Jordbruksforhandlingene 2020


Det haster med handling på jordbruksfeltet. Korona-situasjonen har vist oss hvor sårbart matsystemet vårt er.

Stortinget ba den 24. mars regjeringen om å stimulere til «økt norsk plantebasert matproduksjon og selvforsyning i inneværende år». Det er ingen tvil om at den mest ressurseffektive matproduksjonen er den plantebaserte. Klimakrisen krever også tilsvarende handling, og vi vet at matproduksjon lengre ned i næringskjeden også er det beste klimatiltaket. I jordbruks- og matpolitikken mangler det konkret handling for redusert kjøttforbruk og -produksjon, og næringen selv nekter å erkjenne viktigheten av redusert husdyrproduksjon. Dette ser vi også i årets jordbruksavtale. Ikke minst er det viktig for landbruksdyrene at husdyrproduksjonen reduseres – færre dyr betyr også mindre masseproduksjon av dyr, og dermed også mindre lidelse.

NOAH skal kl. 12.00 den 19. mai 2020 arrangere et webinar om jordbruksforhandlingene hvor vi tar opp flere av utfordringene knyttet til jordbrukspolitikken – dyrevelferd, natur, klima og miljø, helse og matforsyning. For mange er jordbrukspolitikk, jordbruksforhandlinger, og terminologien rundt det vanskelig å forstå, og det at politikken er så komplisert gjør det utfordrende for forbrukeren å ta informerte matvalg. NOAH ønsker å formidle norsk jordbrukspolitikk, og konsekvensene av den, på en håndfast og forståelig måte – for folk flest. Under finner du en gjennomgang av årets jordbruksavtale, som vil være noe av utgangspunktet for webinaret.

Gjennomgang av avtalen for 2020-2021

30. april 2020 la staten, ved Landbruks- og matdepartementet, og jordbruket, ved Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag frem årets jordbruksavtale. Avtalen var i år et resultat av «forenklede forhandlinger» som følge av korona-situasjonen. Siden situasjonen er preget av stor økonomisk usikkerhet, ble forhandlingene gjennomført uten grunnlagsmateriale i form av Budsjettnemnda for jordbrukets beregninger og prognoser. Av den grunn ble avtalen også levert to uker på forskudd. Forhandlingstemaene ble i forhandlingene begrenset, og avtalen endrer på få ordninger. Arbeidet med virkemidlene i jordbruksavtalen er utsatt til neste års forhandlinger.

Fjorårets jordbruksavtale innehold en «satsing» på frukt- og grønt sektoren. Årets avtale viderefører denne satsingen, og følger opp noen av anbefalingene gitt av rådgivende utvalg for innovasjon og vekst i grøntsektoren. Staten og jordbruket foreslår å følge opp grøntsatsingen på flere måter – blant annet ved å:

  • Øremerke 120 millioner kroner av landbrukets Investering og bedriftsutviklingsmidler (IBU) til grøntproduksjonene.

    Hvorfor er det positivt? Det som er positivt med dette er at småskalaprodusenter også omfattes av ordningen, og at det ligger inne en føring om at nye produsenter skal prioriteres ved markedsvekst. Flere produsenter har med tiden uttalt hvor vanskelig det kan være å komme inn på grøntmarkedet, på tross av behovet for økt norskandel, så det at denne føringen ligger inne i avtalen er et stort pluss.

  • Videreføre øremerking av forskningsmidlene til grøntformål på 10 millioner kroner. Partene er enige om at midlene skal gå til en utredning av næringens moderniserings- og innovasjonsbehov. Denne utredningen skal ferdigstilles til neste års jordbruksoppgjør.

    Hvorfor er det positivt? Lagring er svært viktig for å utvide sesongen og levetiden til norsk frukt og grønt. Mange av anleggene er i dag gamle og har behov for modernisering. Forskning på modernisering og lagringsteknologi er derfor en viktig satsing.

  • Partene anbefaler at næringsaktørene i grøntsektoren i løpet av 2020 opprettet et Forum for norsk grønt, da det er et behov for sterkere samordning innen forskning og innovasjon innad i sektoren.
  • Målprisene for frukt og grønt økes med 2 prosent, målprisen for potet økes med 13 øre per kilo.

    Hvorfor er det positivt? Økt målpris gir økt gevinst til bonden. Det er et viktig steg for at det skal være lønnsomt og attraktivt å produsere norsk frukt og grønt.

HVA ER MÅLPRIS? – Målpris er fastsatte priser som jordbruket i realiteten skal kunne oppnå i et balansert marked, gitt det fastsatte importvernet og de markedsreguleringsmulighetene som er til disposisjon. Det er som en slags makspris, selv om målprisen også har en «øvre prisgrense». Om den øvre prisgrensen overstiges to uker på rad, settes det i verk administrative tollnedsettelser

  • Distriktstilskudd til frukt, bær og grønnsaker økes med 10 millioner kroner, inkludert potetproduksjon i Nord-Norge.
    Hvorfor er det positivt? Distriktstilskudd bidrar til geografisk fordeling av produksjon, og til å opprettholde spredt matproduksjon over hele landet.
  • Arealtilskuddet til poteter økes med 21,7 millioner kroner

HVA ER AREALTILSKUDD? – Arealtilskudd er en type produksjonstilskudd som du som bonde kan søke på. Målet med ordningen er å bidra til å styrke og jevne ut inntektene mellom ulike produksjoner – både etter type og beliggenhet. Det gis i kr per dekar, og differensieres etter ulike geografiske soner og type produksjon. For eksempel får potetprodusenter i Troms, Nordland og Finnmark betraktelig mer arealtilskudd enn resten av landet, av hensyn til utfordringer knyttet til geografi og klima.

