Ingeborg Walther - Dyrene i landbruket er min hjertesak
Ingeborg Walther blir lagt merke til som en av Norges nye, unge talenter innenfor populærmusikk - kjent for mange gjennom Stjernekamp. Men NOAHs Ark har også lagt merke til at hun er en ekte dyrevenn.
– Er det en sak som engasjerer deg spesielt mye innenfor dyrs rettigheter?
– Jeg tror nok min største hjertesak er dyrene i landbruket. Men jeg er også veldig opptatt av dyr i underholdning – jeg brenner for at dyr ikke skal utnyttes i underholdning. Dokumentaren «Tiger King» åpnet øynene mine mer for dyrene i dyrehager. Selv om ikke alle dyrehager er like ille som i filmen, driver de jo etter samme prinsipp: Dyr blir innestengt for menneskers underholdning. Før har jeg nok tenkt at i Norge er dyrehagene «flinke», og at her er alt bra. Men det er jo ikke bra. Det er ikke bra at vi skal holde løver i bur, for at mennesker skal se på dem og spise is. At de skal leve på så små områder, under så unaturlige forhold, og tilbringe mye av vinteren innendørs – bare for vår underholdning. Dyrehager er jo ikke til for dyrene, de er til for oss mennesker. Dyr hører ikke hjemme i dyrehager.
«Dyrehager er jo ikke til for dyrene, de er til for oss mennesker.»
Jeg husker at da mange av vennene mine skulle på sirkus da jeg var liten, valgte faktisk moren min at vi ikke skulle gå på det. Hun klarte ikke å støtte sirkus med dyr. Da tenkte jeg nok mer som barn flest, at det ville vært gøy å se elefanter. Men nå som voksen er jeg veldig glad for at mamma sa nei til dette, og at jeg ikke har vært med på å støtte sirkus. Jeg tror det er mange som distanserer seg fra å tenke over at dyr har behov, jeg gjorde det selv også. Jeg husker godt at når jeg tenkte på slakt og kjøttindustri, så var det så lett å innbilde seg at dyrene sikkert ikke opplever så mye ved sin eksistens, at det er sånn livet er for dem, og at de ikke kjenner til noe annet. Men det stemmer jo ikke.
– Og nå har du sluttet å spise dyr. Hva var det som gjorde at du ble vegetarianer?
– Jeg gikk fra å spise kjøtt til å ikke gjøre det over natta. Jeg kom over en video av en YouTuber som snakket om hvorfor hun hadde blitt veganer. Hun viste ikke forferdelige videoer av dyr som hadde det vondt eller noe, hun bare snakket om sin opplevelse, og jeg følte at noen brikker falt på plass. Jeg tror jeg hele livet har følt at det var feil å spise dyr, men jeg har ikke visst helt hvorfor det føltes feil. Jeg husker de følelsene jeg hadde da jeg satt i båten med faren min og fisket da jeg var liten, og hvordan jeg syntes det var vondt å se fisken ble drept. Etter at jeg så den videoen så falt ting på plass, og jeg bestemte meg for å spise vegetarmat. Og det har jeg gjort nå siden 2016. Essensen i valget mitt er at jeg ikke vil betale for at dyr skal bli drept for min skyld. Vi ser jo ikke slakteriene, eller alt dyrene gjennomgår før de blir produkter i butikken. Det kjøttet vi ser i butikken er så fjernt fra det som ligger bak. Da jeg gikk på butikken før så tenkte jeg egentlig aldri over hvor den pakka med kjøttdeig kom fra. Mantenker på en måte at «kjøttdeigen kommer fra REMA». Men når jeg først begynte å reflektere over det, begynte jeg å tenke på at dette faktisk kom fra et dyr, et dyr som har levd.
– Hva tenker du om det livet de har levd?
«Det blir naivt å tro på reklamene for Gilde og Prior hvor høner og griser løper rundt ute. Vi vet jo at dyrene ikke lever sånn.»
– Jeg synes virkelig ikke noe om at dyr utnyttes i landbruket. Kunne jeg valgt, så hadde ikke den industrien eksistert i det hele tatt. Jeg har familiemedlemmer som driver gård, men jeg kan ikke støtte det når jeg vet hvordan dyrene har det. Jeg synes ikke noe om at griser må leve hele livene sine på betong, for å dø og bli bacon. Jeg blir lei meg og frustrert over hvordan mange lukker øynene for lidelsene bak kjøttet, og ikke vil ta stilling til hva de støtter ved å kjøpe produktene. Jeg synes det er litt «propagandistisk» med reklamene for kjøttindustrien – de romantiserer hvordan dyrene har det. Det blir naivt å tro på reklamene for Gilde og Prior hvor høner og griser løper rundt ute. Vi vet jo at dyrene ikke lever sånn. Det gjør meg vondt når jeg ser dyretransportene på vei til slakteriet. Det er noe jeg ikke tenkte over før, men når jeg vet hvordan dyrene er pakket sammen på disse bilene, og hvor de skal, så gjør det vondt å tenke på. Industrien er alt for stor, det er masseproduksjon av dyr. I tillegg kastes det så mye kjøtt. Jeg håper man får gjort noe for at færre dyr skal lide og dø for kjøttets skyld.
– Hvordan er din vegetariske jul?
