen i Oslo med fokus på vegetariske løsninger.
• 15. juni: Aftenposten har en stor reportasje om at «vi må utvikle nye matkilder» – fokus på ressurs- og miljøproblemer ved kjøttproduk-sjon og utvikling av bl.a. in vitro kjøtt.
• 19. juni: NOAH bidrar til å sponse Norges første vegetarfestival som holdes i Oslo – stor suksess med over 1000 besøkende.
• 2. juli: Første artikkel om kjøttproduksjon generelt og storfe spesielt, i Morgenbladets essay-serie om industrielt husdyrhold, skrevet av NOAHs Siri Martinsen.
• 9. juli: Andre artikkel om oppdrettsfisk i Morgenbladets essay-serie.
• 14. juli: Professor i forbrukersosiologi Runar Døving skaper medieoppmerksomhet med et utspill om at besøksgårder lurer barn, og at man heller burde dra på slakteri for å få vite hvordan matproduksjonen virkelig foregår.
• 15. juli: Statens institutt for forbruksforskning reagerer på dagligvarekjedenes grillkampanjer og dumpingpriser på kjøtt, og mener de går på tvers av kostholdsråd (bl. i Aftenposten).
• 16. juli: Tredje artikkel om kyllingoppdrett i Morgenbladets essay-serie.
• 20. juli: Aftenpostens kommentator Mala Naveen Wang skriver om «den store kjøttsøvnen» – at vi stadig spiser mer kjøtt og lukker øynene for problemene ved det.
• 23. juli: Fjerde artikkel om eggproduksjon og høner i Morgenbladets essay-serie.
• 30. juli: Femte artikkel om griseoppdrett i Morgenbladets essay-serie, de siste ukene har det også kommet flere innlegg som både kritiserer og støtter innholdet i essay-serien.
• 3. august: Siw Grindaker, tidligere kreftpasient, skriver kronikk i Dagsavisen med hardtslående kritikk mot Landbruksdepartementets fokus på å produsere mer kjøtt, og foreslår at rødt kjøtt merkes med kreftfare.
• 6. august: NOAHs Siri Martinsen skriver kronikk i Dagsavisen om hvordan Landbruksdepartementet fremstår som et reklamebyrå for kjøttprodusenter, og underslår dyrevern – og miljøproblemer ved kjøttindustrien. Samme dag debatterer Siri Martinsen med leder i Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforening, Dag Henning Reksnes, i Dagsnytt 18 om hvorvidt dyrene i kjøttindustrien lider. Reksnes har et innlegg i Morgenbladet samme dag om at det meste er bra innenfor husdyrholdet.
• 9. august: Leder i Bonde- og Småbrukarlaget har innlegg i ulike aviser hvor det innrømmes at landbruket har satset på å få opp kjøttforbruk, at man må bruke mer korn til menneskemat, og kutte ned kraftfôrbasert kjøtt fra fugl og gris – hovedpoenget er imidlertid at vi bør spise noe kjøtt fra ku og sau.
• 10. august: Siri Martinsen og stassekretær i Landbruksdepartementet Ola T. Heggem debatterer i Her og Nå, Nrk, om kjøttproduksjonens konsevenser for miljø og dyr.
• 13. august: Morgenbladet har en firesiders reportasje om hvorvidt det er riktig eller galt å produsere og drepe dyr for kjøtt – med intervjuer av en bonde og to filosofer. Samme dag dekkes åpningen av nordeuropas største slakteri, Nortura Malvik, i mediene og landbruksministeren holder tale hvor han presiserer at vi må produsere mer kjøtt i Norge for å mette folk.
• 20. august: Siri Martinsen runder av kjøttdiskusjonen i Morgenbladet med et innlegg om bl.a. hvorfor mange ikke vil ha med de grunnleggende spørsmålene om vår rett til å utnytte, i kjøttdebatten. Landbruksministeren svarer samtidig Siri Martinsen og Siw Grindaker med kronikk i Dagsavisen – og proklamerer at vi må produsere mer kjøtt i Norge fordi flere sulter i verden.
• 21. august: FIVH har et utspill om at grønnsaker har blitt dyrere og kjøtt billigere i Norge – og krever kjøttmoms for å snu dette.
• 24. august: Siri Martinsen og Siw Grindaker svarer Brekk med kommentar i Dagsavisen.
• 27. august: Morgenbladet intervjuer forfatteren av Eating Animals, Jonathan S. Foer, i anledning av at boken utkommer på norsk.
• 29. august: Nrk Radiofront intervjuer professor Stig Omholt ved UMB om forskning på in vitro kjøtt.
• 2. september: NOAHs Siri Martinsen debatterer om kjøttindustrien med leder i Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforening, Dag Henning Reksnes, på NRK-radios «Rett På»

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2010.

Se debatt om kjøttproduksjon i Dagsnytt 18 her:

NOAH jobber hardt for å stoppe lidelsene for dyrene i landbruket,
MEN VI TRENGER DIN HJELP.