Andre positive sider ved avtalen

  • Øker målpris på korn (17 øre for mathvete, 14 øre for matrug)
  • Arealtilskudd for korn økes med 25,6 mill. kroner

Negative sider

Klima
Landbrukets organisasjoner, og Landbruks- og matdepartementet nekter fortsatt å erkjenne reduksjon i kjøttproduksjon som et effektivt klimatiltak. I årets avtale ligger det fast at jordbruket skal satse på så å si alt utenom kostholdsendring. Dette på tross av at Miljødirektoratet har trukket frem kjøttkutt som et av de mest kostnadseffektive klimatiltakene.

I jordbruksavtalen for 2020-2021 står det at jordbruket skal satse på:

– fossilfri oppvarming og maskinpark;
– biogass;
– gjødsellager og miljøvennlig gjødselspredning;
– klimatilpasning;
– økt kunnskapsgrunnlag

Hvorfor er dette negativt? Alle klimatiltak er selvfølgelig viktige, men tiltakene jordbruket lister i årets jordbruksavtale vil ikke ha på langt nær så stor effekt på klimagassutslippene fra jordbrukssektoren som kostholdsendring mot mer plantebasert vil ha. Allikevel sier jordbruket at de i avtalen vil «prioritere tiltak med klimavirkning».

Jordbruket og regjeringen har inngått en frivillig intensjonsavtale for klima, hvor jordbruket har satt et mål om å kutte 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021-2030. Klimakur 2030 har regnet på hvor stor effekt flere av de ulike klimatiltakene i jordbruket vil ha:

Fossilfri oppvarming og maskinpark. De fossile utslippene fra oppvarming og drivstoff til landbruksmaskiner regnes inn under energi- og transportsektoren og vil ikke ha direkte påvirkning på landbrukets klimaregnskap.

Biogass. Ifølge Klimakur 2030 vil biogasstiltaket føre til en minimumsreduksjon på 0,253 mill. tonn CO2-ekvivalenter mellom 2021-2030. Kostnaden ligger på over 1500 kr/tonn CO2-ekv.

Gjødsellager og miljøvennlig gjødselspredning. Gjødslingstiltak vil ifølge Klimakur til sammen bidra til en reduksjon på rundt 0,334 millioner tonn CO2-ekvivalenter mellom 2021-2030. I forhold til kostnad per tonn CO2-ekv. ligger alle – unntatt ett – over 1500 kr/tonn CO2.

I Klimakur 2030 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant bønder hvor 15 % oppga at de kunne tenke seg å levere husdyrgjødsel til et gårds- eller naboanlegg for biogass. 14 % oppga at de var positive til å legge om fra husdyrhold eller fôrkorn til matvekster. I jordbruksavtalen for 2020-2021 styrkes tilskudd til biogass med 5 millioner, mens effekten av redusert kjøttproduksjon fortsatt ignoreres. Klimakurs beregninger viser at «kostholdstiltaket» vil kunne bidra med reduksjon på 2,891 millioner tonn CO2-ekvivalenter hvor kostnaden er under 500 kr/tonn.

På tross av dette går regjeringen i jordbruksavtalen med på flere tiltak som styrker produksjonen av kjøtt. Avtalen foreslår å styrke distriktstilskudd for melk- og ammeku, øke tilskudd til utmarksbeite og styrke fraktordningen for slakt og kraftfôr. I tillegg ligger det inne at de skal «styrke grovfôrbasert husdyrproduksjon». Dette er problematisk av flere grunner. Cicero, senter for klimaforskninger understreker:

«Å ikke gjøre noe med antall drøvtyggere i Norge betyr at andre sektorer og andre land må gjøre jobben med å kutte utslipp, både av metan og andre klimagasser.»[1]

Samtidig er det svært problematisk for dyrene i landbruket som over lang tid har vært offer for en økt intensivering og industrialisering. De er blitt avlet på med tanke på effektivitet og produktivitet, noe som gjør at de produserer mye kjøtt og melk, men som også gjør at de er tunge og svært avhengige av energirikt fôr – som kraftfôr. Særlig melkekyr er avhengige av kraftfôr for å melke mye og 50% av fôret de spiser er nettopp kraftfôr. I gjennomsnitt melker ei norsk ku ca. 8000 liter i året,[2] men flere kan melke over 10 000. Mekanisering og teknologisering i landbruket har også gjort at de fleste bruk har melkerobot. Den norske NRF-rasen er 200-300 kg tyngre enn norske urraser, og er som sagt avlet på produktivitet og vekst.[3] Dette gjør at disse kyrne egner seg dårlig på utmarksbeite.

Jordbruksavtalen burde heller satse på en vridning fra husdyrproduksjon til planteproduksjon, og ikke bare økt produksjon av frukt og grønt, sammen med en økt satsing på grovfôrbasert husdyrhold. Da går spinninga opp i vinninga. Norsk kjøttproduksjon vokste 165% mellom 1959 og 2009,[4] og i dag brukes mellom 80-96% av tilskuddene til jordbruket til husdyr.[5] Med klima-, natur- og koronakrise, er det ikke tiden for Norge å satse på husdyr, det burde jordbruksavtalen vise.

Støtt NOAHs arbeid for grønt landbruk,

bli medlem!

Kilder