– Før syntes jeg at ribbe luktet godt, det var noe jeg forbandt med jula. Men nå som jeg ikke har spist det på mange år, så er det bare rart. Nå er det lukten av nøttestek, som lukter jul for meg! Mange spør meg «savner du ikke kjøtt?», men, nei, det gjør jeg virkelig ikke. Det finnes så mange gode alternativer, og når det har gått litt tid så glemmer man egentlig hvordan kjøtt smakte. Hos oss er både jeg, søsteren min og moren min vegetarianere. Noen på Instagram spurte meg i fjor «Skal du spise ribbe eller pinnekjøtt i jula?», fordi så mange tenker at det bare er disse to alternativene. Men da svarte jeg at jeg skulle spise vegisterkaker, soyaribbe og nøttestek, og skrev til folk at de kunne si fra om de ville ha oppskrifter. Jeg fikk over 200 meldinger ala «Hei, dette er min første jul som vegetarianer, hva skal jeg spise?» Det var så hyggelig, at så mange også skulle ha kjøttfri jul, og at mange var så nysgjerrige på dette. Jeg synes det er veldig hyggelig å invitere på middag, og vise folk hvor godt vegetarmat kan være. Det å invitere folk på god mat synes jeg er den beste måten å introdusere vegetarmat til folk som ikke kan noe om det, eller ikke har spist så mye av det før. Jeg blir så glad når folk liker vegetarmat, og de fleste gjør jo det!
– Har du merket noen endring i hvor enkelt det er å spise vegetarisk nå, sammenlignet med i 2016?
– Ja, det har vært en helt enorm utviklingen. Den høsten jeg ble vegetarianer var det lite tilgjengelig i butikken, og det var vanskelig å finne gode produkter. Jeg føler spesielt at etter 2019, så har det virkelig tatt seg opp, både i butikkene, og på kiosker, bensinstasjoner og restauranter. For bare noen få år siden hadde du ikke kjangs å finne noe du kunne spise på en bensinstasjon.
– Er det andre måter ditt engasjement for dyrs rettigheter kommer til uttrykk på?
«Jeg ser ingen behov for å bruke eller produsere pels i 2021. Jeg synes også det burde bli forbudt med selfangst.»
– Jeg støtter selvfølgelig ikke bruk av pels. Jeg er veldig glad for at dette har blitt forbudt i Norge nå, og skal avvikles snart. Men jeg synes det burde gått raskere. Jeg ser ingen behov for å bruke eller produsere pels i 2021. Jeg synes også det burde bli forbudt med selfangst. Jeg synes metodene de bruker i fangsten er helt forferdelige, for så unødvendige produkter. Før var det først og fremst pels, men nå har jeg lest at de bruker sel til kosttilskudd og «alternativ medisin» som etterspørres i Kina. Jeg synes det er merkelig at selfangst fortsatt er lov i Norge. Jeg tenker egentlig det samme om hvalfangst. Jeg blir skuffet over at vi ikke har kommet lenger i Norge, og enda ikke har skjønt at vi ikke bør utnytte dyr på denne måten. Vi trenger ikke selskinn eller andre selprodukter, vi trenger ikke hvalkjøtt. Jeg synes ikke dyr skal lide for tradisjon.
– Hva tenker du om måten vi behandler andre ville dyr på?
«Det å skyte et dyr for underholdning er for meg helt fjernt.»
– Jeg kunne aldri selv deltatt på jakt, og skutt et dyr. Det blir veldig feil for meg personlig. Spesielt trofèjakt reagerer jeg på, det er noe det er veldig enkelt å ta avstand fra. Det å skyte et dyr for underholdning er for meg helt fjernt. Jeg følger litt med på debattene om skyting av ulv, men det er vanskelig for oss «vanlige» folk å sette seg helt inn i hva som faktisk skjer. Det ligger mye politikk bak hvordan man behandler ville dyr. Det er for mye her i Norge som går under radaren, og det er nok mange dyr som ikke lever sånn som de burde – enten det er i industrien eller i naturen.
«Jeg tror jeg hele livet har følt at det var feil å spise dyr, men jeg har ikke visst helt hvorfor det føltes feil.»
– Bor du selv sammen med dyr?
– Ja, vi har en katt, som vi adopterte fra Dyrebeskyttelsen i Halden for mange år siden. Vi fikk henne da jeg var 6 år, så nå er hun 14 år. Det var veldig fint å adoptere henne. Jeg synes det å adopterte er en fin måte å skaffe seg dyr på. Vi ville ha en katt som trengte et hjem. Moren til vår katt hadde blitt kastet ut av en bil, i en plastpose, mens hun var gravid med den katten vi har. Så Chanel, katten vår, hadde en vanskelig start på livet, og har alltid vært litt preget av det. Det tok henne tid å bli trygg på oss, men det er jo verdt alt arbeidet! Jeg har tenkt på at vi nå har fått dyrepoliti, og at det er veldig viktig at det kommer skikkelig på plass overalt. Hadde vi hatt dyrepoliti da dette hendte, kunne man kanskje straffet den personen som dumpet moren til katten vår. Jeg ønsker meg også veldig en hund når jeg blir eldre og har tid til å ta vare på en. I mellomtiden går jeg tur med hunden til manageren min, Alba.
Om Ingeborg Walther
- Mottok Norsk kulturskoleråds Drømmestipend som 13-åring.
- Er sanger og artist og har blant annet vært deltaker i The Voice, Beat for Beat og Stjernekamp.
- Har medvirket i flere musikaler, blant annet som den kvinnelige hovedrollen i Alexander Rybaks musikal «Trolle».
- Opptrådte på NRKs «Kvelden før kvelden» i 2020.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i og magasinet NOAHs Ark #3/2021.
NOAH jobber hardt for å stoppe lidelsene for dyrene i landbruket,
MEN VI TRENGER DIN HJELP.